En ny digital hverdag: Muligheter og utfordringer ved KI i utdanning
Kunstig intelligens og algoritmiske systemer har gjort et kraftig inntog i både norsk og internasjonal utdanning. For oss som lærerstudenter og fremtidige lærere blir det raskt tydelig at KI ikke bare handler om nye teknologiske «dingser», men om en grunnleggende endring i hvordan kunnskap formes og deles. Enten vi vil det eller ikke er det et faktum at KI eksisteres, brukes og ikke er i ferd med å gi seg med det første. På den ene siden løftes det frem at KI kan gi unike muligheter for tilpasset opplæring. Algoritmiske systemer kan gi umiddelbar tilbakemelding, støtte elever med ulik faglige forutsetninger og avlaste lærere i en hektisk skolehverdag ved å automatisere administrative og «lettløste» oppgaver.
For eksempel kan intelligente systemer og tilpassede digitale læringsressurser hjelpe elever som trenger ekstra repetisjon eller alternative forklaringer tilpasset sitt eget tempo.
Samtidig avdekker en kritisk gjennomgang av teknologien store og betydlige utfordringer.
Holmes et al. (2022) fremhever at mange store KI-verktøy som markedsføres til skolen, ofte mangler vitenskapelig belegg for påstandene sine om økt læringsutbytte eller tidsinnsparing. I stedet ser vi eksempler på at automatisert vurdering eller KI-drevne læringsplattformer kan svekke elevers egenvirkning og redusere pedagogikk til mekaniske oppgaver. Et sentralt dilemma oppstår når algoritmer opptrer som «svarmaskiner» der prosessen bak svarforslagenne er skjult i såkalte «svarte bokser» (black box effect).
Dersom elever vennes til å motta ferdige analyser og tekstutkast uten å forstå hvordan resultatene blir til, risikerer vi at læringsprosessen blir overflatisk og at den kognitive innvendingen som er nødvendig for dypere forståelse, forsvinner totalt.
Kritisk tenkning og digitalt medborgerskap i en algoritmestyrt skolehverdag
Når KI-verktøy tar over mer av informasjonsflyten i skolen, blir begreper som kritisk tenkning og digitalt medborgerskap helt avgjørende. Digitalt medborgerskap handler ikke bare om å ha tekniske ferdigheter til å trykke på knapper eller skrive effektive spørresekvenser (prompts), men om å kunne delta aktivt, etisk og kritisk i et digitalisert samfunn (Bergsjø, 2022; Richardson & Milovidov, 2022).
I møte med kunstig intelligens krever dette en større kompetanse, elever må lære å gjenkjenne algoritmiske feil, forstå datainnsamling og stille spørsmål ved premisset for informasjonen de får servert.
Holmes et al. (2022) understreker at KI-systemer er trent på historiske data som ofte reflekterer eksisterende samfunnsmessige forksjeller, språkdominans og maktstrukturer. Mange av dagens størstr KI modeller utvikles i engelskspråklige kontekster og med verdier som ikke nødvendigvis samsvarer med den norske skolens verdigrunnlag eller urfolks- og minoritetsspråk. Dersom skolen kritikksløst tar i bruk slike verktøy, kan det i verste fall føre til en «neokolonisering» av språket og at mangfoldet i elevers erfaringsverden innsnevres.
For at elever skal utvikle seg til demokratiske medborgere, må de få erfaring med å utfordre og stille spørsmål ved systemene de bruker. Dette gjelder også vurderingssitusjoner: Dersom en algoritme vurderer en elevbesvarelse uten å gi en forståelig begrunnelse eller mulighet for dialog, brytes et grunnleggende demokratisk prinsipp om innsyn, rettferdighet og tilbakemelding. Digitalt medborgerskap i skolen innebærer derfor at elever må få innsikt i hvordan data samles inn, hvordan algoritmer fungerer, og hvilke rettigheter de har til personvern og medvirkning (Richardson & Milovidov, 2022; Holmes et al., 2022).
Lærerens profesjonelle skjønn og etiske ansvar står i en særstilling i møte med kunstig intelligens. En lærer er langt mer enn en kilde til fagkunnskap. Lærere fungerer som rollemodeller, veiledere og trygge voksne som skaper relasjoner, inspirerer og ser den enkelte elevens behov. En samtalerobot eller et automatisert KI-system kan simulere / «late som» den har faglig dialog, men det kan aldri erstatte det menneskelige møtet og den emosjonelle støtten som ligger i god pedagogikk. I diskusjonen om KI i skolen trekkes det ofte frem at lærere må «styrkes, ikke overstyres». Det betyr at teknologien må fungere som et støtteverktøy på lærerens og pedagogikkens premisser, fremfor at kommersielle aktører og algoritmer legger rammene for hvordan undervisningen skal gjennomføres.
Kommersialisering og økt datainnsamling i utdanningssektoren stiller alvorlige spørsmål om personvern og overvåking i klasserommet. Holmes et al. (2022) peker på risikofaktorer ved at store teknologiselskaper får innpass i skolesystemet og samler inn elevdata uten at lærere, elever eller foreldre har tilstrekkelig innsyn i hva dataene brukes til.
Som lærere har vi et profesjonelt ansvar for å verne om elevens personvern og sikre at bruken av digital teknologi er forankret i menneskerettighetene, demokratiet og rettsstaten.
Dette krever at lærere tilbys solid kompetanseutvikling innen KI-forståelse og etikk, slik at vi trygt kan ta pedagogiske avgjørelser basert på hva som er til elevens beste, snarere enn å la oss styre av teknologisk frykt eller ukritisk optimisme.
Konklusjon:
Etter å ha utforsket muligheter og utfordringer knyttet til bruk av KI i utdanning, så ser vi at dette påvirker skolen i stor grad. Kunstig intelligens gir både spennende muligheter og krevende etiske utfordringer for utdanning. Skolen kan ikke stenge KI ute, men må møte teknologien med en kritisk, reflektert og menneskelig tilnærming. Dersom KI brukes som en støtte for lærerens pedagogiske skjønn og som en inngang til å øve opp elevers kritiske tenkning og digitale medborgerskap, kan verktøyene berike undervisningen.
Det er læreren og elevfellesskapet, ikke algoritmene, som må sitte i førersetet i framtidens klasserom. Roboten kan ikke bli klassens smarteste elev, eller eventuelt smarteste lærer.
Litteraturliste
Bergsjø, H. (2022). Digitalt medborgerskap. Universitetsforlaget.
Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Council of Europe Publishing. https://rm.coe.int/1680a956e3
Richardson, J., & Milovidov, E. (2022). Digital citizenship education handbook. Council of Europe Publishing.

