For å kunne benytte oss av kunstig intelligens på en ansvarlig måte, er utviklingen av digitalt medborgerskap, kritisk tenkning og bevissthet om medias samfunnsrolle essensielt.
Innledning
Denne teksten søker å reflektere kritisk over hvordan KI kan og bør brukes i samfunnsfaget, med et fokus på å skape digitale medborgere som tenker kritisk i møte med KI i sosiale medier. Dette fokuset er forankret i den nye læreplanen (LK20). Som LK20 sier, har samfunnsfaget et “særlig ansvar for at elevene utvikler digitalt medborgerskap” (Utdanningsdirektoratet, 2020), samt i å utvikle “kritisk tenkende medborgere” (Ryen et al, 2021, s. 13).
Basert på denne relavansen og avgrensede fokus, vil teksten videre definere begrepene “KI”, “digitalt medborgerskap”, “kritisk tenkning”, og “medias samfunnsrolle”. Disse begrepene blir deretter benyttet i en drøfting i relasjon med egne erfaringer, muligheter, og utfordringer.
Teori
Kunstig intelligens
Sørhaug (2025) omtaler kunstig intelligens (KI) som maskinlært og automatisert databehandling, med varierende grad av rasjonalitet (s. 47). Ettersom KI er basert på store mengder data og er utenfor menneskets direkte kontroll, er det til stede en risiko for at KIen kan manipulere brukernes handlinger og tanker gjennom misinformasjon og algoritmer basert på kommersielt bruk (s. 52).
Digitalt medborgerskap
Medborgerskap kan komme i mange former, men Bergsjø (2022) omtaler det å være medborger som å kunne delta i samfunnet som fullverdig medlem av fellesskapet, samt å ha innflytelse på demokratiske prosesser (s. 136). Bergsjø (2022) omtaler digitalt medborgerskap som evnen til å ansvarlig delta i digitale samfunn, samt å bruke medier til livslang læring og å forsvare menneskeverdet (s. 136). Å være en aktiv digital medborger er en viktig kompetanse i dagens mediesamfunn, men kan også være en fare for samfunnet, om man er aktivt desinformert, og sprer desinformasjonen videre (Kalsnes, 2019, s. 107).
Kritisk tenkning
Ifølge LK20 er kritisk tenkning bruken av fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer. Dette er viktig for at man skal kunne forstå at egne eller andres erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendig og feilaktig (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Medias samfunnsrolle
Schwebs (2020) deler medias samfunnsrolle i tre: informasjonsfunksjonen, vaktbikkjefunksjonen, og arenafunksjonen. Media skal nemlig både spre kunnskap, være en “vaktbikkje” som overvåker andre krefter, samt sikre plass for å aktivt fremme debatt om viktige samfunnsspørsmål (s. 304). Mange mener dog at dette ansvaret er flyttet over til sosiale medier (Medietilsynet, 2024), og har resultert i at “internett medverkar til å fragmentere debatten” (Schwebs, 2020, s. 308).
Drøfting – Muligheter i undervisningen
Som lærer er man nødt til å tilpasse seg endringer i samfunnet. Derfor er forsvarlig bruk av kunstig intelligens et nytt og viktig ansvarsområde for lærerrollen. Hvordan kan vi skape digitale medborgere som tenker kritisk i møte med KI i ulike medier? I denne drøftingen fokuserer vi på kritisk tenkning ved kildebruk og KI, samt KIs rolle innen sosiale medier og farene ved det.
Kildebruk
Når vi lærer elever om kildebruk, forsøker vi å vise hvordan man skal finne ut av om en kilde er troverdig, objektiv, nøyaktig og egnet. Men det å “google” har fått en helt ny mening etter at KI kom. De første månedene etter KI hadde kommet, hadde vi mye moro av å finne feil. Og vi måtte lære elevene at dersom KI ikke vet svaret, så vil den lyve. Nå etter noen år har selvsagt KI blitt mye bedre, og vi kan langt på vei stole på mye av informasjonen vi får. Men det kan være lurt å hjelpe elevene med å gjøre relevante KI-søk ved å begrense informasjonen KIen skal bruke. Gjennom Microsoft Copilot kan man lage såkalte agenter. Tilsvarende kan man gjennom NDLA opprette konkrete prateroboter. Gjennom disse kan man avgrense hvilke kilder som den aktuelle KIen skal anvende, og dermed gjøre søk mer målretta.
Samtidig fratar man da elevene en mulighet til å øve opp den kritiske sansen sin. Når vi lar elever bruke KI til å søke, oppdager de stadig feil den gjør. Og det å identifisere slike feil, er det mye god trening i. Vi må også øve elevene i å lage gode ledetekster slik at de kan få så god hjelp som mulig. Lenz (2023) skriver at kildekritisk kompetanse er viktig å oppøve hos elever, og hun foreslår et undervisningsopplegg knyttet til dette som handler om å avsløre falske nyheter (2023, s. 83) I et annet opplegg fra medietilsynet handler det om å avsløre deep fakes, og elevene lærer hvordan KI-teknologi kan manipulere videoer slik at man kan finne ut om noe er ekte eller ikke (Aabakke, 2019). I et annet opplegg fra NDLA oppfordres elever til å være kritiske til KI gjennom å prøve å få roboten til å gi dem politiske råd (Aaberge, 2024). I første omgang vil den naturlig ikke det, men om med den rette ledeteksten, kan den kan presses til det. Slike forsøk kan være nyttige for å få elevene til å bli kritiske til det kunstig intelligens kan gjøre, og med det algoritmene som styrer den.
Sosiale medier
Dagens elevers aktive deltagelse i sosiale medier og møte med kunstig intelligens kan bidra positivt til elevers digitale medborgerskap, men elevene må også være oppmerksom på farene ved kunstig intelligens og desinformasjon (Bergsjø, 2022, s. 139). Fremveksten av kunstig intelligens har bidratt til økning av slik misinformasjon, desinformasjon og propaganda på sosiale medier (Kalsnes, 2019, s. 87).
Aalen & Iversen (2021) skriver at algoritmestyrte nyhetsstrømmer preger sosiale medier (s. 139). “I nyhetsstrømmen viser de deg innhold fra andre mennesker du er koblet til […]”. Mange elever forholder seg til nyheter gjennom sosiale medier, og Aalen & Iversen (2021) skriver at algoritmene vil vise mer innhold fra folk du interagerer mye med, enn fra dem du interagerer lite med (s. 140). På den måten oppstår ekkokamre. Holmes et al. (2022) skriver at AI-literacy innebærer å forstå nok om hvordan AI fungerer til å ikke bli utnyttet av det (s. 3).
Konklusjon
Avslutningsvis, vil vi understreke at ettersom dagens skoleelever i liten grad forholder seg til nyhetsinnhold fra tradisjonelle mediehus, men gjennom snapchat og tiktok (Medietilsynet, 2024), er det viktig å utvikle kritisk tenkende digitale medborgere i møte med den fort raskende kunstige intelligensen. Vi vet ikke hvordan denne utviklingen vil fortsette, men vi vet at vi må utvikle oss med den.
Referanseliste
Aaberge, A. (2019). Dypfeiker og kildekritikk av videomateriale. På Ndla.no. Dypfeiker og kildekritikk av videomateriale – Konseptutvikling og kommunikasjon (IM-MED vg2) -Ressurssamling – NDLA (lest 29.09.25).
Aaberge, A. (2024). Se film: Kritisk tilnærming til prateroboter. På Ndla.no Se film: Kritisk tilnærming til prateroboter – Verktøykassa – for lærere – NDLA (lest 29.09.25)
Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale Medier. Vigmostad & Bjørke.
Bergsjø, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I Håvard Friis Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap : demokrati i lærerutdanningen (s. 135–154). Universitetsforlaget.
Holmes, J., Wayne, J. P., Chounta, I-A., Wasson, B. og Dimitrova, V. (2022) – Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law, s. 1-23.
Kalsnes, B. (2019). Falske Nyheter: løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Lenz, C. (2020). Demokrati og medborgerskap i skolen. Fagbokforlaget.
Medietilsynet. (2024). Unge ser nyheter på Snap og Tiktok: Dette bør du være obs på som forelder. På Medietilsynet.no. Unge ser nyheter på Snap og TikTok: Dette bør du væreobs på som forelder | Medietilsynet (lest 29.09.2025)
Ryen, E., Granlund, L. & Erdal, S. F. (2021) Samfunnsfagens fagdidaktikk. I S. F. Erdal, L. Granlund & E. Ryen (Red), Samfunnsfagdidaktikk (s. 13- 27). Universitetsforlaget.
Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I T. Schwebs, B. Ytre-Arne & H. Østbye, Media i samfunnet (8.utg, s. 291-331). Samlaget.
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen: med og utan kunstig intelligens. Samlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i Samfunnsfag (SAF01‑04). Fastsatt som forskrift.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/saf01-04/om-faget/kjerneelementer?lang=nob&curriculum-resources=true