Den økende bruken av kunstig intelligens presenterer nye muligheter og utfordringer i samfunnet og skolen. Denne oppgaven retter søkelyset mot KIs rolle, og analyserer den i sammenheng med sentrale begreper som digitalt medborgerskap, medias samfunnsrolle og kritisk tenkning.
Digitalt medborgerskap
De siste årene har vi i norsk skole sett at opplæringen i større grad vektlegger digitalt medborgerskap (Bergsjø, 2022, s. 136). Dette innebærer at elevene skal utvikle kunnskaper til å kunne delta i viktige prosesser knyttet til fellesskap og demokrati, som utspiller seg gjennom digital teknologi (Bergsjø, 2022, s. 136). Bruken av KI står sentralt innenfor digitale ferdigheter elevene bør utvikle, og med dens økende bruk vil dette derfor være viktig å rette fokus mot.
Innenfor begrepet digitalt medborgerskap står også digital kompetanse og digital dømmekraft sentralt (Bergsjø, 2022, s. 137). Å ha både digitale ferdigheter og digital dømmekraft innebærer tanker innenfor det juridiske, etiske og sosiale ved å bruke digitale verktøy og medier (Bergsjø, 2022, s. 137), som for eksempel KI. Dette omhandler kunnskap om personvern og regler knyttet til bruken av digitale verktøy. I denne sammenheng vil kunnskap innenfor bruken av KI i både samfunnet generelt, men også skolen, være svært nyttig. Det er en stor fremvekst av det digitale globale internettsamfunnet (Bergsjø, 2022, s. 138). Dette resulterer i en økende tilgang på informasjon som ikke er kvalitetssikret. På bakgrunn av egne erfaringer, men også noe pensum trekker frem, vil det å ha kunnskap til for eksempel kildekritikk kunne styrke elevers fornuftige bruk av KI som hjelpemiddel (Bergsjø, 2022, s. 138). Teknologien utvikler seg i høy hastighet og vi er derfor avhengige av at alle medborgere setter seg inn i den nye teknologien (Bergsjø, 2022, s. 137). Digitaletisk refleksjon omfatter kunnskap om teknologien og videre diskusjon rundt mulige positive og negative samfunnskonsekvenser (Bergsjø, 2022, s. 137).
KI og medias samfunnsrolle
Medias tradisjonelle samfunnsrolle som vaktbikkje og arena for debatt (Schwebs, 2020, s. 304) utfordres av KI. Den redaksjonelle portvakt-funksjonen (Schwebs, 2020, s. 301), som historisk har bestemt dagsorden til publikum, blir i økende grad overtatt av algoritmer som skaper personaliserte nyhetsbilder. Egne erfaringer bekrefter hvordan dette kan skape et snevert verdensbilde og ekkokamre.
I motsetning til en ansvarlig redaktør, har disse KI-systemene ofte en virkemåte og beslutningsprosessene er uforklarlige, selv for fagfolk (Holmes et al., 2022, s. 8). Dette skaper en betydelig risiko for at algoritmisk diskriminering (Holmes et al., 2022, s. 9) og skjulte kommersielle interesser overstyrer medias demokratiske oppdrag. Når kommersielle hensyn prioriteres, svekkes medienes evne til å fremme en bred og opplyst samfunnsdebatt, noe som er svært viktig i et velfungerende demokrati.
For å være en aktiv digital medborger i denne nye virkeligheten, kreves en ny type kompetanse. Richardson og Milovidov (2022, s. 13) understreker viktigheten av medie- og informasjonskunnskap. Denne kompetansen må nå utvides til å inkludere en kritisk forståelse av teknologien som former vår informasjonstilgang. Ansvaret hviler tungt på utdanningssystemet, som må tilrettelegge for at fremtidige generasjoner kan møte denne virkeligheten. Det er avgjørende å utvikle en kritisk bevissthet rundt algoritmene som former vår virkelighetsoppfatning. Uten en slik grunnleggende KI-forståelse risikerer vi å bli passive mottakere i et medielandskap styrt av usynlige krefter, fremfor aktive, informerte deltakere i demokratiet.
Kritisk tenkning
I en tid hvor kunstig intelligens (KI) i økende grad innlemmes i skolen, fremstår kritisk tenkning som en veldig viktig del av kompetansen for både elever og lærere. KI blir ofte fremstilt som en løsning som kan bidra til å effektivisere og tilpasse undervisning, men bidrar denne teknologien til økt læring? Forskning viser til at mange KI-verktøy som brukes i skolen, mangler dokumentasjon på at den er mer tidssparende, mer effektiv eller tilbyr tilrettelagt læring, og at det i noen tilfeller kan innføre dårlig pedagogikk i stedet for å forbedre den (Holmes et al., 2022, s. 6).
Lærere i dagens skole må kunne analysere og stille spørsmål ved hvordan teknologien til KI fungerer, samt hvilke konsekvenser bruken av KI har for læring og utvikling hos elevene. Får ikke elever muligheten til å utfordre og reflektere over egne tanker og spørsmål, risikerer en at teknologien overtar for egen tenkning hos elevene. Som Holmes et al. (2022, s. 6) sier, må vi spørre oss hva KI faktisk tilfører læringsprosessen, og hvordan den kan påvirke elevers utvikling. Frykten av bruk av KI i skolen er konsekvenser som at valg blir tatt av maskiner fremfor mennesker, utviklingen av fremtidige generasjoner, dårligere pedagogisk praksis og negativ innvirkning på språket (Holmes et al., 2022, s. 9-10).
Kritisk tenkning innebærer ikke bare å vurdere om det som KI kommer med er sant, men også å reflektere over teknologiens rolle i samfunnet. KI kan gi mange nye muligheter, men uten kritisk tenkning vil elevene miste evnen til selvstendig refleksjon. Skolen bør derfor arbeide med å styrke denne kompetansen hos elevene, slik at de kan utvikle seg til å bli reflekterte og selvstendige.
Avslutning
Utviklingen av kunstig intelligens både utfordrer og utvider forståelsen av digitalt medborgerskap, medias samfunnsrolle og kritisk tenkning. For å kunne delta aktivt og fornuftig i et samfunn som i økende grad formes av teknologi, må elever og lærere tilegne seg kunnskap, dømmekraft og kritisk bevissthet knyttet til KI (Richardson & Milovidov, 2022, s. 13). I skolen bør derfor arbeidet med digital kompetanse ikke bare handle om teknologiske ferdigheter, men også rette fokus mot etisk refleksjon, kildekritikk og forståelse for bruken av dette hjelpemiddelet (Bergsjø, 2022, s. 137-138).
Når KI blir en del av både undervisning og samfunnet generelt, må opplæringen støtte elevenes evne til å tenke selvstendig, stille spørsmål og vurdere teknologiens rolle kritisk. Uten denne bevisstheten risikerer vi at menneskers evne til å tenke selv svekkes, og at det i fremtidens generasjoner er maskiner som styrer (Holmes et al., 2022, s. 9-10). KI kan på bakgrunn av dette være et nyttig verktøy for læring og utvikling, men bare dersom det brukes med fornuft, refleksjon og ansvar. Skolens viktigste oppgave fremover blir derfor å lære elever å mestre bruken av KI, men også lære dem å utvikle forståelse for dens konsekvenser, både for dem selv og for samfunnet.
Litteraturliste
Bergsjø, O, L . (2022). Digitalt medborgerskap. I Nilsen, F, H,. (redaktør), Myndig medborgerskap: demokrati i lærerutdanningen (s. 135–154). Universitetsforlaget.
Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B. & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. . 1–23. https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary/1680aae327
Richardson, J., & Milovidov, E. (2022). Digital citizenship education handbook: Being online, well-being online, and rights online. Council of Europe. https://rm.coe.int/prems-003222-gbr-2511-handbook-for-schools-16×24-2022-web-bat-1-/1680a67caba67cab
Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I (redaktør), Media i samfunnet (8. utgåva, s. 291–331). Samlaget.