KI spiller allerede en sentral rolle i dagens samfunn, og vil bli stadig mer integrert i arbeidsliv og utdanning fremover. Kunstig intelligens har åpnet en verden stappfull av informasjon som kommer rett i lomma. Utviklingen er rask og kan virke skremmende, men det kan også føre med seg muligheter. I denne oppgaven har vi fokusert KI i undervisning av kritisk tenkning, muligheter med KI i skolen, og utfordringer med KI i skolen.
KI tar stadig store steg fremover, og setter sine spor i både arbeidslivet og utdanningssektoren. Utviklingen skjer raskt, og dette fører til både pedagogiske, praktiske og etiske utfordringer i skolen. Noen konkrete retningslinjer på hvordan dette verktøyet kan brukes i skolen er ennå ikke på plass. Likevel er det ikke mulig å holde utviklingen på denne teknologien utenfor skolesektoren. Det er trolig bare et tidsspørsmål før KI får sin egen plass i skolepensumet, evt integreres i stadig større del av skolen. To lektorer fra ulike skoler – Vilde Apneseth Bjørgo og Nora Xiaoying Aarseth argumenterte i en fagartikkel på Utdanningsnytt.no flere grunner til at KI bør etableres som et eget fag på skolen. De hevder at mange av elevene bruker allerede KI-verktøy uten nødvendig forståelse av hvordan det fungerer, og at lærere mangler både kompetanse og klare rammer for opplæring og veiledning, og bør derfor ikke stå ansvarlig for bruken alene. KI er en fremtidsrettet kompetanse, som vil være nødvendig i de fleste yrker i samfunnet fremover. Samtidig stiller god bruk av teknologien mye større krav til etisk bevissthet og kritisk refleksjon enn tidligere teknologi som er satt inn i skolen. De mener også at vi risikerer økte digitale skiller mellom elever med ulike forutsetninger, og at Norge står i fare for å havne bak nabolandene i denne utviklingen dersom vi ikke styrker elevenes teknologiske kompetanse.
Per i dag fremstår bruken av KI i skolen som utfordrende, mye på grunn av fraværet av nasjonale retningslinjer som regulerer både lærerens og elevenes bruk av teknologien. Det mangler tydelige føringer på hvordan KI kan brukes på en etisk forsvarlig måte, noe som skaper usikkerhet rundt ansvar, personvern og pedagogisk kvalitet. Derfor mener Bjørgo og Aarseth at et eget fag innenfor KI med konkrete kompetansemål vil være et skritt i riktig retning. (Bjørgo & Arseth, 2025)
Utvikle forståelse for KI
For å unngå at kunstig intelligens får for stor makt er det avgjørende å forstå hvordan algoritmer og maskinlæring fungerer. Utvikling av slik forståelse krever kritisk tenkning, og dermed kan det være hensiktsmessig at elever utvikler kritisk tenkning gjennom å reflektere over hvordan KI fungerer. Som Holmes et al. (2022, s. 2) påpeker, er KI basert på data, algoritmer og menneskelig arbeid, og er derfor ikke likt menneskelig intelligens. Når elever får innsikt i algoritmenes virkemåte, reduseres risikoen for å bli styrt av tilfeldig makt, samtidig som de får et bedre grunnlag for å bli mediemyndige (Bergsjø, 2022, s. 150). Kalsnes (2019, s. 133) fremhever videre at å ha en kritisk forståelse av media kan beskytte oss mot desinformasjon.
De unge trenger å utvikle en forståelse som gjør dem mindre sårbare for å bli utnyttet. På denne måten kan kritisk tenkning bidra til at elevene blir ansvarlige digitale medborgere. Holmes et al. (2022, s. 4) understreker også hvor sentralt det er å styrke den digitale kompetansen blant barn og unge. Digital kompetansen innebærer dømmekraft, ferdigheter og evne til refleksjon, som er viktige komponenter i kritisk tenkning (Bergsjø, 2022, s. 137). Elever kan utvikle slike ferdigheter gjennom å sammenligne og utforske både KI-generert og ikke-generert materiale (Brandslet, 2024).
Samtidig gjør det voksende informasjonssamfunnet det stadig mer krevende å være kritisk til kilder (Bergsjø, 2022, s. 138). Dette åpner også opp for læringsmuligheter. Gjennom å analysere nyheter kan elever oppdage hvordan medier spiller på følelser, velger vinklinger og i enkelte tilfeller sprer desinformasjon eller falske nyheter (Ryen & Sandvik, 2022). Faktasjekk kan i denne sammenhengen være nyttig, og Kalsnes (2019, s. 123) viser til flere faktasjekk-tjenester som kan hjelpe elever med å vurdere om innhold er korrekt eller manipulert. En slik bevisstgjøring kan bidra til at elevene utvikler evnen til kritisk tenkning og dermed styrker rollen sin som digitale medborgere.
Med en slik tilnærming kan KI gå fra å være en mulig trussel til å bli et verdifullt læringsverktøy. Gjennom kritisk refleksjon og grunnleggende forståelse for hvordan KI fungerer kan elever lære å anvende teknologien på en fornuftig måte. For eksempel kan KI-baserte søketjenester gi mer tilpassede svar (Bergsjø, 2022, s. 143). Dette kan bidra til mer persontilpasset opplæring og effektiv informasjonstilgang. Samtidig kan dette støtte elevenes arbeid med «å lære å lære». Dette er et sentralt element i læreplanen, der målet er å utvikle et bevisst forhold til egen læringsprosess (Utdanningsdirektoratet, 2017). Kritisk bruk av KI kan derfor ikke bare beskytte elevene, men også fremme deres læringsutbytte i skolen.
Muligheter, utfordringer, og digitale verktøy
Spredning av usannheter på nett er et stort problem som kan settes i sammenheng med digitale medier og KI. Kalsnes (2020) understreker at falske nyheter ikke er et nytt fenomen i vårt samfunn. Politisk propaganda og rykter har eksistert i alle tider, men den digitale offentligheten gir økt hastighet, rekkevidde og innflytelse. Kritisk tenkning har blitt et viktig virkemiddel mot desinformasjon, misinformasjon og propaganda. Et digitalt nettsted i form av nettsiden Faktisk.no ble etablert i 2017, og er et samarbeid mellom flere store mediehus. Tenk. er skoleavdelingen til faktisk.no og jobber med kildebevissthet og kritisk mediebruk. Deres oppgave er å utvikle undervisningsressurser til bruk i grunnskolen og videregående skole, samt ulike profesjoner som jobber med barn og unge og foreldre og foresatte. De samarbeider med lokale og internasjonale aktører som bibliotek, universiteter og høgskoler, samt medier og kompetansenettverk. Hovedintensjonen er å få barn og unge til å bygge sitt tankesett og verdier på informasjon som stemmer, fordi dette er avgjørende både for den enkeltes livsmestring og for demokratiet vårt (Faktisk.no, 2025).
Ifølge Faktisk.no får internasjonale plattformselskaper og kommersielle aktører påvirke hva slags informasjon barn og unge får. Barn og unge får mye informasjon via sosiale medier og persontilpassede algoritmer i sosiale medier. Dette styrker behovet for oppdatert kompetanse i kildebevissthet og kritisk mediebruk (Faktisk.no, 2025). Kritisk tenkning, kildekunnskap og evne til å vurdere digitale kilder er avgjørende ferdigheter for framtiden. Kalsnes (2020) konkluderer med at kampen mot falske nyheter ikke bare kan overlates til myndigheter og plattformer, men må forankres i befolkningens evne til å håndtere informasjon kritisk. Det er nærliggende for oss å tenke at dette dermed må inn som en større del av innholdet i Samfunnsfag som fag i skolen.
Referanser
Bjørgo, V. A., & Arseth, N. (2025, Juli 31). Fem argumenter for at Kunstig intelligens bør bli et eget fag i skolen. Utdanningsnytt. Retrieved September 24, 2025, from Utdanningsnytt.no
Brandslet, S. (2024, september 9). Inga Strümke: – Vi skal ikke ha AI som utnytter folks svakheter. Forskning.no. https://www.forskning.no/kunstig-intelligens-ntnu-partner/inga-strmke-vi-skal-ikke-ha-ai-som-utnytter-folks-svakheter/2402875
Faktisk.no. (2025, september 28). Hentet fra Tenk.: https://tenk.faktisk.no/
Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. 1–23.
Jermstad, L. K. (2025, September 23). Det haster å utvikle språk og verktøy som gjør at lærere ikke bare bruker KI, men også forstår, vurderer og utfordrer den. Utdanningsnytt. Retrieved September 24, 2025, from https://www.utdanningsnytt.no/
Kalsnes, B. (2020). Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Oslo: Cappelen Damm AS.
KI-bruk blant lærere øker. (2025, September 17). Utdanningsnytt. Retrieved September 24, 2025, from https://www.utdanningsnytt.no/innenriks-kunstig-intelligens-laereryrket/ki-bruk-blant-laerere-oker/454314
Kilde læreplan: Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Ryen, E., & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis, 5, 56–61.