Støtte eller snarvei?

Kunstig intelligens (KI) kan defineres på ulike måter, og det finnes ingen felles definisjon av begrepet (Holmes et al., 2022, s. 16-17). I artikkelen beskrives KI-systemer som systemer som kan utføre oppgaver som tidligere var forbundet med menneskelig tenkning, vurdering og resonnering (Holmes et al., 2022; Sørhaug, 2025, s. 47). Holmes et al., (2022) viser også til en definisjon fra UNICEF, som beskriver KI som maskinbaserte systemer som kan “make predictions, recommendations, or decisions that influence real og virtuel environments” (UNICEF, 2021, sitert i Holmes et al., 2022, s. 16). Dette viser at KI er mer enn bare teknologi som behandler informasjon, fordi systemene kan også påvirke hvordan vi handler og tar beslutninger.

I drøftingsdelen benyttes begrepet «praterobot», og det er derfor relevant å definere begrepet. Prateroboter er KI-baserte digitale verktøy som bruker naturlig språkprosessering til å analysere og forstå språk, gjenkjenne grammatiske mønstre og tolke tekstens betydning. De kan kommunisere med brukere og utføre ulike oppgaver, som å besvare spørsmål, forklare fagstoff og gi veiledning. I utdanningssammenheng kan prateroboter dermed støtte elevenes lærings- og skriveprosesser (Sørhaug, 2025, s. 50).

Kunstig intelligens (KI) har fått en stadig større plass i dagens utdanningssystem og skaper både nye muligheter og utfordringer for lærere og elever. KI kan støtte læring gjennom økt tilpasning og forståelse, men kan også hindre læring dersom den svekker elevenes selvstendige tenkning og refleksjon. I denne delen drøftes det hvordan KI kan fremme eller hemme læring i skolen, etterfulgt av drøfting rundt lærerens profesjonelle ansvar i møte med KI.

En mulighet for å bruke KI som støtte til læring er å benytte teknologien som et skrivestillas. Gjennom adaptive læringsverktøy og prateroboter kan elever få tilpasset veiledning, ressurser og tilbakemeldinger i ulike faser av skriveprosessen. Dette kan bidra til å utvikle elevenes skriveferdigheter og støtte dem i å nå sitt neste læringsnivå (Sørhaug, 2025, s. 54-55).

Samtidig kan prateroboter gi elevene mer støtte enn nødvendig, noe som kan hemme utviklingen av selvstendige skriveferdigheter (Sørhaug, 2025, s. 52). Prateroboter er ofte utformet for å imøtekomme brukerens forespørsler, og vil derfor ikke nødvendigvis utfordre eleven slik en lærer ville gjort. Dersom målet er å utvikle ferdigheter i rettskriving og formulering, vil læringsutbyttet kunne bli begrenset dersom eleven ukritisk kopierer KI-generert tekst fremfor å arbeide selvstendig med skriveprosessen (Sørhaug, 2025, s. 57).

Bruk av prateroboter krever derfor at elevene kan styre egen læring og vurdere når hjelpen er nyttig, og når den kan hindre dem i å lære selv. Samtidig må læreren legge til rette for at KI brukes på en hensiktsmessig måte, med riktig støtte til riktig tid, slik at det ikke blir en snarvei uten egen læring (Sørhaug, 2025, s. 57).

For å redusere risikoen for at KI hemmer læring, kan prateroboten gis tydelige roller og instrukser. Forskning viset at prateroboter, som ChatGPT og Gemini, i utdanningssammenheng kan tilpasses ulike roller gjennom brukerens instruksjoner. Blant annet rollen som læremester, motivator, medarbeider eller assistent (Sørhaug, 2025, s. 60-61). Slike innledende instrukser, også kalt systemleietekster, beskriver både hvilken rolle prateroboten skal ha, og hvordan den skal opptre gjennom samtalen (Sørhaug, 2025, s. 62). I skriveopplæringen kan dette brukes til å instruere prateroboten til å veilede eleven og gi forslag til forbedringer, uten å overta skrivearbeidet. På denne måten kan KI støtte elevenes egen skriveutvikling fremfor å erstatte den (Sørhaug, 2025, s. 62).

KI gir både muligheter og utfordringer, og som nevnt tidligere er det derfor viktig at lærere innlemmer KI i undervisningen sin på en bevisst og hensiktsmessig måte (Sørhaug, 2025, s. 52). Skal en forvente at elever bruker verktøyene på en formålstjenlig og læringsfremmende måte er en nødt til å gå foran som et godt eksempel, og ikke minst også lære eleven hvordan de gjør dette. En må finne elevene sin utviklingssone og skape et miljø og oppgaver som lar de arbeide i denne sonen (Sørhaug, 2025, s. 25). Dette er utfordrende og stiller store krav til en lærers kunnskaper og innsikt.

I dagens samfunn er kritisk media og informasjonsforståelse en essensiell egenskap og noe det er viktig å ta inn i skolen for å utdanne motstandsdyktige og kritiske medborgere (Kalsnes, 2019, s. 133). Videre går Kalsnes så langt som å argumentere for at dette er «kjernekunnskaper for livslang læring» (2019, s. 133). Vi vil argumentere for at dette er mye av kjernen i læreren sitt profesjonelle ansvar i møte med KI. Det er læreren sitt ansvar å lære eleven å bruke disse virkemiddelene med et kritisk blikk og evnen til å tolke og vurdere informasjonen.

Som for de fleste yrker er KI sitt mest positive bidrag at det kan være med på å øke produktiviteten og være et tidsbesparende hjelpemiddel. I egen praksis som lærer bruker vi daglig verktøy som ChatGPT og NotebookLM . Rent praktisk er KI-verktøyene gode på å ta en kilde og konkretisere dette til stikkord på for eksempel en PowerPoint-presentasjon. Her er det også et stort potensial for å spare tid som en i stedet kan bruke på å for eksempel sette seg inn i stoffet. Der det har hjulpet oss å spare mest tid er ved tilpassing av tekster og annet undervisningsmateriell.

 Vi ser store effekter på hvordan dette kan konkretisere og tilgjengeliggjøre læringen for elever med ekstra utfordringer, og således bidra til at flere når neste læringsnivå (Sørhaug, 2025, s. 54-55). Her er det sentralt å unngå at KI lager en snarvei og at elevene likevel får de utfordringene som fremmer læring. Vi vil fortsatt at elevene skal gå det som i illustrasjonen vår heter “the struggle path” (Zaheer, 2026), poenget er at KI kan hjelpe oss å gjøre denne veien tilgjengelig for enda flere elever. Om en lærer derfor mestrer å oppfylle sitt profesjonelle ansvar gjennom ha et kritisk blikk på informasjonen og tilpasningene KI gjør vil vi argumentere for at dette er hjelpemidler som på en god måte vil spare oss tid og bidra til å øke elevene sitt læringsutbytte.

Kunstig intelligens kan være et verdifullt hjelpemiddel i skolen, men læringsutbytte avhenger av hvordan teknologien brukes. For at KI skal fremme læring fremfor å erstatte elevenes egen innsats, må både elever og lærere bruke verktøyene bevisst og kritisk. Lærerens profesjonelle ansvar blir derfor å sikre at KI gir riktig støtte til riktig tid, slik at elevene utvikler selvstendig tenkning og egne ferdigheter.

Litteraturliste

Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critial view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Council of Europe. https://www.coe.int/en/web/education/-/artificial-intelligence-and-education-

Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. (1. utg.). Cappelen damm akademisk.

Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen: med og utan kunstig intelligens. Det Norske Samlaget. Zaheer, R. (2026, 5. april). When everything became easier, I started doubting my growth. Medium. https://medium.com/illumination/when-everything-became-easier-i-started-doubting-my-growth-c8902a658650


Publisert

i

av

Stikkord: