Kunstig intelligens er på god vei inn i skolen. Noen ser på teknologi som en ressurs som kan fremme læring og samarbeid, mens andre advarer mot ukritisk bruk som kan svekke elevenes selvstendighet og kritiske tenkning. Hvordan kan KI både støtte og hindre læring?
KI som læringspartner
KI kan fungere som en støtte for elevenes læringsprosesser. Holmes et al. (2020, s. 22) viser til at kunstig intelligens kan bidra til mer tilpasset opplæring, der elevene får veiledning på sitt nivå og kan utforske fagstoff på nye måter. Teknologien kan gi raske tilbakemeldinger, hjelpe elever med lese- og skrivevansker, og fremme kreativitet gjennom samskriving og ideutvikling.
Samskriving kan styrke elevenes læring ved at de deler kunnskap og gir hverandre tilbakemeldinger. Når KI-verktøy innpasses i slike prosesser, kan de bidra til å strukturere teksten, foreslå forbedringer og fungere som en ekstra «forfatter». På den måten kan KI være et redskap som frigjør tid til refleksjon og fordypning.
KI som fiende
Samt kan KI også hemme læring dersom bruken blir ukritisk. Dersom elevene lar teknologien gjøre jobben for dem. Da mister elevene viktige erfaringer knyttet til problemløsning og kritisk refleksjon. Digitale verktøy kan skape en form for overavhengighet hvis elever ikke lærer seg å stille spørsmål ved kilder og resultater. Et eksempel er når elever lar KI produsere tekster for dem uten å reflektere over innholdet. Da risikerer skolen å redusere elevenes evne til å analysere og tenke selvstendig, samt kan det svekke arbeidet med kildekritikk og digital dømmekraft.
Lærerens ansvar
Læreren har en nøkkelrolle her, Holmes et al. (2020, s. 58) understreker at det ikke er teknologien i seg selv som avgjør om KI fremmer eller hemmer læringen. Det er hvordan den tas i bruk pedagogisk. Læreren må legge til rette for kritisk bruk, der elevene lærer å reflektere over både muligheter og begrensinger ved KI. Ved å innlemme KI i samskrivings prosesser, kildearbeid og refleksjon kan læreren bidra til å utvikle elevenes digitale dømmekraft (Sørhaug, 2025, s. 69). Dermed blir ikke KI en erstatning for læring, men en katalysator for dybdelæring og kritisk tenkning.
Utforske muligheter og utfordringer ved bruk av KI i utdanning
Bruken av KI har de siste årene gått fra å være noe fremmed til å bli en realitet i utdanningssystemet. Teknologien gir nye muligheter til å utvide undervisningen, men på samme tid stiller KI skolen ovenfor vanskelige dilemmaer.
Nye læringsarenaer med KI
En viktig fordel med KI i skolen er at den kan gjøre undervisningen mer interaktiv, altså at det blir en form for samspill mellom eleven og teknologien. Tidligere forskning på roboter har vist at robåtene kan spille ulike roller, eksempelvis læremester, motivator, medarbeider og assistent. Samt har den også vist at robåtene ofte har blitt programmert til å bare ta en av rollene. Nyere forskning viser derimot at roboter som ChatGPT er generiske, som vil si at de har evnen til å spille akkurat den rollen man ønsker at den skal spille (Sørhaug, 2025, s. 60-62)
Denne fleksibiliteten gjør at KI kan tilpasses ulike læringssituasjoner og elevbehov (Sørhaug, 2025, s. 107). For eksempel kan KI brukes for å forklare vanskelige konsepter for en elev som trenger mer veiledning, samt som den kan utfordre en annen elev med oppgaver på et høyere nivå. På denne måten kan teknologien støtte både individuell tilpasning og samarbeid i klasserommet. I tillegg kan KI gi rask tilbakemelding, hjelpe elevene med å reflektere over egne løsninger og stimulere til aktiv læring, noe som kan gjøre undervisningen mer engasjerende og variert (Sørhaug, 2025, s. 70-71).
Utfordringer med KI i skolen
Selv om KI kan gjøre læring mer spennende og tilpasset, finnes det også utfordringer. En risiko er at elevene kan bli for avhengige av teknologien. Dersom formålet er å øve seg på rettskriving eller formulering, blir det lite læring for eleven om roboten utfører jobben og eleven bare kopierer robotens tekst (Sørhaug, 2025, s. 57). Derfor er det viktig som lærer å være kritisk til når KI skal brukes i undervisning, slik at elevene ikke bruker KI til å lage oppgaver eller løse problemer uten selv å tenke gjennom løsningen. I så tilfelle kan elevene miste viktige ferdigheter, som kritisk tenkning og selvstendig problemløsning. Som hjelp for elever og lærere har Leon Furze etablert en modell som skal hjelpe lærerens vurdering av KI som teknologi i skolearbeid. Modellen består av fem nivå:
- Ingen bruk av KI
- KI bare som idéstøtte
- KI til vurdering og redigering
- KI som skrivepartner
- Full bruk av KI
Grensen mellom å samarbeide med KI og la KI gjøre alt arbeidet, bør bestemmes av undervisningens mål. Hvis eleven skal øve seg på egen skriving, er det best å begrense KI-bruken. I andre situasjoner kan KI brukes mer aktivt for å støtte lesing og språkbruk, tilpasset fag og elevens behov (Sørhaug, 2025, s. 59).
Konklusjon
Kunstig intelligens har et stort potensial i skolen, men bruken må vurderes nøye. KI kan styrke læring ved å gjøre undervisningen mer interaktiv, gi tilpasset veiledning og rask tilbakemelding, samt stimulere kreativitet og samarbeid. Verktøy som ChatGPT kan tilpasses ulike roller og behov, noe som gi lærere mulighet til å støtte både individuelle og kollektive læringsprosesser. På denne måten kan KI fungere som en ressurs som frigjør tid til refleksjon og fordypning, samt som den gir elevene nye måter å utforske fagstoffet på.
Samt finnes det utfordringer. Elever kan bli for avhengige av KI hvis de lar teknologien gjøre hele jobben, noe som kan svekke kritisk tenkning, problemløsning og selvstendighet. Tilgangen til teknologi varierer også, og dette kan skape ulikheter i læringsfellesskapet. Derfor er lærerens rolle avgjørende. Læreren må legge til rette for kritisk bruk av KI, veilede elevene i samskriving og kildearbeid, og tilpasse bruken av KI etter undervisningens formål og elevenes behov.
Konklusjonen er at KI kan være verdifullt verktøy i utdanning, men den fungerer best som et supplement og ikke en erstatning for læring. Når teknologien brukes bevisst og kritisk, kan den styrke dybdelæring, refleksjon og dømmekraft, samt som den utfordrer elevene til å utvikle egne ferdigheter.
Litteraturliste:
Holmes, W., Bialik, M., & Fadel, C. (2020). Artificial intelligence in education: Promises and implications for teaching and learning. Center for Curriculum Redesign.
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen. Det norske samlaget.