Kunstig intelligens (KI) blir stadig mer integrert i utdanning og jobb, og vekker både entusiasme og bekymring. I denne teksten skal vi reflektere over hvordan KI kan støtte eller hindre læring, med utgangspunkt i pensumlitteratur og egne erfaringer. Vi belyser både de pedagogiske mulighetene og de etiske og faglige utfordringene knyttet til bruken av KI i skolen.
I 1950 introduserte matematikeren Alan Turing, tidlig KI-pioner, en test for å se hvilke evner maskiner har til å tenke. I denne sammenhengen var det snakk om intelligent atferd (Turing 1950; Sørhaug, 2025, s. 47). Denne testen gikk ut på at et menneske ble satt sammen med en maskin og et menneske, og skulle kommunisere skriftlig med disse samtidig. Dersom mennesket som utførte denne testen ikke kunne se forskjell på tekstene, hadde maskinen bestått testen (Sørhaug, 2025, s. 47). Frem til nylig har det vært vanskelig å bestå en slik test. KI-verktøy som blir brukt i dag er bygd sammen av store språkmodeller, og inneholder datasett som består av tekster og ordoppbygging av tusener (Sørhaug, 2025, s. 47).
Støtte av bruk av KI
I dag finnes det flere ulike KI-verktøy, blant annet Chat-GPT som ble tatt i bruk i 2022. Chat-GPT er en praterobot som er en elektrisk samtalepartner (Sørhaug, 2025, s. 49). Et slikt verktøy kan brukes på ulike måter, blant annet å være en samtalepartner for å få til ulik refleksjon. Dette kommer an på hvordan du velger å mate roboten. Ut ifra hvor mye du mater roboten med informasjon, vil den komme med et svar som kan være mer utfyllende enn ved en enkeltsetning. Chat-GPT er et støttende verktøy for elever med lese- og skrivevansker, så lenge dette verktøyet blir brukt på riktig måte. I forhold til etisk vurdering er det også viktig å bruke verktøyet riktig for å få utbytte av bruken. Prateroboter er lite egnet som ressurs i småtrinnet, men med unntak av mellomtrinnet (Sørhaug, 2025, s. 52). En ny studie viser at Chat-GPT på lik linje kan gi en formativ respons på elevtekster som det en erfaren lærer vil kunne gi (Sørhaug, 2025, s. 53).
Hindringer ved bruk av KI
KI-verktøy kan fort ta for mye plass i skrivingen, og kan være til hinder for en god skriveutvikling (Sørhaug, 2025, s. 52). Å skulle lære bort digital kompetanse er ikke bare lett. Det er flere lærere og studenter som mener de ikke har nok erfaring rundt, og om kritisk tenkning til å bruke dette i undervisning og kunnskapsinnsamling (Bergsjø, 2022, s. 138). Bruken av KI kan bidra til negativ læring, dersom elever, lærer og studenter ikke vet hvordan de skal være kritiske til kilder (Kalsnes, 2019, s. 133). For elever som trenger å utvikle lese- og skriveferdigheter vil KI være en hindring og ikke en støtte, de vil lene seg for mye på informasjonen KI skriver til dem. Generasjonen som vokser opp med KI i dag, vil miste det fysiske i form av å søke etter informasjon selv. Det vil være enklere for de å bruke KI-verktøy for å finne denne informasjonen. Flere unge i dag stoler på det de får fra KI, og kan miste evnen til å være kritisk til informasjonen de får.
Egne erfaringer
KI-verktøy er ikke mye i bruk i det daglige for oss, men gjennom studier har vi brukt det noe. Vi ser på KI som en mulighet til å ha en samtalepartner å reflektere sammen med, og som kan komme med innspill i oppgaveskriving.
I jobbsammenheng har vi blitt mer og mer introdusert for KI og hvordan dette verktøyet kan brukes både for oss selv, og sammen med elevene. Gjennom den måten vi har brukt KI på, ser vi at det er et verktøy som er enkelt å bruke, men at man til enhver tid må være kritisk til det den kommer med.
Av egne erfaringer har vi opplevd at KI ikke klarer å besvare alle forespørsler. Som for eksempel å komme med ny informasjon i en allerede eksisterende tekst. Ved gjentatte ganger med tydeligere beskjeder, klarte den ikke å besvare forespørselen. Gjennom bruk av KI har vi sett at lik informasjon, gitt på ulik måte, vil gi forskjellig svar.
Vi opplever dette som en utfordring, ettersom bruk av KI i skriveprosesser eller som informasjonskilde kan gi svært varierende resultater, avhengig av hvilket KI-verktøy som benyttes. Ulike KI-roboter er trent på forskjellige datasett, har ulike algoritmer og varierer i hvordan de tolker og genererer tekst. Dette betyr at dersom to personer stiller samme spørsmål til hver sin KI-modell, kan få ulike, og til tider motstridende, svar. Det skaper usikkerhet rundt kvaliteten og påliteligheten til informasjonen som blir presentert. Dette stiller krav til digital dømmekraft, kritisk vurdering av kilder og en forståelse for hvordan teknologien fungerer. Uten denne bevisstheten kan man risikere å bygge kunnskap på feilaktige eller misvisende premisser.
Oppsummering
Dersom man skal ta i bruk KI er det viktig å kunne forskjellen på å ikke ha noe informasjon og det å være feilinformert, når en skal korrigere feilinformasjon eller desinformasjon (Kalsnes, 2019, s. 106). Digital informasjon handler om erfaring og kunnskap, altså et menneske som er ungt med lav utdannelse, kan ha høyere kompetanse om det digitale, fremfor en eldre person som har høy utdannelse (Bergsjø, 2022, s. 138). KI er kommet for å bli, så vi regner med at vi må jobbe aktivt med dette i arbeidshverdagen, hverdagen og fritidsaktivitetene, i årene som kommer.
Litteraturliste
Bergsjø, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. Universitetsforlaget.
Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter – løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk.
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen – med og utan kunstig intelligens. Samlaget.