Kunstig intelligens (KI) er ikke lenger bare noe du ser på en science-fiction film – det er allerede en stadig større del av klasserommene våre. Representerer denne utviklingen ett verktøy eller utfordring for dagens skole? I denne artikkelen skal jeg drøfte om KI i klasserommet gjør elever og lærere en bjørnetjeneste, og hvordan dette eventuelt kan håndteres.
Muligheter ved bruk av KI i skolen
Til tross for at KI i skolen er omdiskutert, er det utvilsomt mange muligheter tilknyttet KI, både for elevene, lærere og foreldre. Denne nye teknologien vil gi mulighet til nye typer interaksjon og utvikling av elevene. Homes et.al. (2022) trekker særlig frem at KI kan gi mulighet for enda mer persontilpasset undervisning, med raskere og mer konkrete tilbakemeldinger og gi tilgang til store mengder informasjon om temaer på en lettfattelig måte. Økt innslag av persontilpasset opplæring kommer elever til gode uavhengig av hvor de befinner seg på læringskurven. Elever som har behov for ekstra utfordringer opp mot læreplanen, kan få dette lett tilgjengelig, samtidig som elever med større læringsutfordringer kan få læring tilknyttet sine behov gjennom foreslåtte oppgaver tilpasset kunnskapsnivå. Det vil også kunne være enklere for lærere og fange opp disse behovene ved bruk av KI.
Det er ikke bare elevenes direkte læringsutbytte som kan forbedres ved bruk av KI i skolen. Lærere kan bruke KI til å gjøre repetitive oppgaver, for eksempel retting av prøver og utarbeidelse av undervisningsplaner. Dette vil frigjøre tid til faglig veiledning og relasjonsbygging med elevene, som blir en stadig viktigere motvekt til utviklingen med KI – der graden av menneskelige relasjoner blir mindre.
KI og kritisk tenkning
Et av de mest fremtredende kritikkene mot KI, er hvordan teknologien påvirker elevenes evne til kritisk refleksjon. I følge Ryen og Sandvik (2022) er dette en av de mest sentrale grunnleggende ferdighetene å tilegne seg for å beherske moderne samfunnsutfordringer, gjennom å bearbeide informasjon, forstå, analysere og stille kritiske spørsmål til informasjonen. Om man i for stor grad benytter KI til å utarbeide tekstsvar, finne informasjon og løse oppgaver uten å ta en kritisk stilling til sluttproduktene som kommer tilbake, kan man risikere å miste mye av den kognitive læringsprosessen som trigges ved å gjennomføre disse oppgavene manuelt selv, til tross for at det er mer tidkrevende. Holmes et al. (2022) peker også på risikoen for at elevene blir passive mottagere av informasjon, og fremhever viktigheten av å skille mellom å bruke teknologien som en faglig sparringspartner og å bruke den som en absolutt sannhetskilde, for å unngå at KI blir en bjørnetjeneste.
Digitalt medborgerskap
Fremveksten av nye teknologier som KI, har økt viktigheten av å forstå den moderne digitale hverdagen, og å utøve det Bergsjø (2022) definerer som digitalt medborgerskap. Dette innebefatter elementer innenfor etikk, ytringer og maktstruktur i digitale medier. Nyhetsflyt i sosiale medier blir stadig med algoritmedrevet, og utfordrer posisjonen til eksisterende etablerte medier, som ikke nødvendigvis er underlagt samme etiske krav. For unge i dagens samfunn er det derfor sentralt å forstå hvordan algoritmer fungerer, og gjennom denne forståelse utvikle kritiske tanker rundt ytringer man ser på internett og forstå hvorfor man får opp den nyhetsflyten man ser.
Gitt temaets komplekse natur, spiller læreren en svært viktig rolle for å legge til rette for at elevene kan tilegne seg disse egenskapene. Bergsjø (2022) fremhever viktigheten av at læreren er en veileder og rollemodell i digitale samfunn, og ikke bare underviser i hvordan man bruker KI, men også gir veiledning på hvorfor, hvordan og til hvilket formål man kan bruke KI på en hensiktsmessig måte.
Desinformasjon i dagens samfunn
En annen sentral utfordring til økt bruk av KI i samfunnet er knyttet til desinformasjon og spredning av falske nyheter og bilder. Kalsnes (2019) trekker særlig frem veksten innenfor KI genererte bilder, videoer og tekster som et kompliserende element for å skille mellom sant og usant. For å evne å manøvrere i dette landskapet trenger dagens elever støtte fra skoleverket til å tilegne seg kildekritisk kompetanse. I dagens mediebilde er dette en nødvendighet for å kunne skille mellom fakta og propaganda på en måte som ivaretar demokratiet på sikt. Også Bergsjø (2022) fremhever denne problematikken. Om en elev bruker KI til å produsere ett svar på en oppgave tilknyttet en historisk hendelse, kan teknologien på grunn av avvik i treningsdata produsere unøyaktige og ensidige fremstillinger av fakta. Om eleven ikke sjekker dette opp mot fakta i pensum, kan man da ende opp med å basere svaret på fakta som ikke representerer virkelighet. Også her spiller læreren en sentral rolle i å undervise elevene i hvordan man kan undersøke og validere informasjon som KI produserer og sammenstiller, for å utvikle gode egenskaper innenfor digital dømmekraft.
Oppsummering
Til tross for at KI i skolen har egenskaper som kan legge til rette for en pedagogisk revolusjon, og tilrettelegge for mer tilpasset læring og effektivisering, kan det også undergrave sentrale element i utdanningen tilknyttet kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og desinformasjon om det brukes ukritisk som et verktøy.
For å unngå at KI skal gjøre både elever, lærere og foreldre en bjørnetjeneste, er læreren sin rolle som underviser særlig viktig. KI må undervises i som en faglig sparringspartner, og ikke som en fasit. I tillegg må det tilrettelegges for at elevene får undervisning innenfor kildekritikk og digitalt medborgerskap som en del av utdanningen sin.
Dersom skolen evner å undervise elevene i hvordan KI fungerer, hvordan det kan brukes på en god måte, og hvilke farer teknologien bærer med seg, vil teknologien tilrettelegge for å styrke læringsprosessene. Da vi ikke teknologien gjøre elevene en bjørnetjeneste, men bli et verktøy som stimulerer til refleksjon, læring og ansvarlig deltakelse i et digitalt samfunn.
Litteraturliste:
Bergsjø, L. (2022). Digitalt medborgerskap. Cappelen Damm Akademisk.
Holmes, W., Bialik, M., & Fadel, C. (2022). Artificial intelligence in education: Promises and implications for teaching and learning. OECD Publishing.
Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk.
Ryen, E., & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. Universitetsforlaget.