Hvem har skrevet teksten: eleven eller roboten? I dagens klasserom deler læreren rollen sin med kunstig intelligens (KI), en døgntilgjengelig veileder som hjelper med spørsmål og oppgaver på et øyeblikk. Denne utviklingen har særlig stor betydning for flerspråklige elever. Hvordan kan teknologien styrke minoritetsspråklige elevers læring, og hvilke hindringer bør lærere være oppmerksomme på?
Hvordan kan KI støtte læring?
Elever som ikke har norsk som førstespråk, møter ofte mange ord og fagbegreper de ikke forstår. KI kan derfor brukes som oversettelsesverktøy og støtte fagforståelsen, ved å gi både oversettelser og eksempler på bruk på norsk og morsmålet. På denne måten kan elevene lettere følge undervisningen og delta aktivt. Dette sparer tid og gjør det enklere å forstå fagstoffet.
Videre kan KI fungere som skrivestillas (Sørhaug, 2025). «Stillasbygging vil seie å hjelpe ved å gi eleven tilgang til ressursar som støttar eleven i den vidare utviklinga, mot sitt neste nivå. (…). Bruk av modelltekstar og skriverammer er eksempel på skrivestillas som er mykje brukte i skolen» (s.54). Fordi KI gir raske tilbakemeldinger som hjelper elevene å forbedre teksten fortløpende, kan den gi verdifull støtte under skrivearbeidet. For at KI skal fungere som et stillas, må læreren sørge for å fjerne støtten etter hvert som elevene blir mer selvstendige, slik at de ikke utvikler avhengighet av verktøyet.
KI kan fungere som stillasbygger når oppgaveteksten virker vanskelig å forstå. Den kan hjelpe eleven med å dele opp oppgaven, forklare steg for steg, og foreslå disposisjon og setningsstartere. Samtidig kan prateroboter fort gi for mye støtte i skriveprosessen, og dermed ta på seg en rolle som kan være kontraproduktiv for god skriveutvikling (Sørhaug, 2025). For at KI skal bli et læringsfremmende verktøy, trenger læreren kunnskap om hvordan den brukes i skriveopplæringen, slik at andre metoder kan velges når de er like gode eller bedre (s.52).
KI kan også brukes til språkvask, slik at elevene får hjelp til å bygge riktige setninger. Mange minoritetsspråklige elever har svakt utviklet norsk språk, og da kan det være nyttig å skrive setningen eller avsnittet i KI og få hjelp til å omformulere den. De kan også få tilbakemeldinger på om teksten er grammatisk korrekt, om oppgaven er besvart og hvordan teksten kan forbedres.
Hvordan kan KI i læringsprosessen hindre elevenes evne til å tenke kritisk?
De fleste prateroboter er konstruert for å opptre høflig og imøtekommende, og har en tendens til å følge elevens forespørsler uten å stille kritiske spørsmål eller utfordre innholdet, slik en erfaren medskribent eller lærer normalt ville ha gjort (Sørhaug, 2020, s.57). Det virker derfor nødvendig at elever som bruker KI, har tilstrekkelig utviklet kritisk og etisk vurderingsevne. KI blir ofte framstilt som en ressurs i skolen, men Holmes et al. (2022, s. 6-7) peker på flere utfordringer knyttet til hvordan teknologien kan hindre læring. Tekster generert av KI kan inneholde feil, være uklart formulert eller ha diskriminerende innhold, og det finnes alltid en risiko for at de påvirker elevenes meninger (Sørhaug, 2025, s. 51). I tillegg kan manglende språkforståelse og ofte begrenset digital kompetanse føre til misforståelser og gjøre det lett å stole på alt KI skriver uten å vurdere det kritisk. En bekymring er at elever kan bli for avhengige av KI og med det miste muligheten til å utvikle selvstendig og kritisk tenkning. For flerspråklige elever kan KI gjøre læringsarbeidet enklere på kort sikt, men vanskeligere på lang sikt. Når KI brukes til å oversette tekster eller skrive ferdige svar, kan det hindre elevenes egne språkutvikling (Holmes et al., 2022, s. 7).
Holmes et al. (2022, s. 6) advarer mot at KI «er kritisert for å undergrave elevenes selvstendighet». Dette peker på at teknologien kan gjøre elever mer passive og mindre ansvarlige for egen læring. For flerspråklige elever, som trenger mye øvelse i både språk og refleksjon, kan bruken av KI være en blindvei. Med andre ord, teknologien løser oppgaven raskt, men eleven mister viktige læringsprosesser underveis.
Et annet problem er at vi ennå ikke vet hva KI faktisk gjør med elevenes tenkning. Holmes et al. (2022, s. 6-7) skriver: «Hva er den kognitive virkningen på elever, særlig på barn i utvikling? Vi vet det rett og slett ikke ennå». Det betyr at lærere må være ekstra forsiktige med hvordan KI tas i bruk, spesielt i samfunnsfag der kritisk tenkning er en kjerneferdighet (Utdanningsdirektoratet, 2019). Når flerspråklige elever godtar svar fra KI uten å være kritisk, mister de muligheten til å trene opp evnen til å analysere og reflektere. Holmes et al. (2022, s. 3) peker på at utdanning skal bygge selvstendighet. Derfor kan KI være en hindring hvis den ikke brukes til å fremme elevenes egen stemme og kritiske tenkning.
KI og demokratisk dannelse
Barn og unge i dag vil trenge å bli medborgere både i den fysiske og i den digitale verdenen (Bergsjø, 2022, s. 136). Digitalisering av dagens samfunn har gitt nye muligheter til demokratisk deltakelse, men byr også på nye utfordringer. Disse mulighetene og utfordringene angår i høyeste grad barn og unge, men også flerspråklige elever, som i økende grad oftere bruker digitale medier enn tidligere. Dette henger sammen med digitalt medborgerskap, slik Bergsjø beskriver (Bergsjø, 2022, s. 136-137). Et digitalt medborgerskap innebærer å ha evnen til å delta ansvarlig, etisk og reflektert i det digitale samfunnet (Bergsjø, 2022, s. 137). Siden KI blir mer og mer sentralt og i økende grad preger sosiale medier, informasjonstilgang og offentlig debatt, må medborgere forstå hvordan algoritmer påvirker hva de ser, tror og deler (Bergsjø, 2022, s. 141). Bergsjø (2022, s. 138) fremhever betydningen av digital dømmekraft og bevissthet om hvordan digitale systemer åpner og begrenser vår demokratiske deltakelse i samfunnet. For flerspråklige elever kan det derfor være vanskelig å forstå og delta i samfunnsdiskusjoner som såkalte digitale medborgere, da de ofte vil møte på utfordringer rundt forskjellig informasjon, oppgaver eller debatter som kun er på norsk.
Medias samfunnsrolle, slik Schwebs (2020) drøfter, er i denne sammenhengen om KI i skolen også avgjørende. Ifølge Schwebs (2020) fungerer medier som informasjonsformidlere, samfunnsdebattanter og kontrollører av makt, og når dagens KI brukes til å produsere, spre og tilpasse medieinnhold, utfordres denne rollen. Schwebs (2020) viser til hvordan mediene har en demokratisk funksjon ved å legge til rette for fremstilling av debatt og meninger, men med KI og automatiserte nyhetsstrømmer kan denne funksjonen bli svekket dersom det ikke brukes med kritisk og etisk bevissthet. Schwebs (2020) fremhever at KI-generert innhold og «fake news» kan undergrave tilliten til mediene og dermed påvirke demokratiet. Det er derfor spesielt viktig som lærere å legge til rette for god opplæring og øving i digital kompetanse for NOA-elever da det er tenkelig at de bruker KI som språkverktøy.
Litteraturliste
Bergsjø, O.L. (2022). Digitalt medborgerskap. I Håvard Friis Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap: demokrati i lærerutdanningen (s. 135–154). Universitetsforlaget.
Holmes, W., Porayska-Pomsta, K., & Holstein, K. (2022). Artificial intelligence and education: Post-conference summary. Council of Europe.
Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I T. Schwebs, B. Ytre-Arne, & H. Østbye, Media i samfunnet (8. utgåva, s. 291–331). Samlaget.
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen – med og utan kunstig intelligens. Samlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2019). Fagrelevans og sentrale verdiar (SAF01-04). Utdanningsdirektoratet. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/saf01-04/om-faget/fagets-relevans-og-verdier