Hvordan kan lærere forberede elever på en verden der kunstig intelligens og digitale verktøy stadig endrer måten vi lærer og samhandler på? Ved å kombinere kritisk tenkning, refleksjon og samarbeid kan KI bli en ressurs som løfter elevenes kompetanse – men det krever en aktiv og bevisst innsats fra lærernes side.
De siste årene har vi sett en rask teknologisk utvikling i samfunnet. Kunstig intelligens (KI) har blitt en integrert del av manges hverdag, inkludert i skolen. Dette reiser viktige spørsmål: Hvordan skal vi som lærere og samfunn forholde oss til denne utviklingen? Hvordan kan vi sikre at vi bruker KI og sosiale medier på en ansvarlig måte, uten å bli styrt av dem?
Tradisjonelle medier er ikke lenger den eneste plattformen der vi henter nyheter og informasjon. En stadig større andel av befolkningen bruker sosiale medier som sin primære nyhetskilde (Bergsjø et al., 2020, s. 137) Ifølge en rapport fra 2017 er nettmedier, inkludert sosiale medier, den viktigste nyhetskilden for rundt 50% av nordmenn; Facebook er den klart største plattformen for nyhetsdeling i Norge, men dette inkluderer også fabrikkert eller manipulert informasjon (Kalsnes, 2019, s. 78). I motsetning til tradisjonelle medier, som følger presseetiske regler som Vær Varsom-plakaten (Presseforbund, 2025), er mye av informasjonen på sosiale medier ikke kvalitetssikret. Dette gjør det utfordrende for brukerne å skille mellom pålitelig og upålitelig informasjon (Bergsjø et al., 2020, s. 138).
De fleste sosiale medier har algorytmestyrte nyhetsstrømmer som viser brukerne innhold basert på tidligere atferd (Aalen & Iversen, 2021, s. 139). Målet er å holde brukerne på plattformen lengst mulig for å øke annonseinntektene (Aalen & Iversen, 2021, s. 140). (Medietilsynet, 2022) viser at 88% av ungdom mellom 9-18 får nyhetene sine gjennom sosiale medier som Snapchat, TikTok og YouTube. Disse plattformene bruker algoritmer til å presentere innhold som engasjerer. Schwebs (2020) viser for eksempel at algoritmene bruker kunnskap om enkelte brukere for at reklamen skal bli maksimalt målretta (s .313). Dette kan også føre til at brukerne eksponeres for informasjon som bekrefter deres eksisterende meninger. Dette er et fenomen som kan skape ekkokamre, der brukerne kun ser informasjon som bekrefter deres egne synspunkter. Som Kalsnes (2019) beskriver, kan dette føre til en ‘majoritetsillusjon’, der man overvurderer hvor utbredt et bestemt standpunkt er, fordi man kun interagerer med likesinnede (s. 117). Dette kan gi inntrykk av at en minoritetsoppfatning er en allmenn sannhet, noe som igjen kan føre til polarisering i samfunnet. Når brukere hovedsakelig søker til sine meningers media, forsterkes denne effekten ytterligere.
Hvordan kan vi da som lærere forberede våre elever på en fremtid der algoritmer og KI spiller en stadig større rolle? Her ligger noe i å utvikle elevenes kritiske tenkning og kildekritiske ferdigheter. Elevene må lære å stille spørsmål ved informasjonen de møter, og forstå hvordan algoritmer påvirker hva de ser på nettet. For eksempel, dersom en elev har en misoppfatning basert på feilinformasjon, holder det ikke å bare si at dette er feil. I følge Kalsnes (2019) er den mest effektive metoden for å oppklare en misoppfatning å presentere en alternativ forklaring. Dette gir elevene en dypere forståelse av hvorfor informasjonen de har trodd på ikke stemmer, og hvordan de kan vurdere informasjon mer kritisk i fremtiden. Utdanningsdirektoratet (2024) har foreslått ni punkter som kan hjelpe lærere og skoler med å integrere KI på en ansvarlig måte.
Punkt nr 2, ‘Skolen og læreren vurderer når KI er relevant å bruke, ut fra mål og innhold i læreplanene. Læreren er den pedagogiske lederen i klasserommet, som legger til rette for gode læringsprosesser’ understreker hvor viktig det er at læreren beholder kontrollen over hvordan teknologi brukes i undervisningen. Selv om KI-verktøy kan være nyttige for å effektivisere oppgaver eller gi elevene tilgang til nye læringsressurser, må bruken alltid være forankret i pedagogiske mål. Det er eksempelvis fornuftig å lære seg grunnleggende fakta før man kan bygge videre til høyere kognitive ferdigheter som analyse og skaping. Godejord (2025) viser til at Blooms taksonomi kan være et effektivt verktøy for å strukturere læringsmål og sikre at elevene utvikler ferdigheter på ulike nivåer, fra grunnleggende kunnskap til mer komplekse evner. For eksempel kan læreren bruke KI som et supplement i undervisningen, men samtidig utfordre elevene til å anvende kunnskapen de har fått til å løse problemer i en ny kontekst. Dette kan innebære oppgaver som krever at elevene analyserer hvordan algoritmer påvirker informasjonsflyten på sosiale medier, eller at de utvikler egne hypoteser om hvordan KI kan brukes på en etisk måte i skolen. Ved å strukturere undervisningen etter Blooms taksonomi kan læreren sikre at elevene ikke bare lærer å bruke KI, men også utvikler ferdigheter som KI ikke kan erstatte, for eksempel grunnleggende ferdigheter som husking som da blir brukt inn i kreativitet, kritisk tenkning og evnen til å skape noe nytt.
Punkt 4, ‘Snakk med elevene om hva KI er, hvilke muligheter teknologien gir, men også hvilke farer den bringer med seg. Utforske gode arbeidsprosesser og læringsformer sammen’, er også avgjørende. Vår rolle som lærere starter og ender med elevene. Det er vi som i mange tilfeller er deres referansepunkt til sannhet og informasjon, og dette gir oss en påvirkningskraft på deres dannelse. En inngangsvinkel til å snakke med elevene om KI kan være gjennom bildemanipulasjon og nyheter. Dette er noe som elevene omgås daglig, og da spesielt har vi sett en økning av KI-genererte bilder i sosiale medier som TikTok og Instagram. Bruken av aktuelle temaer kan være med å fange elevenes interesse og engasjement (Ryen & Sandvik, 2022, s. 61). Deretter vil det være relevant å diskutere hvordan denne typen nyheter og bilder kan påvirke samfunnet. En slik inngang kan være med på å trekke frem temaet og bidra til å utvikle elever som tenker kritisk og setter informasjon i større sammenhenger (Ryen & Sandvik, 2022, s. 61).
Lærere har altså en nøkkelrolle i å forstå, tilpasse seg, og forberede seg på hvordan verden har og kommer til å forandre seg. Denne utviklingen kan ikke skje i ‘læreres ekkokammer’, men må være en åpen dialog med elever; både som forbrukere og mottakere av KI, sosiale medier, og digitale virkemidler. Vi mener at dagens KI, til tross for dens mange svakheter og farer, har potensial til å løfte elevenes læring til et høyere nivå. Det kan både gjelde faglig kompetanse, hvor KI kan gi tilbakemeldinger og hjelpe med kildeinnsamling (for eksempel henvise til fagfellevurderte artikler istedenfor at en bare velger første søk på google); det kan gjelde refleksjonskompetanse, der elevene kontinuerlig må stille seg kritiske spørsmål om hvor informasjonen kommer fra, og hvilken type data som ligger til grunn for svaret; i tillegg til sosial kompetanse ved å skape muligheter for gruppearbeid, der elevene sammen analyserer svarene KI gir, diskuterer forskjeller og likheter, og reflekterer over hvordan dette påvirker helheten. Dette kommer da dessverre (eller heldigvis) ikke av seg selv eller gratis, men noe som vi lærere må aktivt, reflekterende og planleggende legge innsats i. Og det blir fryktelig spennende.
Referanser
Bergsjø, L. O., Eilifsen, M., Tønnesen, K. T., & Vik, L. G. V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole (Vol. 1. utgave). Aschehoug & Co.
Godejord, P. A. (2025). Blooms taksonomi feier ChatGPT lett av banen. https://site.nord.no/didaktiskebetraktninger/blooms-taksonomi-feier-chatgpt-lett-av-banen/)
Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk.
Medietilsynet. (2022). Barn og medier 2022: Nyhetsbruk. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/resultatdokument_nyheter_barn_og_medier_oktober_2022.pdf
Presseforbund, N. (2025). Vær Varsom-plakaten. https://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/
Ryen, E., & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. OsloMet Skriftserien. https://doi.org/https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/773
Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet (Vol. 8. Utgave). Samlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2024). Råd om kunstig intelligens i skolen. UDIR.no Retrieved from https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering-skole/kunstig-intelligens-ki-i-skolen/kunstig-intelligens-ki-i-skolen/
Aalen, I., & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier (Vol. 2. Utgave). Fagbokforlaget.