Kunstig intelligens har blitt en stor del av livet for mange, men også en stor del av skolen. Hvor stor del av skolen man skal la den bli, og hvorvidt KI støtter eller hindrer læring er utfordrende å svare på. Poengene som diskuteres i denne teksten bringer gjerne med seg positive og negative sider av samme sak.
Innledning
Barn i dagens samfunn lever i en verden hvor teknologien utvikler seg raskt (Richardson og Milovidov, 2022, s 5). Mange av disse barna aksepterer teknologien de møter enklere enn mange voksne, fordi de voksne har vokst opp i en tid uten den teknologien som nå er tilgjengelig (Richardson og Milovidov, 2022, s 5). På denne måten blir det nå de voksnes ansvar å forberede barna både på den teknologiske- og fysiske verden som møter dem når de blir voksne. Den nye teknologien, for eksempel kunstig intelligens, blir også dratt inn i skolen, verken man ønsker det eller ikke. Skolen må dermed tilpasse seg dette, og både lære, men også bruke teknologien på en fornuftig måte i læringsprosessen (Richardson og Milovidov, 2022, s 5). Hvilke muligheter finnes? Hvordan skal man bruke kunstig intelligens for å støtte læring, og på hvilken måte kan kunstig intelligens hindre læring? Denne teksten tar for seg og diskuterer hvordan KI både kan støtte og hindre læring på skolen.
Diskusjon
Fake news er et begrep som sprer nyheter som kan ha som hensikt å manipulere og eller som er feilaktig (Bergsjø, 2022, s 139). «Dette gjør kildekritikk vanskeligere enn noen gang. En undersøkelse viser at unge sliter med å evaluere digitalt innhold» (Bergsjø, 2022, s 139). «Det som er nytt, er at digitale verktøy gjør filtreringen bedre, og derfor blir filterboblene og ekkokamrene sterkere. (Bergsjø, 2022, s 139) I ett ekkokammer kan det bli i økende grad eksponert for informasjon de allerede alle er enig i. Dette kan hindre læring grunnet motstemmer og alternative perspektiver blir filtrert bort, og den kritiske tenkningen svekkes.
Det er viktig å reflektere over hvordan teknologien faktisk fungerer, og hvilke begrensinger det forekommer i. Ved begrepet digitalistisk refleksjon gir det et fint bilde på hvilke muligheter og begrensinger det medfører. Digitalistisk refleksjon kan brukes som et nyttig verktøy. Det handler om å se teknologien fra tre perspektiver; Hva den faktisk er i stand til rent teknisk, hvordan vi som mennesker forstår og vurderer bruken, og hvilke etiske konsekvenser den har for samfunnet (Bergsjø, 2022, s 137). «Digitaletisk refleksjon holder altså sammen tre vinklinger» (Bergsjø, 2022, s 137).
Ett område KI kan brukes for å både støtte opp om, men også hindre læring er vurdering (Holmes et al., 2022, s 10). I artikkelen ble det tatt opp hvorvidt vurdering ved hjelp av KI kunne støtte opp om elevenes læring. Det trekkes blant annet frem at KI-vurdering er automatisert og fjerner de feilvurderinger lærere eventuelt kan gi (Holmes et al., 2022, s 10). Samtidig gjør teksten et godt poeng ut av hvordan KI i mindre grad klarte å gi tilbakemeldinger til elevene. Dette omhandlet både begrunnelse for karakter, samt tilbakemelding på hva de kunne forbedre og jobbe videre med (Holmes et al., 2022, s 10). Det å ikke forstå hvorfor man får en dårlig karakter, og heller ikke få noe å jobbe videre med, mener Holmes et al (2022) er med å hindre læring. Denne artikkelen trekker altså frem hvordan KI alene i vurderingssituasjon ikke nødvendigvis er gunstig for å fremme læring, men trekker frem at dens styrker kan brukes som et supplement til lærerens vurdering (Holmes et al., 2022, s 11).
Holmes et al diskuterer også hvordan det kan være utfordrende å gi et godt svar på hvordan KI kan støtte og hindre læring, sammenlignet med den «vanlige» bokundervisningen (Holmes et al., 2022, s 7). De trekker frem at det kan være utfordrende å vite effekten av KI, da de sammenlignes med vanlig klasseromsundervisning og at det er vanskelig å vite hvilken del, eller middel av undervisningen man sammenligner med (Holmes et al., 2022, s 7). Det er også en ubalanse i hvor mye KI brukes, noe som kan skape store forskjeller i læringssituasjonen (Holmes et al., 2022, s 7). Dette tas også opp senere i artikkelen, hvor det diskuteres hvordan KI kan brukes for å gi personlig tilpasset leksehjelp, med hjelp i hvilke ressurser de kunne bruke for å både løse oppgaver og finne informasjon (Holmes et al., 2022, s 10). Dette beskriver Holmes et al., kan være læringsfremmende ved å gi elevene mulighet til den samme gode oppfølgingen, og vil kunne være et godt hjelpemiddel i områder med for få lærere og oppfølging. På den andre siden vil slik bruk av KI kunne tydeliggjøre forskjellen i elevenes digitale kompetanse, og forverre dette ytterligere ved at elevene har forskjellige digitale ressurser og øvrig ressurser i hjemmet (Holmes et al., 2022, s 10). Et slikt KI-verktøy kan dermed i enkelte situasjoner både virke læringsstøttende og hindrende.
Vi kan si at KI har et potensial til å støtte læring, men bare hvis det brukes med forståelse og ansvar. Det er i hvordan vi velger å bruke verktøyet som avgjør om den blir til hjelp eller hindring i læringsprosessen. Dette viser til en viktig utfordring. Hvis de som skal undervise i bruken av teknologi ikke føler seg trygge på den selv, kan det oppleves vanskelig å skape refleksjon, kritisk bruk og etisk bevissthet hos elevene. Dette kan medføre at KI enten blir brukt feil, eller ikke blir brukt i det hele tatt. På grunn av at man mangler verktøy for å veilede elevene. Dette kan understreke hvorfor digitalistisk refleksjon er viktig. Manglende kompetanse hos lærerne kan bli en barriere som gjør at KI hindrer læring i stedet for å støtte den.
Konklusjon
Det er viktig å huske på at teknologi selv ikke automatisk fører til bedre læring. Det krever at både lærere og elever har nødvendig kompetanse til å bruke verktøyene på en kritisk og pedagogisk måte. Som det blir forklart «Å lære bort digital kompetanse er derfor en komplekst og krevende oppgave. Det gjør det ikke lettere at mange lærere og lærerstudenter selv mener de ikke har nok digital kompetanse» (Bergsjø, 2022, s 138).
Referanseliste
Bergsjø, O. L. (2022). Digitalt medborgerskap. Håvard Friis Nilsen (redaktør), Myndig medborgerskap: demokrati i lærerutdanningen (s. 135–154). Universitetsforlaget.
Holmes, W., Persson, J., Chounta, I., Wasson, B., Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law (1. utg.). Council of Europe, 1-21. https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary/1680aae327
Richardson, J., Milovidov, E. (2022). Digital citizenship education handbook: Being online, well-being online, and rights online (1. utg.). Council of Europe.