Siden lanseringen av offentlig bruk av Chat-GPT-3,5 i november 2022 har kunstig intelligens blitt hverdagsteknologi (Sørhaug, 2025). Inntoget av kunstig intelligens har ført til flere store endringer i samfunnet og har derfor også påvirket dagens skole. Følgende tekst vil ta for seg hvilke muligheter og utfordringer kunstig intelligens fører med seg. I tillegg blir kunstig intelligens drøftet oppimot kjerneverdien kritisk tenking.
Muligheter og utfordringer med bruk av KI
Kunstig intelligens, også kalt KI, er et relativt nytt og ukjent fenomen som man nå må forholde seg til i hverdagen som lærer. Regjeringen (2020) definerer KI slik: «Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål.». I dag har både barn og voksne tilgang til en rekke ulike KI modeller. Det er derfor viktig med kjennskap til KI for å kunne utnytte mulighetene som ligger i det, samtidig som en må ha oversikt over utfordringene (Regjeringen, 2020).
Ifølge Utdanningsdirektoratet (2024) møter elever KI i hverdagen. Det er blant annet gjennom sosiale medier, KI-generert innhold på nett eller som et arbeidsverktøy. Framtidens jobber har og vil bli endret på grunn av KI sitt inntog (Utdanningsdirektoratet, 2024). Holmes (2022) argumenterer for at ikke alle er nødt til å være eksperter på KI, men at man nå forstår nok av det slik at man ikke blir utnyttet av det.
I konferanserapporten til Holmes (2022) blir det skissert flere eksempler på hvordan KI kan bli implementert i utdanning. I forskinga ble disse prøvd ut og evaluert etter to måner. En av metodene som ble brukt var at elever fikk bruke KI-chatbot som en sparringspartner. Dette kan være med på å engasjere elevene i fagstoffet og ha en produktiv diskusjon med KI. Da dette skulle evalueres fant de et eksempel på elever som ikke hadde skjønt at de snakket med en KI-chatbot, men trodde at de hadde snakket med en klassekamerat. En annen bruk av KI som ble prøvd ut var å bruke det til vurdering av elever sine oppgaver. Slik bruk av KI kan være med på å redusere arbeidsmengden til læreren. I tillegg kan det være positivt for elevene å få øyeblikkelig kommentar på hva som kan forbedres. En utfordring med å bruke KI på denne måten var at da elevene var uenig med vurderingen. Læreren kunne ikke alltid svare på hvorfor KI hadde vurdert. Svaret elevene fikk om at «dette er bare sånn systemet funker» kunne virke frustrerende (Holmes, 2022).
KI, kritisk tenking, digitalt medborgerskap og medias samfunnsrolle
Utdanningsdirektoratet (2024) har laget ni råd som skal hjelpe skolen å navigere i denne nye teknologien. Rådene kommer med oppfordring om å bruke KI samtidig som de illustrerer viktige moment man bør ha i bakhodet når det blir brukt. Blant annet blir det trukket frem i det første rådet at man kan jobbe med kildekritikk, personvern, og opphavsrett. I Overordnet del av læreplanen står det at skolen skal blant annet bidra til at elevene utvikler kritisk tenking og handler med etisk bevissthet (Utdanningsdirektoratet, 2017). Dette er områder i læreplanen som man kan løfte frem i arbeidet med KI. Ifølge Sørhaug (2025) har KI-modeller fra OpenAI og Google vært mest brukt i skolen i dag. Sørhaug viser også til undersøkelser gjort i 2024 der over halvparten av unge over 15 år har brukt KI til skolearbeid. Lærere har blitt mer bekymret for juks i og med at de ikke lenger kan være helt sikker på om elevene har produsert skolearbeidet selv eller i hvor stor grad KI er brukt. Sørhaug legger også til at disse KI-genererte tekstene også kan inneholde mangelfull og feilaktig informasjon. Ikke alle KI-modeller oppgir opphavet til materiellet den henta informasjon fra, og mye er trolig kopiert (Sørhaug, 2025).
Hvilke nyheter og innlegg vi ser på sosiale medier, styres mer og mer av KI-algoritmer der deepfakes og tekstgeneratorer gjør det enklere å gi oss som brukere desinformasjon som er overbevisende. Det spres effektivt falske nyheter på digitale plattformer som utgjør en trussel mot demokratiet, der informasjonskaoset gjør det vanskeligere å vite hva som er sant og usant (Kalsnes, 2025). Når vi møter så store utfordringer, er det enda viktigere å være kildekritisk og reflektere over det vi ser og leser. Ved å bruke troverdige nyhetssaker i undervisningen kan det være en inngang til å lære og utvikle elevenes kritiske tenkning (Ryen & Sandvik, 2022). Ved å diskutere og analysere nyheter med medelevene lærer elevene å stille spørsmål ved kildene og se en sak fra flere sider, som styrker elevenes kritiske sans (Ryen & Sandvik, 2022). Det er slik kunnskap og kompetanse som er viktig innen digitalt medborgerskap. Digitalt medborgerskap handler om å utvikle kompetansene som trengs for å delta aktivt, ansvarlig og kritisk i et digitalisert samfunn, med vekt på verdier, holdninger, ferdigheter samt kunnskap og kritisk forståelse (Council of Europe, 2019). Så det å utdanne elever til kritiske tenkere og bevisste digitale borgere blir en viktig oppgave for skolen.
Oppsummering
Kunstig intelligens har gjort sitt inntog i samfunnet og er kommet for å bli. Dette har ført med seg både muligheter og utfordringer. For eksempel trekker Holmes (2022) at elever kan bruke KI som samtalepartner. Dette viste seg å ha god effekt. Man kan også redusere arbeidsmengden som lærer å la KI rette oppgavene til elevene. For elever som var uenig i vurderingene kunne dette være frustrerende om læreren ikke kunne gi en god forklaring på hvorfor KI-modellen ble rettet som den gjorde (Holmes, 2022). Flere og flere elever bruker også ifølge Sørhaug (2025) KI til tekst, generering og hjelp i skolearbeid. Man kan ikke alltid være sikker på hvor den har hentet teksten fra (Sørhaug, 2025). Utfordringa med bruk av KI som jukseredskap fører med seg en mulighet til å lære elever om kildekritikk, kritisk tenkning og opphavsrett som har en sentral plass i overordna del av læreplanen. Elever har også svært godt av å lære om hvile områder i samfunnet KI blir brukt og hvordan det blir brukt. Blant annet er sosiale medium styrt av KI-algoritmer (Kalsnes, 2025). En inngang til å utvikle den kritiske tenkingen kan ifølge Ryen og Sandvik (2022) være å blant annet være å bruke troverdige nyheter.
Referanseliste
Council of Europe. (2019). Digital citizenship education handbook. Council of Europe. https://wergelandcentre.org/content/uploads/2020/04/CoE-digital-citizenship-handbook.pdf?utm_source=chatgpt.com
Holmes, W. (2022, October, 18-19). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. 1–23. https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary/1680aae327
Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk.
Regjeringen (2020). Nasjonal strategi for kunstig intelligens. Regjeringen.no, https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-kunstig-intelligens/id2685594/?ch=3
Ryen, E., & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. OsloMet – KriT. https://uni.oslomet.no/krit/undervisningsressurser/didaktiske-tips/nyheter-som-inngang-til-kritisk-tenkning/?utm_source=chatgpt.com
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen med og utan kunstig intelligens. Samlaget.
Utdanningsdirektoratet (2024). Hvorfor må skolene jobbe med KI?, Utdanningsdirektoratet.no, https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering-skole/kunstig-intelligens-ki-i-skolen/hvorfor-ki-skolen/
Utdanningsdirektoratet (2024). Teknologi endrer skolen – sammen må vi bestemme hvordan Råd om kunstig intelligens i skolen, Utdanningsdirektoratet.no, https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering-skole/kunstig-intelligens-ki-i-skolen/kunstig-intelligens-ki-i-skolen/
Utdanningsdirektoratet. (2017). Kritisk tenkning og etisk bevissthet. I Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringa. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet?lang=nob