Kunstig intelligens er i ferd med å endre både skolen og samfunnet, og dette kan gjøre det utfordrende for lærerne å sikre at elevene utvikler evnen til kritisk tenkning. Selv om KI på den ene siden kan fungere som et hinder for elevenes læring, kan det på den andre siden også være en støtte ved bevisst bruk. Dette stiller høye krav til læreren, som må planlegge, organisere og følge opp bruken av KI slik at teknologien fremmer læring og utvikling av kritisk tenkning.
Læreplanen i samfunnsfag (Utdanningsdirektoratet, 2020) slår fast at faget er sentralt for at elevene skal bli kristisk tenkende medborgere. Samtidig er kunstig intelligens (KI) i ferd med å endre både skolen og samfunnet på en måte som kan gjøre dette svært utfordrende. Utviklingen påvirker særlig dagens unge, som integrerer ny teknologi i livet sitt og møter den nærmest med automatisk aksept, på et annet nivå enn voksne (Richardson & Milovidov, 2022, s. 5). Et av hjelpemidlene elever ofte bruker er ChatGPT, en praterobot bygget opp av millioner av tekster, som er opptrent til å generere tekst og løse komplekse oppgaver (Sørhaug, 2025, s. 10). Dette reiser viktige spørsmål om hvordan skolen kan sikre at elevene blir kritisk tenkende medborgere, og hvordan KI kan brukes som en støtte i dette arbeidet snarere enn et hinder.
Kritisk tenkning i læreplanen
Læreplanverket fra 2020 vektlegger elevenes evne til refleksjon og kristisk tenkning i større grad enn tidligere (Jegstad, Andersson-Bakken & Bjørkvold, 2022, s. 9). Kritisk tenkning innebærer en tilnærming til vedtatte sannheter og antakelser som er aktivt vurderende (Ferrer, et al., 2019, sitert i Jøsok & Svanes, 2022, s. 13). Elever som er kritisk tenkende møter verden med et reflektert blikk og tilegner seg ny kunnskap aktivt, vurderer ulike kilder og avsendere, ser saker fra ulike sider og lytter til andre før de gjør seg opp en egen mening som de kan argumentere for (Jøsok & Svanes, 2022, s. 16).
Kritisk tenkning er en del av kompetansebegrepet i læreplanen og nevnes i overordnet del og i fagene, og samfunnsfag er faget hvor kritisk tenkning er mest fremtredende (Reffhaug, Jegstad & Andersson-Bakken, 2022, s. 17-18). Selv om ingen av kompetansemålene i samfunnsfag nevner kritisk tenkning direkte, legges det indirekte opp til det (Reffhaug, Jegstad & Andersson-Bakken, 2022, s. 19). Det er altså et sentralt mål for opplæringen generelt, og for blant annet samfunnsfaget spesielt, at elevene skal utvikle en evne til kritisk tenkning, men her kan KI fungere enten som et hinder eller som en støtte, og i det følgende reflekteres det rundt nettopp dette.
KI som hinder og støtte i elevers læring
Når elever i samfunnsfag skal utvikle en evne til kritisk tenkning som innebærer å forstå sammenhenger, se ting fra ulike perspektiver, finne ulike løsninger og kunne argumentere for en sak (Lim, 2015, sitert i Jøsok, Jegstad, Aksland & Reffhaug, 2022, s. 20), kan kunstig intelligens være et hinder dersom det brukes som en snarvei.
En av de største utfordringene med KI er knyttet til juks og plagiat. Dersom elever gir oppgaver videre til prateroboter får de ikke øvingen de trenger for å lære og det kan hindre selvstendig tenkning (Sørhaug, 2025, s. 11). Sørhaug understreker forskere sin bekymring rundt at praterobotter gir nye muligheter for juks i skolen, dette ved at elevene lar KI løse oppgaver for seg, men leverer dette som eget arbeid (Sørhaug, 2025, s. 51). Prateroboter kan tilby så omfattende støtte at de i noen tilfeller er læringshemmende. Særlig i tilfeller der elever lar prateroboten utføre arbeid for dem og bare kopierer det den genererer (Sørhaug, 2025, s. 57).
I tillegg stiller tilgangen til prateroboter krav til elevens selvregulering og evne til å be om læringsfremmende støtte og vurdere hvor grensen går før en får så mye hjelp at man ikke lærer av det (Sørhaug, 2025, s. 57). Elevene har behov for å være kritisk tenkende før de begynner å bruke programmene (Sørhaug, 2025, s. 52).
“Å nyttiggjere seg av denne teknologien [KI] på læringsfremmande måtar dreier seg om å bruke KI til å utvikle eksisterande ferdigheiter og kunnskap, og ikkje som erstatning.” (Sørhaug, 2025, s. 11). En av mulighetene som ligger i KI er at det åpner for samskriving med datamaskiner, ikke bare elever og lærere, noe som kan fremme læring gjennom tekstmodellering, tilbakemeldinger og revisjonsarbeid (Sørhaug, 2025, s. 10-11). Selv om samfunnsfag er et muntlig fag, er skriving en av de grunnleggende ferdighetene i faget og KI kan fungere som stillasbygger ved å gi elevene skriverammer og modelltekster som kan brukes for å forbedre eget arbeid (Sørhaug, 2025, s. 54).
Som tidligere nevnt er det ofte nødvendig at elevene allerede har utviklet en kritisk sans før de bruker prateroboter i skolearbeid (Sørhaug, 2025, s. 52), likevel kan KI også bidra til å utvikle elevenes kritiske tenkning dersom det brukes bevisst. KI kan blant annet være nyttig for å teste ut argumenter og gi motargumenter (Sørhaug, 2025, s. 56), noe som kan bidra til at elevene ser saker fra ulike sider og gjør seg opp sin egen begrunnede mening, som igjen er en viktig del av å være kritisk tenkende. I tillegg kan KI greie ut om temaer, idémyldre og gi faglige tilbakemeldinger (Sørhaug, 2025, s. 56). Dette gir elevene mulighet til å være aktivt vurderende og oppdage faktafeil, logiske brister og mangel på kilder, så lenge KI brukes som samtalepartner og ikke en fasit, og KI kan dermed støtte utviklingen av kritisk tenkning.
Lærerens profesjonelle ansvar i møte med KI
Når elever bruker KI blir lærerens rolle å planlegge, organisere og følge opp bruken av KI (Sørhaug, 2025, s. 69). For at arbeidet skal være læringsfremmende, må læreren veilede aktivt og foreslå instruksjonsstekster som elevene skal sende til KI. Det er avgjørende å bruke ord som “hjelpe”, “forklare” og “foreslå” for å sørge for at KI støtter læring og blir gitt riktig rolle (Sørhaug, 2025, s. 60). Slik kan KI brukes som støtte i læringsprosesser i samfunnsfag, så lenge det er det elevene ber om.
Samfunnsfaget skal bidra til at elever blir kritisk tenkende medborgere, og kunstig intelligens kan utfordre dette dersom teknologien brukes som en snarvei, men den kan også støtte læringsprosesser når den anvendes bevisst. Lærerens profesjonelle ansvar blir dermed avgjørende gjennom planlegging, organisering og veiledning kan KI bidra til å utvikle elevenes tenkning fremfor å erstatte den.
Litteratur
Jegestad, K. M., Andersson-Bakken, E. & Bjørkvold, T. (2022). Innledning. I K. M. Jegstad, E. Andersson-Bakken & T. Bjørkvold (Red.), Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis (s. 9-12). OsloMet – storbyuniversitetet. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/773/684
Jøsok, E., Jegstad, K. M., Aksland, C. & Reffhaug M. B.A. (2022) Kritisk tenkning i ulike fag. I K. M. Jegstad, E. Andersson-Bakken & T. Bjørkvold (Red.), Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis (s. 9-12). OsloMet – storbyuniversitetet. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/773/684
Jøsok, E. & Svanes, I. K. (2022). Hva er kritisk tenking? Innledning. I K. M. Jegstad, E. Andersson-Bakken & T. Bjørkvold (Red.), Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis (s. 13-16). OsloMet – storbyuniversitetet. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/773/684
Reffhaug, M. B.A., Jegstad, K. M. & Andersson-Bakken, E. (2022). Kritisk tenkning i
læreplanen. I K. M. Jegstad, E. Andersson-Bakken & T. Bjørkvold (Red.), Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis (s. 17-19). OsloMet – storbyuniversitetet. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/773/684
Richardson, J. & Milovidov, E. (2022). Digital citizenship education handbook. Council of Europe Publishing. https://rm.coe.int/prems-003222-gbr-2511-handbook-for-schools-16×24-2022-web-bat-1-/1680a67cab
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen – med og utan kunstig intelligens. Samlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i samfunnsfag (SAF01-04). https://www.udir.no/lk20/saf01-04