Innledning
Kunstig intelligens (KI) er et nytt fenomen som har blitt en stadig større del av hverdagen, også i skolen. Bøhn (2022, s. 74, referert i Sørhaug, 2025, s. 47) beskriver KI som knyttet til blant annet maskinlæring og automatisert databehandling, som fører til at datamaskiner kan utføre oppgaver som krever problemløsning. KI gir nye muligheter for læring, men kan også skape utfordringer for elevenes selvstendighet og kritiske tenkning. Læreren har derfor en viktig rolle i å veilede elevene i bruken av KI. I denne oppgaven vil vi se nærmere på mulighetene og utfordringene ved bruk av KI i skolen, med utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hvordan bidrar KI til læring, og hvilke utfordringer skaper teknologien for elevenes kritiske tenkning?
Muligheter ved bruk av kunstig intelligens i klasserommet
Selv om det finnes utfordringer knyttet til bruk av kunstig intelligens i skolen, så finnes det likevel muligheter som kan bidra til å styrke elevenes læring.
En av mulighetene med KI i skolen er tilpasset opplæring (Zhang & Tur, 2024). Holmes et al. (2022, s. 19-21) forklarer hvordan KI kan gi elever individuell støtte. Dette kan være nyttig fordi elever lærer i ulikt tempo, og de har forskjellig behov. En elev som opplever matematikk som utfordrende, kan bruke KI til å få oppgaven forklart på flere måter. Sørhaug (2025, s. 107) peker også på at KI kan gi tilpasset støtte gjennom språklig hjelp og tilpasning av tekster. På denne måten kan teknologien gjøre det lettere for elever å forstå det de arbeider med.
KI kan også være til hjelp når elevene skal komme i gang med oppgaver eller utvikle ideer. Crompton og Burke (2024) viser at ChatGPT kan brukes til å forklare vanskeligere begreper, gi tilbakemeldinger og støtte elevens skrivearbeid. Dette kan gjøre det lettere for elevene å komme i gang, samtidig som de kan arbeide videre med egne tanker.
En annen mulighet er at KI kan brukes til å utvikle elevenes kritiske tenkning. Ryen og Sandvik (2022) forklarer hvordan arbeid med nyheter kan hjelpe elever med å vurdere informasjon, og skille mellom fakta og feilinformasjon. I undervisningen kan elevene få KI til å lage sammendrag av en nyhetsartikkel og deretter sammenligne sammendraget med den originale artikkelen. På denne måten kan elevene undersøke om KI har utelatt eller gitt feilaktig informasjon. Sørhaug (2025, s. 70) beskriver også hvordan elevene kan diskutere og vurdere svar fra KI sammen med andre, i stedet for å godta informasjonen uten videre. Dette kan bidra til at elevene blir mer bevisste på at informasjon fra KI ikke alltid er til å stole på, og at de må tenke kritisk over svarene de får.
KI kan altså være et nyttig hjelpemiddel i skolen, men det kommer an på hvordan teknologien brukes. Dersom elevene får ferdige svar uten å prøve selv, kan de gå glipp av viktig læring. Derfor er det viktig at KI brukes til å støtte elevenes egen tenkning, ikke erstatte den.
Utfordringer ved bruk av kunstig intelligens i klasserommet
Selv om kunstig intelligens gir mange muligheter i utdanningen, finner vi allikevel flere utfordringer. En av de største utfordringene en kan møte på, er bl.a. en avhengighet av KI hos elever der de kan bruke KI til å gjøre skoleoppgaver for dem. Sørhaug (2025, s. 51) påpeker dette ved å belyse bekymringen for at KI-roboter gir nye muligheter for juks i skolen, der elevene lar KI løse oppgavene og presentere svare som sine egne.
En annen utfordring når det gjelder bruk av kunstig intelligens i klasserommet og utdanningen, er elevenes selvstendighet og læringsutbytte. Det er relevant med etiske vurderinger når det gjelder bruken av kunstig intelligens i skriveopplæringen (Sørhaug, 2025, s. 52). Sørhaug (2025) belyser at KI-roboter ofte kan gi for mye støtte i skriveopplæringen, som kan føre til at elevenes skriveutvikling hemmes. Elevene kan miste og gå glipp av viktig trening i det å utvikle egne meninger, tanker og formulere setninger på egenhånd, dersom KI formulerer alle setninger, lager argumentene eller strukturerer oppgavene deres. Etter vår erfaring, er det viktig at lærere har kunnskaper om elevenes skriveopplæring og hvordan KI kan brukes i skriveopplæringen. Lærerne kan da hjelpe elevene med hvordan det kan brukes som en støttende ressurs, fremfor et verktøy som overtar arbeidet elevene trenger for å utvikle egne ferdigheter.
En tredje utfordring som er sentral, handler om elevene har tilstrekkelig utviklet kritisk og etisk vurderingsevne (Sørhaug, 2025, s. 52). Elever bør kunne mestre å gjenkjenne når KI-roboter konfabulerer, det vil si å produsere feilaktig informasjon som fremstår som troverdig. KI-genererte tekster kan produsere et innhold som bl.a. er mangelfullt, feilaktig uttrykt, diskriminerende eller kilder som ikke er riktig (Sørhaug, 2025, s. 51) Elevene kan da videreformidle eller levere feil informasjon i skolearbeidet sitt, dersom de er ukritiske til svarene de får. Holmes et al. (2022, s. 4) skriver at ikke alle er nødt til å være eksperter på KI, men at en må forstå den godt nok til å brukes kritisk. Elevene bør derfor lære å kontrollere KI-genererte svar, blant annet gjennom å sammenligne med flere pålitelige kilder. Dette understreker betydningen av å være kildekritiske.
Avslutning – hvordan bør KI brukes i skolen?
Avslutningsvis kan vi si at kunstig intelligens er med på å skape både muligheter og utfordringer for utdanning i skolen. Blant mulighetene kan kunstig intelligens bidra til tilpasset opplæring, samt hjelpe elever med språklig støtte og tilpasning av tekst slik at det kan føre til økt forståelse. En overdreven bruk av kunstig intelligens kan samtidig føre til at elevene blir mindre selvstendige og får et mindre læringsutbytte. Elevenes evne til kritisk tenkning og kildekritiske ferdigheter er dermed viktig, for å kunne vurdere informasjon og oppdage feilprodusert informasjon fra KI.
Derfor er det viktig at både lærere og elever får god opplæring til å utvikle digital kompetanse og lære seg hvordan de på en hensiktsmessig måte kan benytte seg av KI-roboter. Som nevnt innledningsvis, er kunstig intelligens et fenomen som har blitt en stor del av hverdagen, også i skolen. Målet bør derfor ikke være å unngå å bruke det i skolen, men å heller utvikle elevenes kompetanse til å bruke KI-roboter på en ansvarlig måte, som fremmer læring og selvstendighet. KI kan på denne måten være en ressurs som fremmer læring og forståelse, uten å erstatte elevenes egne selvstendige tenkning.
Litteraturliste:
Crompton, H., & Burke, D. (2024). The educational affordances and challenges of ChatGPT:
State of the field. TechTrends, 68, 380–392. https://link.springer.com/article/10.1007/s11528-024-00939-0
Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., & Dimitrova, V. (2022). Artificial
intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Council of Europe Publishing. https://rm.coe.int/1680a956e3
Ryen, E., & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. Kritisk tenkning i
barneskolen, OsloMet. https://uni.oslomet.no/krit/undervisningsressurser/didaktiske- tips/nyheter-som-inngang-til-kritisk-tenkning/
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen: Med og utan kunstig intelligens. Samlaget
Zhang, P., & Tur, G. (2024). A systematic review of ChatGPT use in K–
12 education. European Journal of Education. https://doi.org/10.1111/ejed.12599

