KI – en snarvei eller hjelp?
Kunstig intelligens kan defineres som evnen en datamaskin har til rasjonell oppgaveløsning i ulik form (Sørhaug, 2025, s. 47). Dette sier noe om hvor langt en maskin har kommet for å gjøre oppgaver for oss. Det er altså en maskin som gjør oppgaver et menneske normalt sett hadde gjort. Ifølge Sørhaug (2025, s. 51) kan KI-bruk til å løse oppgaver kan være problematiske ved at en KI komme med feilaktig informasjon. Det er nødvendig at når elever skal bruke KI må de ha fått tilstrekkelig og nødvendig informasjon og ha utviklet en kritisk og etisk vurderingsevne (Sørhaug, 2025, s. 52). På en side kan KI være til stor hjelp ved oppgaver og oppgaveløsning i skolen, men lærer elevene noe av det? Blir det da bare en måte å løse en oppgave på fort? Har dagens elever i skolen bredt nok kompetanse til å være kritiske til et KI-svar? Dette er spørsmål som er relevante å jobbe med når det gjelder KI i skolen. Vi tenker KI-bruk i skolen kan være nyttig, men at det må brukes varsom og ikke være til hinder for at elevene lærer seg fagstoffet. Faget samfunnsfag består av mer enn bare å lære fakta, dermed tenker vi at elevene skal øve seg på å reflektere selv og ikke få hjelp av en KI.
Når KI overtar oppgaven til eleven
I en prosess med bruk av KI i en skriveoppgave kan fort KI overta selve oppgaven og ikke bare en støtte og en assistent (Sørhaug, 2025, s.57). Dette kan bli en stor utfordring i norsk skole i årene fremover. Vil elevene se viktigheten av å undersøke, undre og reflektere selv for å finne ut av ulike oppgaver. På en annen side vil kanskje noen elever lære mye av å snakke med en KI. Skal vi som lærere begrense hvordan elevene lærer best? Dette er trolig grunnen til at vi tenker at norsk skole må ha et bevisst forhold til bruk av KI og retningslinjer for hvordan det skal se ut. Bruken av KI innenfor samfunnsfag bør da heller kunne være at elevene kan bruke den som en samtalepartner til å hjelpe med deres egne refleksjoner enn å gjøre oppgavene for dem. Vi mener at hvis en KI overtar oppgavene for elevene, minsker utbytte og læringen betraktelig. Dette handler om at elevene ikke må lese seg opp på litteraturen til oppgaven, og får dermed gjort oppgaven for seg uten læring av det.
Kritisk tenkning ved bruk av KI
Ifølge Kalsnes (2019, s. 106) er det forskjell på å være feilinformert og på å ikke ha informasjon. Et annet element innenfor dette er hvorvidt mennesker har feilaktig informasjon og handler eller jobber videre med den informasjonen (Kalsnes, 2019, s.107). Dette kan kobles til at det er viktig å være kritisk til bruk av KI-teknologi. Uten å bruke den varsomt kan man ende opp med å jobbe videre med informasjon som er feil. Å bruke slike verktøy med en kritisk sans er dermed viktig for å unngå å jobbe videre med feilinformasjon og falske nyheter. Kritisk tenkning gjør oss dermed reflekterte over informasjonen som vi får og hvorvidt vi skal stole på den eller undersøke den nærmere. Ved å undersøke en slik informasjon kan man bekrefte eller avkrefte den, noe som gjør oss beviste medborgere som er brukere av digital teknologi.
Digitalt medborgerskap og KI-bruk
Digital samfunnsdeltakelse forutsetter at man har tilgang til teknologi og kompetanse og forutsetninger til å bruke den på en god måte (Bergsjø, 2022, s. 137). Dette poengterer at for å bruke den nye teknologien man får gjennom KI, må man få opplæring i å bruke den på en forsvarlig måte. Dette innebærer det å tenke kritisk til informasjonen man får fra KI. Ved å behandle den informasjonen på en måte hvor man viser kritisk tenkning kan det bli aktuelt å bruke det inn skolen som et nyttig verktøy. Dermed kan det bli viktig at både lærere og elever har gode retningslinjer for bruk av slike digitale ressurser. Dette handler om digital dømmekraft. Ifølge (Bergsjø, 2022, s. 137) handler digital dømmekraft om evnen til å bruke digitale verktøy og medier på en klok og reflektert måte. I vår rolle som samfunnsfaglærere blir det viktig å være bevisst på at vi er blitt digitale medborgere. All ny teknologi må brukes med forsiktighet og kritisk sans. Uten å være kritiske til KI blir vi inaktive og lite aktive medborgere. Dette tror vi er en retning man bør unngå.
Lærerens ansvar
For bruk av KI i skolen er det utarbeid noen retningslinjer på enkelte skoler om hvilke tilfeller lærer og elev kan bruke KI (Sørhaug, 2025, s. 57). Ifølge Sørhaug (2025, s. 57) er dette måten å løse nye KI utfordringer på. Dette kan være med å hjelpe skolene til å bruke KI på en bevisst og forsiktig måte. Vi tenker samtidig her at det er viktig å lære elevene om kritisk tenkning. De må lære og forstå at KI ikke nødvendigvis gir et rett bilde av en oppgaveløsning. Dette tenker vi er noen av vår tid utfordringer med å jobbe som lærere i skolen. Problemet er ikke nødvendigvis at elevene bruker KI, men hvordan de bruker det.
Vi ser gjennom denne oppgaven er KI er et verktøy som er kommet for å bli, men i skolen og i faget samfunnsfag bør man bruke det på en varsom måte. Hvis det skal brukes bør det brukes på en slik måte at det ikke hindrer for læring og elevenes egen refleksjon. Det kan dermed være en god samtalepartner for å få i gang tankeprosessen til en oppgave, men ikke for å utføre en oppgave.
Litteraturliste
Bergsjø, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap: Demokrati i lærerutdanningen (s. 135–154). Universitetsforlaget.
Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten (1. utgave, 1. opplag). Cappelen Damm Akademisk.
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen: Med og utan kunstig intelligens. Samlaget.

