Mellom menneske og maskin – hvem styrer læringen?

Kunstig intelligens gir elever nye muligheter til å lære, skrive og utforske faglige spørsmål. Samtidig vil det kunne oppstå utfordringer knyttet til kildekritikk, selvstendig arbeid og lærerens ansvar. Hvordan kan vi ta i bruk KI slik at det kan fungere støttende for læringen, uten at den tar over elevens egen tenkning?

KI som støtte i skriveprosessen

Kunstig intelligens har på kort tid blitt et aktuelt tema i skolehverdagen. Tjenester som ChatGPT og Microsoft Copilot kan for eksempel brukes for å forklare vanskelige begreper, foreslå ideer og gi tilbakemeldinger på tekster. Sørhaug (2025) undersøker samskriving både med og uten bruk KI, og tar opp hvordan språkmodellen kan brukes som støtte i elevenes skrivearbeid. Dette gjør det relevant å undersøke hvordan KI kan bidra til læring, samtidig som elevene beholder ansvaret for sin egen tekst.

En mulighet er at KI kan hjelpe elever som synes det er vanskelig å komme i gang med en skriveoppgave. Elevene kan få forslag til hvordan de kan strukturere teksten, eller be om forklaringer dersom det er noe fagstoff de ikke forstår. Sørhaug (2025) retter oppmerksomheten mot hvordan samarbeid og språkmodeller kan inngå i skriveprosessen. Det kan derfor tenkes at KI kan være nyttig dersom elevene bruker forslagene aktivt og vurderer dem kritisk, fremfor å kopiere svarene direkte.

Utdanningsdirektoratet (2025) viser også til at KI kan brukes til blant annet ideutvikling, sammendrag og rettskriving. Samtidig må læreren vurdere om bruken støtter målene for opplæringen (Utdanningsdirektoratet, 2025). Dette vil være viktig fordi en oppgave handler ikke bare om å produsere en ferdig tekst, men om å kunne utvikle kunnskap og ferdigheter underveis. KI kan bidra til å gjøre arbeid enklere, men det betyr ikke at elevene lærer mer.

Sørhaug (2025) gjør samskriving til et sentralt tema, og dette aktualiserer spørsmålet om hvordan eleven og KI skal samarbeide. Dersom eleven bruker den for å få tilbakemeldinger og videreutvikle egne ideer, kan verktøyet støtte skrivearbeidet. Dersom eleven derimot lar KI produsere hele teksten, kan det bli mindre rom for egen formulering, refleksjon og faglig utvikling. Derfor vil det være viktig å skille mellom å bruke KI som et hjelpemiddel, og å overlate alt læringsarbeid til teknologien.

Kritisk tenkning og ansvarlig bruk

Utdanningsdirektoratet (2025) understreker betydningen av kildekritikk og av at elevene lærer å skille mellom fakta, kunnskap og feil informasjon. Elevene må derfor kontrollere KI-genererte opplysninger opp mot andre pålitlige kilder. De bør også undersøke om svarene er relevante, og om det finnes alternative perspektiver. Dette vil kunne være en viktig del av læringen, ettersom at elevene må forstå hvorfor et svar er troverdig, og ikke bare godta det fordi det høres riktig ut.

Holmes et al. (2022) fremhever at KI i utdanningen må vurderes i lys av både pedagogiske muligheter og utfordringer knyttet til elevenes selvstendighet og personvern. Forfatterne understreker også at det er vittig å lære om KI, og ikke bare bruke det som er verktøy i undervisningen. Dette innebærer at elevene må utvikle forståelse for hvordan teknologien fungerer, og hvilke begrensinger den har. Holmes et al. (2022) problematiserer dessuten at KI kan påvirke elevenes autonomi dersom teknologien i for stor grad styrer deres læringsprosess. I skolen betyr dette at læreren må legge til rette for at elevene bruker KI aktivt og kritisk, samtidig som de selv vurdere informasjonene og begrunner egne standpunkter. Dermed burde ikke KI brukes til å bare gi raske svar, men det bør også bidra til at elevene stiller spørsmål, undersøker informasjon og reflekterer over det de lærer.

Lærerens rolle og egen refleksjon

KI i skolen fører til at lærerens rolle som profesjonsutøver blir viktig. Til tross for at elevene kan bruke KI til blant annet skrivestøtte, eller til begrepsforklaringer, kan ikke teknologien erstatte lærerens pedagogiske kompetanse. Med andre ord er det derfor viktig at læreren legger til rette for undervisning som ikke bare baserer seg på å finne raske eller konkrete svar, men også undervisning med rom for refleksjon, kritisk tenking og diskusjoner. Dette kan knyttes til Holmes et al. (2022) som understreker at lærere fungerer som rollemodeller, i tillegg til viktige i relasjoner med elever. Videre skriver også Holmes et al. (2022) at utelukkende bruk KI-chatbots kan viske bort en viktig del av skolens demokratiske opplæring. Lærerens rolle når det kommer til bruk av KI handler derfor om å legge til rette for en bevisstgjøring hos elevene; lærere må veilede elever i hvordan man kan bruke KI på en kritisk, men også hensiktsmessig måte. På denne måten kan elevene bli gjort oppmerksomme på at KI ikke erstatter læring, men heller fungerer som et støtteverktøy.

Vi mener at KI er et verktøy som både kan utfordre og styrke læring i skolen. Som drøftet i teksten kan KI på en side fungere som støtte når det gjelder å forstå fagstoff, komme i gang med oppgaver, eller tilbakemeldinger underveis. Vi ser på dette som noe som kan bidra til mestring for elever som trenger ekstra støtten i skolehverdagen. Samtidig vil ikke dette fungere som den emosjonelle og fysiske støtten mange elever behøver. Videre mener vi at bruken av KI kan føre til at noen elever blir «avhengige» av å bruke KI. Dersom elever bruker KI til å løse alle oppgaver, vil ikke elevene få utviklet sine egne ferdigheter når det kommer til å kunne reflektere, formulere sine egne tanker eller tenke kritisk. På bakgrunn av dette ser vi på det som viktig at lærere setter rammer for hvordan og hvorfor man skal bruke KI i undervisningen.

Spørsmålet om KI skal være i skolen er ikke enkelt. Samtidig er det kanskje slikt at man ikke lenger skal stille spørsmålet om det burde eller skal være i skolen; men heller om hvordan man skal få sikret at det er lærerne og elevene som står for læringen, og ikke bare maskinen.

Litteraturliste

Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., & Dimitriva, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Council of Europe. https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary/1680aae327

Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen: Med og utan kunstig intelligens. Samlaget. Utdanningsdirektoratet. (2025, 2. desember). Råd om kunstig intelligens i skolen. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering-skole/kunstig-intelligens-i-skolen/rad-om-kunstig-intelligens-skolen/


Publisert

i

av

Stikkord: