Kunstig eller ekte intelligens?

I dagens samfunn banker kunstig intelligens (KI) på døra til skolen. Skal vi slippe den inn som en «hjelpelærer», eller risikerer vi å miste viktige deler av læringsprosessen? I denne oppgaven reflekterer vi over muligheter og utfordringer knyttet til KI i utdanning, med særlig vekt på samskriving, digitalt medborgerskap og sosiale medier.

KI som ny medskribent

Når elever skriver tekster, er samskriving et viktig virkemiddel for læring. Ved å samarbeide kan de utveksle tanker og ideer, og sammen utvikle bedre tekster. Ifølge Sørhaug (2025) lærer elevene mye gjennom selve prosessen med å forhandle om ordvalg, struktur og innhold. Samskriving styrker både skriveferdigheter og kritisk tenkning.

I dag ser vi at KI kan snike seg inn som en «ekstra deltaker» i denne prosessen nesten som en tredje medelev. ChatGPT og lignende verktøy kan foreslå setninger, rette opp feil eller gi ideer. Dette kan på den ene siden være positivt: Elever får rask respons underveis, noe som kan gi motivasjon til å forbedre teksten (Sørhaug, 2025). Samtidig kan det også føre til at man blir mer lat, og at viktige deler av refleksjonen forsvinner. Over tid kan det utvikle seg uvaner som begrenser læringsutbyttet. Mange kan nok kjenne seg igjen i fristelsen til å lime inn ferdige svar, særlig etter en lang dag på skolen.

Det er også verdt å nevne at samskriving med KI ikke bare påvirker selve skriveprosessen, men også dynamikken i klasserommet. Hvis noen elever bruker KI aktivt mens andre ikke gjør det, kan det skape ulikheter i læringsutbytte og arbeidsmåter. Dette stiller nye krav til læreren om å lage rammer og regler som sikrer rettferdighet og felles læringsmål.

Læring eller snarveier?

En av de største utfordringene er at KI gjør det mulig å ta snarveier. Det kan virke fristende å la KI skrive hele teksten. Men spørsmålet blir da: hvem lærer egentlig noe? Som Sørhaug (2025) påpeker, er det de som aktivt bearbeider og vurderer KI-forslagene som får mest utbytte. Elevene må derfor være bevisste og kritiske, ellers blir læringen ganske overflatisk.

Samtidig kan KI faktisk også fungere som en «motiverende snarvei» dersom den brukes riktig. For elever som sliter med å komme i gang, kan et forslag fra en chatbot være nok til å bryte skrivesperren. I slike tilfeller kan KI senke terskelen for å produsere tekst, og dermed bidra til mestringsfølelse. Det betyr at KI ikke nødvendigvis hindrer læring, men at effekten avhenger av hvordan verktøyet brukes og hvordan eleven forholder seg til det.

Dette henger tett sammen med det Bergsjø (2022) beskriver som digitalt medborgerskap. Elever trenger ikke bare tekniske ferdigheter, men også dømmekraft i møte med digitale verktøy. Å stille spørsmål ved informasjon, vurdere kilder og reflektere over hvordan teknologien påvirker dem selv og samfunnet er helt avgjørende. KI gjør dette enda viktigere, fordi verktøyene kan både hjelpe og villede.

Sosiale medier og KI – samme logikk?

Et annet relevant aspekt er hvordan KI ligner på sosiale medier når det gjelder utfordringer. Aalen og Iversen (2021) viser at sosiale medier har endret medielandskapet, og at det er blitt vanskeligere å stanse spredning av rykter og feilinformasjon. Det samme kan sies om KI: En chatbot kan presentere påstander eller kilder som virker troverdige, men som er feil.

Hvis elever ikke er kritiske, kan de lett ta slike svar for å være sanne. Det setter store krav til skolen om å trene opp elevenes kritiske sans. Sammenhengen mellom kildene peker på at kritisk tenkning og refleksjon blant elevene må styrkes – en ressurs skolen bør prioritere mer enn den kanskje gjør i dag.

Muligheter for læreren

Det er likevel ikke bare utfordringer. KI kan også være et nyttig hjelpemiddel for lærere. I en travel skolehverdag kan språkmodeller gi raske forslag til oppgaver eller bidra med tilbakemeldinger på tekster. Bruken av KI betyr ikke at læreren skal erstattes, men at den kan fungere som en støtte i undervisningen.

Sørhaug (2025) understreker at dette må styres av pedagogen. Det er læreren som bestemmer hvordan KI brukes, og det må alltid være knyttet til et pedagogisk formål. Ellers risikerer vi at teknologien tar over styringen. Lærerens profesjonelle ansvar blir derfor å balansere bruken slik at KI støtter læringen uten å overstyre den.

Digitalt medborgerskap i KI-tid

Digitalt medborgerskap handler om å være en ansvarlig deltaker i det digitale samfunnet (Bergsjø, 2022). Når KI blir en del av hverdagen, blir denne kompetansen enda viktigere. Elevene må lære både hvordan de kan bruke KI på en trygg og etisk måte, og hvordan de kan se svakhetene.

Skolen har dermed en todelt rolle: Den skal gi elevene praktiske ferdigheter i bruk av KI, men også utvikle en kritisk og reflektert holdning til teknologien. Det er ikke nok å lære “hvordan”, vi må også diskutere “hvorfor” og “når”.

I tillegg handler digitalt medborgerskap om fellesskap og demokrati. Når KI blir mer integrert i samfunnet, må elevene forstå at teknologien ikke er nøytral. Algoritmene bak kan både fremme og hemme demokratiske verdier. Dersom KI brukes ukritisk i skolen, kan det bidra til passivitet og økt avhengighet. Men dersom det brukes bevisst, kan det styrke elevenes evne til å delta som aktive borgere i et digitalt demokrati (Bergsjø, 2022).

Avslutning

KI er kommet for å bli i skolen. Den åpner for nye måter å lære på, men kan også undergrave viktige prosesser hvis vi ikke er bevisste. Mulighetene ligger i støtte til samskriving, personlig tilpasning og rask respons. Utfordringene handler om snarveier, feilinformasjon og svekket kritisk tenkning.

Det profesjonelle ansvaret ligger til slutt hos læreren. De må veilede elevene inn i en digital fremtid der KI er en naturlig del, men der mennesker fortsatt har hovedrollen.

Litteraturliste

Aalen, I., & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier (2. utg.). Bergen, Norge: Fagbokforlaget.

Bergsjø, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap – demokrati i lærerutdanningen. Oslo, Norge: Universitetsforlaget.

Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen – med og utan kunstig intelligens. Oslo, Norge: Samlaget.


Publisert

i

av

Stikkord: