Kunstig intelligens er i ferd med å forandre hvordan vi lærer, underviser og organiserer skolehverdagen. Denne nye teknologien åpner for nye undervisningsformer, men kan den styrke elevenes læring, eller står den i veien for den?
Kunstig intelligens, heretter kalt KI, i skolen åpner for både muligheter og utfordringer i møte med danning og utdanning av elever. Som lærere står vi nå overfor en endring i klasserommet, som kan hjelpe flere elever. KI gir elever muligheter til å forbedre språk, kommunisere sammen dersom de ikke har samme morsmål, løse oppgaver og være en ekstra veileder i klasserommet. Likevel er det flere aspekter ved innføringen av KI som man kan stille seg kritiske til. Et av disse spørsmålene er hvor mye elevene faktisk lærer ved bruk av KI, og hva som kan skje med elevenes evner til å tenke kritisk. Vi skal derfor i denne oppgaven drøfte hvordan KI kan brukes som en ressurs i klasserommet, samtidig som vi vil drøfte hvordan det også kan være en utfordring å anvende.
Bevisstgjøring av bruk av KI
En mulighet man har med bruk av KI i klasserommet er at elevene kan trenes til å bli kildekritiske. Elevene kan i dette tilfellet øve seg på å være kritiske til det de leser. Et eksempel på dette kan være at elevene spør en chatbot om å finne fakta om et bestemt tema. Elevenes oppgave vil her være å sortere ut feilkilder og potensielle mangler, samt finne en troverdig kilde som enten støtter eller motbeviser det chatbotten foreslår. På denne måten kan elevene trenes i hvordan å bruke KI på en hensiktsmessig måte, samt bli oppmerksomme på at en “robot” nødvendigvis ikke alltid er til å stole på. Elevene vil på denne måten få mulighet til å bli kjent med hvordan en chatbot fungerer, samtidig som de kan bli mer kritiske til reklame, falske nyheter og påstander de blir presentert for, både på og utenfor skolens fire vegger. Karlsnes (2019) understreker i dette tilfellet at falske nyheter på lang sikt kan true demokratiet vårt, fordi tillit til informasjon svekkes. Dersom tilliten til media, vår fjerde statsmakt, blir svekket, kan dette føre til destabilisering av demokrati vårt. Sett i lys av dette er det viktig for oss lærere å trene elevene til å tenke kritisk, noe som kan gjøres gjennom å bruke kunstig intelligens.
KI – en reell “sannhet”?
Som lærere er det klart at vi ser at KI kan ha flere muligheter ved seg, og at det kan være en ressurs i skolen. Likevel stiller vi oss kritiske til bruk av KI i skolen, og mener at det finnes flere fallgruver ved å la elevene bruke KI i skolen og læringsarbeidet. Det vi som lærere ser at kan være en utfordring med bruk av KI i undervisningen, er at man kan risikere at elevene ikke lærer å tenke kritisk, fordi de lar KI “gjøre jobben” for dem. Kritisk tenkning er en sentral del av LK20 (Kunnskapsdepartementet, 2017), og er med på å lede til dybdelæring hos elevene (Andersson-Bakken et al., 2022). Dersom KI gjør jobben for elevene mister de kanskje muligheten til å utvikle selvbestemmelse. Klafki mener at utdanningen skal være med på å utvikle elevenes evne til selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet (Willbergh, 2021). Klafki fremhever med andre ord at danning på lik linje som utdanning utvikler elevenes evne til kritisk tenkning, og gjør dem i stand til å bruke kunnskapen på en selvstendig og ansvarlig måte.
Våre erfaringer tilsier at elever kan stole blindt på fagstoff som KI gir dem, og at deres egen evne til kritisk tenkning kan svekkes, fremfor å utvikles. Det finnes flere historier om hvordan KI har gitt feil informasjon om et tema, og vi som lærere ser på det som skremmende at elever kanskje ikke ser utfordringen med dette. Dette mener vi kan være et eksempel på hvordan KI kan hindre elevenes evne til å utvikle deres ferdigheter innen kritisk tenkning, siden elevene kan oppleve KI som en “sannhet”. I Opplæringsloven §1-1 står det at elevene skal tenke kritisk, og handle etisk (Opplæringslova, 2023, §1-1). For elever er det helt essensielt at de klarer å utvikle evnen til å tenke kritisk, noe våre erfaringer tilsier at mange ikke gjør, siden de ser på KI som “sannhet”.
Lærer elevene egentlig noe når det er KI som gjør jobben for dem?
En annen fallgruve vi som lærere ser ved bruk av KI i undervisning, er utfordringen med at elevene ikke lærer. Vi har selv erfart at elever lar KI “gjøre jobben for seg”, dersom de opplever at noen oppgaver er for vanskelige. Et eksempel på dette er elever på 10. trinn som i mattetimer har lagt inn oppgavene de skulle gjøre i timen i en chatbot, og fått svar og utregning uten å måtte gjøre noe arbeid selv. Vi ser at for noen kan dette være en ressurs, siden de kan se andre måter å løse oppgavene på, men våre erfaringer tilsier at elevene ikke bruker KI for å lære på nye måter. Tvert i mot bruker de heller KI for å slippe å lære fagstoffet som de ser på som utfordrende, og på det vis er det også en risiko for at elevene ikke vil få noe læringsutbytte ut av oppgavene. Trine Nickelsen (2025) skriver for Forskningsmagasinet Apollon ved Universitet i Oslo at flere elever ikke lærer noe ved å bruke KI i skolen, dersom elevene og lærerne ikke har tilstrekkelig med opplæring i bruk av KI. I tillegg er det også essensielt at den språkmodellen eller modellen av kunstig intelligens som brukes er tilpasset til de formålene skolen har, for å sikre at elevene kan få riktig ubytte av å bruke KI (Nickelsen, 2025). Nickelsen (2025) fremhever med andre ord her viktigheten av at den KI som vil bli brukt i skolen er tilpasset skolens behover, samtidig som man fremdeles er i en utprøvingsfase hvor man undersøker hvor mye elevene faktisk lærer gjennom bruk av KI i undervisningen.
Oppsummering
Oppsummert kan KI, med hjelp av erfarne lærere, trene elevene til å tenke kritisk.Verktøyet kan åpne opp for at elevene avdekker falske nyheter, som potensielt kan true demokratiet vårt. Tross dette har KI en rekke fallgruver ved seg. En kan blant annet stille spørsmål ved om elevene tileigner seg fagstoff, og om de lærer det de skal, dersom de bruker KI som en “snarvei”. Alt i alt ser vi KI som en verdifull ressurs som styrker demokratiske forståelser og kritisk medborgerskap, men dette forutsetter imidlertid at elevene blir trent i å bruke KI på en hensiktsmessig måte.
Referanseliste
Adobe (2025). Adobe Firefly [Tekst-til-bilde modell]. https://www.adobe.com/no/products/firefly/features/text-to-image.html
Andersson-Bakken, E., Bjørkvold, T., Jegstad, K. M., Bakken, E. A. & Andersson, E. (2022). Kritisk tenkning i barneskolen: teori og praksis (Bd. 2022 nr. 5). OsloMet – storbyuniversitetet.
Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter: løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten (1. utg.). Cappelen Damm Akademisk.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del- verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Nickelsen, T. (2025, 18. august). Forskere: ikke alle elever lærer noe av å bruke KI. Forskningsmagasinet Apollon. https://www.apollon.uio.no/artikler/2025/3_ki_skolen.html
Opplæringslova (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) (LOV-2025-06-20-98 ). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30
Willbergh, I. (2021, March 25). Bildung-Centered General Didactics. Oxford Research Encyclopedia of Education. Hentet 4 Sep. 2025, fra https://oxfordre.com/education/view/10.1093/acrefore/9780190264093.001.0001/acrefore-9780190264093-e-1554. Doi:10.1093/acrefore/9780190264093.013.1554