Omtrent halvparten av lærere har endret vurderingspraksis etter inntoget av kunstig intelligens. Hvorfor ser vi oss nødt til å tilpasse oss elevers bruk av KI?
Nils har fått sin første jobb på en ungdomsskole etter lærerstudiene. Han sitter nå å retter deres første fagtekst i samfunnsfag. I den første oppgaven han skal rette har Jørgen i 8.klasse brukt ord som: byråkrati, subsidiaritetsprinsippet og inflasjon. Nils vet at Jørgen er en svak elev som så vidt produserer noe som helst i timen. Teksten han har levert hadde stått seg godt på videregående. Språket og bruken av fagbegreper er langt over nivået en kan forvente av en 8.klassing. Hvordan kan dette ha skjedd? Nils hadde jo gått rundt i klasserommet mens elevene skrev teksten på iPaden.
Hvordan KI endrer vurderingsformer
Mange er bekymret for at vurderingssystemet er i fare når lærerne ikke kan vite om elevene faktisk har skrevet det som vurderes. Karakterer er ikke skolens primære produkt, det er læring og dannelse for elevene som er skolens hovedmål. Dersom læring og dannelse blir motvirket av kunstig intelligens, er karaktersystemet i fare for å bli fånyttes. Kunstig intelligens er en reell trussel for dagens vurderingsformer i det eksisterende skolesystemet. Dermed står lærere overfor problemer med tanke på validiteten til vurderingsformene man bruker på elever. I framtiden vil det kreve mer fra lærere i arbeidet med vurderingsformer som kan øke validiteten.
Utfordringer og fordeler
Som en konsekvens av inntoget til kunstig intelligens i skolen opplever flere lærere utfordringer knyttet til de tradisjonelle vurderingsformene. Sentrale vurderingsformer som innleveringer, skriveoppgaver og hjemmearbeid står nå i fare for å være verdiløse vurderingsformer. Den store utfordringen er knyttet til at elever ikke lenger selv produserer tekster de leverer inn, men får ulike språkmodeller som er basert på kunstig intelligens til å skrive tekstene for dem. Dette fører primært til at elevenes læringsprosess blir betydelig redusert, og at vurderingen skjer på falske premisser. Det vil også, i mange tilfeller, være vanskelig for læreren å avdekke hvorvidt det er brukt kunstig intelligens i oppgaver. Denne problematikken har ført til at 6/10 lærere har endret vurderingspraksisen sin. Er det slik at mange av de tradisjonelle vurderingsformene nå står for fall?
Kunstig intelligens har etablert seg i skolen og i elevenes hverdag, så å neglisjere det helt vil være svært vanskelig, og trolig lite hensiktsmessig. Det vil bli viktig å bruke det som en ressurs fremfor å fordømme det. KI kan brukes effektivt i læringsprosessen gitt at man bruker det på en hensiktsmessig måte i en pedagogisk kontekst. Det kan brukes som en læringspartner gjennom samhandling. Verktøyet kan både svare på- og initiere spørsmål, som kan få elevene til å reflektere. Det kan også benyttes til vurdering av egne tekster og videreutvikle eget arbeid.
Til tross for at KI kan fungere som ressurs, er det fortsatt store utfordringer knyttet til vurdering. Halvparten av lærerene har oppgitt at de har opplevd juks som en følge av KI. For å redusere misbruken av KI, vil det være helt sentralt å variere både læringsformer og vurderingsformer. Ved å variere vurderingsformene gir man elevene muligheter til å vise ulike former for kompetanse, samtidig som det vil bli vanskeligere å utelukkende levere noe som er KI-generert. Variasjon legger også til rette for dybdelæring, som er sentralt i skolen.