Kunstig intelligens har de siste årene snudd opp ned på hvordan læring foregår i klasserommene. Spørsmålet er allikevel, kan KI virkelig styrke læring, eller risikere vi å miste det menneskelige i møte med maskinene? I denne teksten vil vi se på hvordan KI kan støtte og hindre læring, og hvordan utfordringer og muligheter vi møter med den nye teknologien i utdanningsløpet.
Hva er kunstig intelligens?
Kunstig intelligens handler om evnen en maskin har til rasjonell oppgaveløsning (Bøhn, 2022, som sitert i Sørhaug, 2025, s. 47). I skolesammenheng er teksttjenesten/språkroboten ChatGPT mye brukt. Sørhaug (2025, s. 47) beskriver at programvaren er basert på store språkmodeller som inneholder datasett som består av uendelige ordkombinasjoner og tekster, hvor programvaren kjenner igjen matematiske mønstre og skaper svar utfra sannsynlighet.
Utfordringer med KI i utdanningen
I 2022 avholdte Europarådets utdanningsavdeling en konferanse om kunstig intelligens. Ved denne konferansen presenterte de rapporten Artificial Intelligence and Education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law (Holmes et al., 2022). Målene for konferansen var blant annet å dele foreløpige funn om KI og utdanning, og diskutere hvordan KI kan brukes i utdanning, med fokus menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. Informatikkdoktor Dagmar Monett la frem at KI ikke er det samme som intelligens og at maskinene er enkle regelbaserte systemer (Holmes et al., 2022, s. 2). Forsker Ben Williamson advarer mot overvåkning og diskriminering og etterlyser klarere språk, mer åpenhet og etiske reguleringer (Holmes et al., 2022, s. 2). Europarådet mener at lærere må styrkes og ikke overveldes, og trenger digital kompetanse før KI tas i bruk i undervisningen.
En problemstilling som kommer frem er hva KI gjør med barns kognitive utvikling (Holmes et al., 2022, s. 6). Det ble lagt frem tre hypotetiske eksempler på utfordringer: en 11-åring som trodde chatbotten var en virkelig klassekamerat, en 16-åring som ikke fikk forklaring på karakter ved tilbakemelding fra KI, og en 13-åring som ikke hadde tilstrekkelig digital tilgang hjemme i forhold til andre klassekamerater (Holmes et al., 2022, s. 8). Noen andre utfordringer som ble framlagt var: personvern, diskriminering, plagiat, miljø, lærerens rolle og språk (engelsk blir favorisert) (Holmes et al., 2022, s. 9). I tillegg til tap av personlig kontakt mellom lærere og elever, med maskiner som tar over beslutninger. En siste bekymring var at KI er avhengighetsskapende, og kan undergrave elevenes selvstendighet og evne til kritisk tenkning (Holmes et al., 2022, s. 9).
I boken Samskriving i skolen (Sørhaug, 2025) blir det beskrevet flere utfordringer med bruk av KI i skolen som kan hindre læring. Sørhaug beskriver at KI kan være en trussel for selvstendig læring, danning og ferdighetsutvikling. Blant annet kan dette komme i form av juks og plagiat (Sørhaug, 2025, s. 11). Han beskriver videre at tjenester som ChatGPT kan være kontraproduktivt da det kan gi for mye støtte i skriveopplæringa, og hemme kreativitet (Sørhaug, 2025, s. 52). Sørhaug (2025, s. 46-47) forklarer videre at det er vanskelig for læreren å observere skriveprosessen, og at et skjermbasert miljø skaper individualisering og er utfordrende for fellesskapet. KI-genererte tekster kan også være feilaktige, mangelfulle, manipulerende og/eller diskriminerende. Fremstillingen av minoriteter og urfolk er ofte stereotypiske. Sørhaug (2025, s. 70) beskriver at land med lavere BNP ofte fremstilles på mindre attraktive måter. I tillegg er ikke tjenesten godt nok trent på bl.a. det norske skriftspråket i forhold til engelsk (Sørhaug, 2025, s. 57). Det kan også oppstå etiske dilemmaer, eksempelvis at programmene bruker mye ressurser i et klimaperspektiv, og med tanke på opphavsrett, slik som å krenke elever eller andre med å laste opp tekster (Sørhaug, 2025, s. 51-52).
Muligheter ved bruk av KI i utdanningen
Under Europarådets konferansen om kunstig intelligens ble det også lagt frem flere muligheter ved bruk av KI i klasserommet. Kunstig intelligens fremstilles som et verktøy for å styrke demokrati og digitalt medborgerskap (Holmes et al., 2022, s. 4). Det kan være nyttig ved mangel på lærere og øke tilgjengelighet og rettferdighet ved læringsstøtte. Maskinene kan også være nyttig ved formativ vurdering til å identifisere vanlige feil. KI kan også være en støtte for elever med funksjonsnedsettelser eller læringsvansker. Til slutt er det verdt å nevne at KI kan hjelpe elevene til å stille spørsmål som fremmer avansert kunnskap (Holmes et al., 2022, s. 9).
Sørhaug (2025) beskriver også flere muligheter med KI i utdanningen, som kan støtte læring. Et hovedpoeng er tilgjengelighet. Elever kan benytte seg av for eksempel ChatGPT når læreren ikke strekker til, og gi raske tilbakemeldinger (Sørhaug, 2025, s. 54). Forskning viser at praterobotene kan være like gode som erfarne lærere til å gi formativ respons (Sørhaug, 2025, s. 53). Sørhaug (2025, s. 56) beskriver at det kan være fint å bruke KI i startfasen av en skriveprosess og kan gi støtte til bl.a. idemyldring, gi tilbakemeldinger på utkast, korrigere språkfeil mm. Det er allikevel viktig å kunne bruke programvaren riktig, og skrive gode ledetekster (prompts) for å få svar av kvalitet. Sørhaug nevner flere viktige tips til hvordan man skal lykkes med dette, bl.a. god presisering, være kildekritisk, gi prateroboten kontekst og ikke minst, prøve igjen og igjen til resultatet blir bra (Sørhaug, 2025, s. 65). Istedenfor å spørre om svaret, kan man heller be roboten forklare, hjelpe eller støtte, for å få en mer pedagogisk tilnærming (Sørhaug, 2025, s. 60).
Sørhaug nevner bl.a. CC Tenkemotoren som tar utgangspunkt i KI i Randabergskolen, hvor man finner forskjellige prateroboter til elever og lærere, som kan fungere som modelleringshjelp, skrivestøtte og skrivepartner. CC Tenkemotorens roboter er både didaktisk og pedagogisk innstilt (Sørhaug, 2025, s. 51). Vi finner for eksempel Sokrates-roboten som stiller undrende spørsmål tilbake til elevene, prateroboter som lærer deg engelsk grammatikk, og roboter som er forhåndsinnstilt slik at du kan prate med mennesker som kommer fra en annen tid eller har annet opphav (Nøsen, u.å.). Sørhaug (2025, s. 55) beskriver også andre programmer som har elementer av KI, slik som Lingdys, hvor elever med dysleksi eller lese- og skrivevansker kan få god støtte i opplæringen.
Referanseliste
Holmes, W., Persson, J., Chounta, I. A., Wasson, B & Dimitrova V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. 1–23. Council of Europe Publishing. Strasbourg. https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary/1680aae327
Nøsen, O. (u.å). CC Tenkemotoren. https://cc.tenkemotoren.no/
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen: med og utan kunstig intelligens. Det Norske Samlaget. Oslo.