Kunstig intelligens blir stadig viktigere i utdanning og samfunnsliv. Skolen har et viktig ansvar, hvor fokuset skal være å utvikle ferdigheter som gjør elevene i stand til å tenke kritisk, delta ansvarlig digitalt og samtidig forstå hvordan mediene former samfunnet vi lever i.
Kunstig intelligens er i ferd med å bli en sentral del av samfunnsutviklingen, og dermed også en del av skolens hverdag. Utviklingen åpner opp for store muligheter, men skaper samtidig utfordringer som krever kritisk refleksjon. Hvordan kan skolen ruste elever til å møte en fremtid der kunstig intelligens spiller en stadig viktigere rolle? For å reflektere rundt dette er det relevant å knytte diskusjonen til tre sentrale begreper, kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og medias samfunnsrolle.
KI og kritisk tenking
Den raske utviklingen av kunstig intelligens har skapt nye utfordringer for hvordan vi forstår og vurderer informasjon i den digitale offentligheten. De siste årene har det blitt tydelig at plattformer som Tiktok, Facebook og Twitter (nå X) er spesielt egnet til å produsere og ikke minst spre falsk og manipulert informasjon til et bredt publikum (Kalsnes, 2022, s. 81). Kunstig Intelligens forsterker denne problematikken gjennom teknologier som kan skape realistiske bilder, tekster og videoer. Disse bildene, tekstene eller videoene er falske og det fører til at det blir stadig vanskeligere å skille mellom ekte og falskt innhold.
Kritisk medie- og informasjonsforståelse er en sentral kompetanse i dagens digitale samfunn fordi den gjør innbyggerne bedre rustet til å motstå feilinformasjon. Styrken ved slik kunnskap er at den virker forebyggende. Den kan begrense eller forhindre at problemer oppstår, i stedet for å måtte håndtere dem først etter de har utviklet seg (Kalsnes, 2022, s. 133). Samtidig mener (Kalsnes, 2022) at teknologi ikke bare er en trussel, men også et verktøy for å motvirke feilinformasjon. Kunstig Intelligens kan brukes til fakta sjekk, sporing av manipulerte bilder og avsløring av automatiserte kontoer. Forutsetningen er likevel at brukeren har utviklet en bevisst og kritisk holdning til informasjon.
Noen erfaringer fra skolen er at noen elever sliter med å tenke kritisk. De tror på den informasjonen som blir gitt av KI eller som blir gitt i sosiale medier og stoler blindt på den. Her må vi som lærere stå frem som et godt eksempel å vise de gang på gang hvorfor man det er viktig at de tenker kritisk, for at elevene også kan bli gode medborgere.
KI og medborgerskap
Ettersom KI preger hverdagen vår i stor grad, må vi som lærere forberede elevene på å møte denne utviklingen på en ansvarlig og kritisk måte. «I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene utvikler kunnskaper og ferdigheter for å kunne skape og delta i demokratiske prosesser» (Utdanningsdirektoratet [Udir], 2020, s. 4). Når elever lærer om KI, handler det ikke bare om teknologisk forståelse, men også om å utvikle det kritiske tankesettet, innhold på nett og kunne bruke det som et arbeidsverktøy i skolen (Udir, 2024). Som en del av den overordnede delen av lærerplanen skal skolen ruste elevene til å bli aktive medborgere og gi dem kompetanse til å delta i demokratiet i Norge (Udir, 2017, s. 14). Slik blir det viktig at elevene er en del av et politisk fellesskap der menneskets felles interesser forhandles og avgjøres (Lenz, 2020, s. 47). Her blir KI sentralt for hvor og hvordan unge henter informasjon fra ettersom KI kan sette demokratiske verdier under press (Udir, 2024). Forskjellen mellom ekte og uekte kan bli mindre tydelig, og det er dermed ekstra viktig å lære om kunstig intelligens, og kunne reflektere kritisk i skolen (Udir, 2024). Skolens oppgave er derfor viktig for å ruste elevene til å møte utviklingen av KI og bidra til å utvikle kritiske medborgere som deltar i samfunnsutviklingen på en bevisst måte.
KI og medias rolle
Media har tradisjonelt sett en grunnleggende rolle i samfunnet som informasjonskanal, vaktbikkje og arena for offentlig debatt (Schwebs, 2020, s.293-294). Schwebs (2020, s.293) påpeker hvordan mediene bidrar til å formidle kunnskap og sette dagsorden. I møte med kunstig intelligens (KI) utfordres og utvikles disse funksjonene på ulike måter.
Innenfor informasjonsrollen brukes KI til å produsere nyheter, sammendrag og værmeldinger. Disse arbeidsoppgavene bidrar til å effektivisere journalistikken, men åpner for spørsmål om kvalitet og troverdigheten til media. KI gjør det enklere å spre falskt innhold, eksempelvis manipulerte bilder, som kan bidra til å undergrave medias legitimitet (Schwebs, 2020, s.293).
Medienes rolle som vaktbikkje og den fjerde statsmakta kan på den ene siden styrkes ved bruk av KI, ettersom teknologien gjør det mulig å analysere store mengder data og muligens avdekke maktmisbruk. På den andre siden kan KI misbrukes til overvåking og manipulasjon, noe som kan gjøre det vanskeligere for media å ivareta sin kritiske og uavhengige funksjon (Schwebs, 2020, s. 299).
Som offentlig arena påvirkes mediene av algoritmer som bestemmer hvilke nyheter og innlegg vi som lesere ser. Ved å se på våre egne erfaringer blir man ofte presentert for innhold som ligner på noe du allerede har sett eller likt. Dette kan skape en opplevelse av å få personlige og relevante nyheter, hvor man sjeldent møter synspunkter man er uenig med. Fra et synspunkt som fremtidig lærer betyr dette at elever kan havne i ekkokamre, hvor de ikke får trent opp evnen til kritisk tenkning. Som lærer er det derfor viktig å hjelpe elever til å reflektere over hvordan algoritmer påvirker nyhetsbildet og deres forståelse av samfunnet.
Avslutningsvis vil kunstig intelligens uten tvil være en del skolens fremtid. Utfordringen blir å bruke den nye teknologien på en måte som styrker og støtter, framfor å svekke skolens utdanningsforløp. Dersom undervisningen klarer å koble kunstig intelligens i arbeidet med kritisk tenking, digitalt medborgerskap og forståelse for medias samfunnsrolle, kan elevene utvikle seg til reflekterte i stor grad, og bli ansvarlige borgere i et demokrati.
Referanseliste
Kalsnes, B. (2022). Falske nyheter. Oslo: Cappelen damm akademisk.
Lenz, C. (2020). Demokrati og medborgerskap i skolen. Fagbokforlaget.
Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I T. Schwebs, B. Ytre-Arne & H. Østbye, Media i samfunnet (8.utg, s. 291-331). Samlaget
Udir. (2024, 8. november). Hvorfor må skolene jobbe med KI?. Utdanningsdirektoratet. Hentet 26. september fra https://www.udir.no/kvalitet-og- kompetanse/digitalisering- skole/kunstig-intelligens-ki-i-skolen/hvorfor-ki-skolen/
Utdanningsdirektoratet. (2020). Lærerplan i samfunnsfag (SAF01-04). Fastsatt som forskrift. Kunnskapsdepartementet 2019. https://www.udir.no/lk20/saf01- 04?lang=nob
Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon 1. Læreplanverket 2017. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nob