Kunstig intelligens (KI) endrer både samfunnet og skolen. For lærere og elever åpner KI opp for nye muligheter til læring, men den skaper også utfordringer knyttet til kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og lærerens profesjonelle ansvar. Hvordan bør vi som lærere forholde oss til KI i skolen?
KI som en ny aktør i klasserommet
Kunstig intelligens er allerede blitt en del av elevers hverdag, enten gjennom chat-roboter eller sosiale medier som bruker algoritmer til å tilpasse innhold. Holmes et al. (2022) peker på at KI har potensial til å tilrettelegge læring mer individuelt enn før, ved å gi elever tilpassede oppgaver, umiddelbar tilbakemelding og støtte i eget tempo. Dette kan styrke mestringsfølelse og motivasjon, og dermed bidra til bedre læring.
Samtidig reiser dette spørsmålet om lærerens rolle. Sørhaug (2025) understreker hvordan samskriving og samarbeid i skolen utvikler både faglig og sosial kompetanse. Dersom elever vender seg direkte til KI for svar, kan man risikere å miste nettopp de kollektive læringsprosessene som er avgjørende for fellesskap. Læreren må derfor balansere bruken av KI, slik at teknologien supplerer, ikke erstatter, samhandling mellom mennesker.
Kritisk tenkning i møte med KI
Et sentralt spørsmål er hvordan KI påvirker elevenes kritiske tenkning. Ryen og Sandvik (2022) fremhever nyheter som en inngang til å utvikle kritiske ferdigheter hos elever. Når KI nå brukes til å produsere tekster, bilder og videoer, stilles det nye krav til å kunne vurdere kilder og skille mellom ekte og kunstig generert innhold.
Kalsnes (2019) viser hvordan falske nyheter lett sprer seg gjennom digitale kanaler, og KI kan forsterke dette ved å generere overbevisende, uriktige fortellinger. Elever som ukritisk stoler på KI, kan bli mer sårbare for feilinformasjon. Samtidig kan læreren bruke slike eksempler i undervisningen: Å analysere KI-genererte tekster eller bilder kan bli en inngangsport til å utvikle elevenes evne til kildekritikk.
Digitalt medborgerskap og demokratisk ansvar
Bergsjø (2022) kobler digitalt medborgerskap til evnen til å delta ansvarlig og reflektert i et digitalt samfunn. Dette innebærer både å kunne produsere, dele og vurdere informasjon på en etisk måte. I møte med KI må elever lære hvordan teknologien fungerer, hvilke begrensninger den har, og hvordan den kan brukes uten å undergrave demokratisk deltakelse.
Hvis elever lærer å bruke KI kun som snarvei til raskt innhold, kan det svekke både deres faglige forståelse og samfunnsengasjement. Lærerens ansvar blir derfor å utvikle elevenes digitale dømmekraft, slik at de ser KI som et verktøy – ikke som en sannhetsleverandør.
Muligheter: Støtte til læring og inkludering
Selv om utfordringene er store, finnes det også klare muligheter. KI kan bidra til mer inkluderende opplæring. Holmes et al. (2022) peker på hvordan adaptive systemer kan støtte elever med lese- og skrivevansker, eller tilpasse tempo og innhold etter behov. Dette gjør at elever som tidligere har slitt med å følge klassen, kan få en mer tilpasset undervisning.
KI kan også bidra til språklig inkludering. I klasserom der det er mange minoritetsspråklige elever, kan oversettelsesverktøy eller språkstøtte gi rask hjelp i faglige diskusjoner. Dermed kan elevene delta mer aktivt i klassen, og de får muligheten til å utvikle både språkferdigheter og faglig trygghet.
Videre kan KI være en støtte i læreres planlegging og vurderingsarbeid. Sørhaug (2025) diskuterer hvordan digitale verktøy kan strukturere undervisningsopplegg. I forlengelsen kan KI hjelpe læreren med å gi utkast til kriteriebaserte tilbakemeldinger, oppsummeringer av elevers tekster eller forslag til differensierte oppgaver. Dette kan frigjøre tid som læreren i stedet kan bruke på relasjonelt arbeid, elevsamtaler og oppfølging – det som ikke kan erstattes av teknologi.
Utfordringer: Risiko for passivitet og svekket danning
På den andre siden er det en reell fare for at KI kan svekke elevenes selvstendige læringsprosesser. Dersom elevene delegerer oppgaver til en chatbot, mister de erfaringen med å streve, reflektere og samarbeide om å finne løsninger. Holmes et al. (2022) advarer mot at læring kan reduseres til effektiv informasjonslevering i stedet for utvikling av dypere forståelse.
Sørhaug (2025) fremhever viktigheten av samskriving som en måte å utvikle demokratisk kompetanse. KI kan her bli en trussel dersom den brukes til å generere forslag som elevene bare limer inn uten refleksjon. Da forsvinner dialogen og forhandlingen som normalt skjer i skriveprosesser. Læring blir redusert til et individuelt og teknologisk møte i stedet for en kollektiv prosess.
I tillegg kan overdreven bruk av KI bidra til passivitet. Dersom elever alltid har tilgang til raske svar, kan motivasjonen for å lete i lærebøker, stille spørsmål eller drøfte med medelever svekkes. over tid kan dette hemme evnen til utholdenhet og dybdelæring. Vi kan sammenligne dette med å bruke kalkulator i matematikk: nyttig som støtte, men problematisk dersom eleven aldri lærer å forstå regneprosessen bak.
Konklusjon
Kunstig intelligens representerer både store muligheter og betydelige utfordringer i skolen. Den kan bidra til inkludering, tilpasset opplæring og støtte i vurderingsarbeid, men den kan også true elevers kritisk tenkning, fellesskap og demokratiske kompetanse dersom den brukes ukritisk.
Mulighetene ligger særlig i hvordan KI kan hjelpe elever som er tidligere har møtt barrierer: språk, lese- og skrivevansker eller behov for differensiering. Den kan frigjøre tid for lærere og styrke elevenes motivasjon når den brukes som en veileder snarere enn en svarmaskin. Et konkret eksempel er å bruke KI til å foreslå alternative oppgaver i samfunnsfag basert på elevers interesser, eller til å gi støtte for elever som trenger språklig tilrettelegging i samfunnsfag.
Samtidig er utfordringene like tydelige. Hvis elever vender seg til KI for å få ferdige tekster eller oppgaver, mister de erfaringer som danner grunnlaget for læring: utholdenhet, samarbeid, kritisk vurdering og refleksjon. Etikken er også viktig: KI-generert innhold kan være feil, skjevt eller bygge på utilgjengelige kilder. Dermed kan ukritisk bruk bidra til feilinformasjon og svekket demokratisk forståelse (Kalsnes, 2019).
Lærerens profesjonelle ansvar blir dermed å balansere bruken av KI. Det handler om å etablere didaktiske rammer der elevene får prøve KI i kontrollerte former, men også jobbe uten teknologien. For eksempel kan læreren la elevene bruke KI til idémyldring, men deretter kreve at selve teksten skrives manuelt i grupper. På denne måten kombineres teknologisk støtte med menneskelig refleksjon.
Litteraturliste
Bergsjø, L. (2022). Digitalt medborgerskap. Universitetsforlaget.
Holmes, W., Porayska-Pomsta, K., & Holstein, K. (2022). Artificial intelligence and education. Routledge.
Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter. Cappelen Damm Akademisk.
Ryen, E., & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. Cappelen Damm Akademisk.
Sørhaug, T. (2025). Samskriving i skolen. Gyldendal.