Med kunstig intelligens og dens inntog i skolen kreves det ny kunnskap for lærere og elever. Kritisk tenkning er viktigere enn noensinne. Skolen har ansvar for å lære elevene opp til å bli bevisste og ansvarlige digitale medborgere, blant annet ved å lære elevene hvordan de kan vurdere informasjon, og vet medienes rolle i samfunnet.
Kritisk tenkning og KI
Kritisk tenkning er viktig kompetanse hos elever i dagens skole. Dette ser man i den overordnede delen i læreplanverket der kritisk tenkning og etisk bevissthet er en del av opplæringens verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2017). I den digitale hverdagen er det enda viktigere at elevene lærer å være kritiske til hvor informasjonen de finner på internett stammer fra. Med utviklingen av KI blir dette enda mer utfordrende.
Kalsnes (2019, s.133) fremhever kritisk medie- og informasjonsforståelse (media and information literacy, MIL) som essensielt i dagens digitale samfunn, og at denne egenskapen kan hjelpe innbyggerne til å være mer resistent mot desinformasjon. Dette kan ses på som en preventiv løsning, siden det kan forhindre at det blir problemer med falske nyheter når innbyggerne vurderer disse nyhetene som falske og dermed ikke deler de videre. Dermed kan det å ha kritisk medie- og informasjonsforståelse hjelpe elevene å tolke om KI generert informasjon er til å stole på.
KI i dagens skole ser ut til å handle en del om at elever bruker KI-genererte svar på spørsmål for å bli fort ferdig med oppgaven. En slik måte å bruke KI på krever at elevene er kritiske til svaret de får, og gjerne etterspør hvor informasjonen er kommet ifra. I møte med både ny og gammel informasjon er det også viktig at elevene ikke kun søker entydige svar om rett eller galt. Men at elevene streber etter å resonnere, utfordre og er åpne for at ny innsikt kan være med å endre den oppfatningen man hadde fra før (Lenz, 2020, s. 59).
Om man velger å bruke KI i undervisningen er det formålet med undervisningen som avgjør hvordan elevene skal bruke KI i den spesifikke oppgaven (Sørhaug, 2025, s. 58). Dermed har vi som lærere en viktig oppgave med å vurdere hva formålet med undervisningssituasjonen er og tilegne oss kunnskap om hvordan KI kan hjelpe med å oppnå det.
En av utfordringene med KI i skolen er at det krever at elevene har eller opparbeider seg visse digitale ferdigheter. Disse ferdighetene kan f.eks. være å skrive gode ledetekster, men også å ikke la seg overkjøre av en praterobot er en viktig egenskap i arbeid i skolen som inkluderer KI (Sørhaug, 2025, s. 69).
Digitalt medborgerskap
Digitalt medborgerskap handler om å delta i digitale felleskap på en aktiv og ansvarlig måte. I en verden som går stadig raskere og dag for dag blir mer og mer kompleks blir også elevenes møte med den digitale verdenen mer utfordrende. Dette er noe læreplanen gjør tydelig ved at digitale ferdigheter er listet som en av fem grunnleggende ferdigheter for grunnskolen sammen med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 12).
Med inntoget av kunstig intelligens kreves det mer enn bare rene tekniske dataferdigheter for å lykkes som en aktiv digital medborger. Bergsjø (2022, s. 137) beskriver hvordan det i tillegg til teknisk kompetanse også kreves digital dømmekraft. Hun beskriver digital dømmekraft til å omfatte både etiske og juridiske sider ved bruk av digitale medier. Dette innebærer alt fra å kunne reflektere over eget og andres personvern til å kunne ha ett bevist forhold til digital sikkerhet. For å oppnå en god digital dømmekraft er man avhengig av å ha tekniske ferdigheter i bunn + erfaring og trening med å samhandle med alt fra kunstig intelligens til andre mennesker på digitale enheter og gjennom digitale medier.
Som lærere har man ett ansvar for å være med å utvikle denne kompetansen. Gjennom veiledning og kritiske refleksjon kan læreren bidra til at elevene ikke bare bruker digitale medier, men også forstår hvordan den nye teknologien med kunstig intelligens i spissen påvirker deres eget digitale medborgerskap.
Medias samfunnsrolle
Schwebs deler samfunnsoppdraget til media inn i tre elementer: informasjonsfunksjonen, vaktbikkjefunksjonen og arenafunksjonen. Informasjonsfunksjonen handler om at media skal dele kunnskap om ting som skjer. Vaktbikkjefunksjonen tar for seg media som den fjerde statsmakt. Arenafunksjonen handler om at media skape rom for debatt og meningsutveksling (Schwebs, 2020, s. 304).
Medienes informasjonsfunksjon tar med seg utfordringer om hvordan vi kan være sikre på at informasjonen vi mottar er korrekt. Dette likner på utfordringene elvene møter i skolen når innhold generert av kunstig intelligens blir tatt i bruk. Elevene må da i større grad reflektere over hvem som står bak informasjonen, og om det er en troverdig kilde. Kunstig intelligens påvirker også medienes vaktbikkjefunksjon. Kunstig intelligens kan styrke medienes evne til å avdekke maktmisbruk ved å analysere store datamengder, men kan også brukes til overvåkning eller manipulasjon. Skolen må derfor gi elevene innsikt i hvordan teknologi både kan støtte og true demokratiet. Gjennom arbeid med kritisk refleksjon og digital etikk kan skolen forberede elevene på å forstå og vurdere hvordan makt og teknologi henger sammen.
Når det gjelder arenafunksjonen har kunstig intelligens stor innflytelse på hvordan meninger sprer seg i offentligheten. Algoritmer i sosiale medier styrer hvilke innlegg som løftes frem. Dette kan fremme deltakelse, men også bidra til polarisering og spredning av feilinformasjon. Skolen får her en rolle gjennom å tilegne elever demokratisk kompetanse for å forstå hvordan teknologien påvirker samfunnsdebatten, og hvordan de selv kan delta på en ansvarlig måte. I skolen handler dette om å styrke elevenes bevissthet rundt egen identitet og mangfold, slik at de kan møte det globale mediesamfunnet uten å miste sitt eget ståsted.
Kunstig intelligens påvirker alle de tre elementene i medias samfunnsrolle, og dermed også skolen. Elevene vokser opp i en digital verden der kunstig intelligens preger både informasjon, maktforhold og debatt og kultur. Skolen bør møte dette gjennom å utvikle elevenes kritiske tenkning, dømmekraft og demokratisk kompetanse. På den måten kan skolen være med å sikre at elevene ikke bare blir brukere av kunstig intelligens, men også bevisste samfunnsborgere som kan delta i et samfunn hvor teknologien og kunstig intelligens spiller en stadig større rolle.
Referanser
Bergsjø, L. (2022) Digitalt medborgerskap. Universitetsforlaget.
Kalsnes, Bente. (2019). Falske nyheter. Cappelen Damm Akademisk.
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Lenz, C. (2020). Demokrati og medborgerskap i skolen (1. utgave. utg.). Pedlex.
Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I (redaktør), Media i samfunnet (8. utgave, s. 291-331). Samlaget.
Sørhaug, Jon Olav. (2025). Samskriving i skolen- med og uten kunstig intelligens. Samlaget.