Kunstig intelligens (KI) har gått fra å være en fremtidsvisjon til å bli en del av mange menneskers skole- og arbeidshverdag. LK20 gir kildekritikk en sentral plass i samfunnsfag, blant annet gjennom kompetansemål om å skille fakta, meninger og kommersielle budskap (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 8). Læreren har dermed et dobbelt ansvar i møte med KI: å forstå hvordan teknologien selv fungerer, og å videreføre dette til elevenes kildekritiske kompetanse. Denne oppgaven vil drøfte muligheter og utfordringer ved bruk av KI i undervisning.
Definisjon av KI
Sørhaug (2025, s. 47) definerer kunstig intelligens som evnen en maskin har til rasjonell oppgaveløsning, og handler om maskinlæring og automatisert databehandling. Den rasjonelle evnen en maskin innehar og i hvilken stor grad maskinens evner er intelligente på en menneskeliknende måte, er vanskelig å kunne definere presist. En av de mest populære applikasjonene er prateroboter, som ChatGPT. Prateroboter er programvarer som kommuniserer med brukeren ved å skrive eller snakke naturlig menneskespråk (Sørhaug, 2025, s. 48). Programvarer som ChatGPT er konstruert på store språkmodeller. Dette betyr at disse programvarene inneholder enorme datasett bestående av millioner av tekster og milliarder av språkkombinasjoner.
Utfordringer med bruk av KI i undervisning
Ryen og Sandvik (2022) understreker at kritisk tenkning ikke utvikler seg av seg selv, men krever at læreren aktivt velger ut og legger til rette for arbeid med nyheter og kilder. De peker på at vi lever i et stadig mer «postfaktuelt samfunn», der følelser og retorikk utfordrer fakta og sannhet. De trekker også frem falske nyheter og «alternative fakta» som utfordringer læreren må ruste elevene til å møte. Læreren må derfor ta et ekstra ansvar for å legge til rette for kritisk tenkning, for eksempel ved å velge nyhetssaker elevene kan se fra flere perspektiver og kjenne seg igjen i. Dette støtter også kompetansemålet i LK20 om å skille fakta, meninger og kommersielle budskap (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 8).
Gjennom maskinlæringsprosesser, der prateroboter som ChatGPT har lært å gjenkjenne sammenhenger i tekster, klarer de store språkmodellene å produsere tekst. Disse er ofte så overbevisende at en i praksis ikke klarer å skille mellom maskinskapte eller menneskeskapte tekster (Sørhaug, 2025, s. 48). Dette fører til at elever kan ta i bruk kunstig intelligens og få prateroboter til å skrive en oppgave for dem, uten å ha lagt inn en innsats selv og fått et læringsutbytte av oppgaveskrivingen.
Samtidig trekker Sørhaug (2025, s. 49) frem at en skal bruke aktiviteter i den moderne skrivepedagogikken, som bruker samarbeid om skriving og ulike former for støtte i arbeidet med sjangerlæring og skrivearbeid. Derfor kan KI-baserte verktøy være med på å styrke elevers skriveutvikling. En undersøkelse gjort i 2024 viste til at omtrent halvparten av unge over 15 år, allerede da tok i bruk kunstig intelligens til skolearbeid (Sørhaug, 2025, s. 48). Derfor må vi lære elevene metoder for å kunne ta i bruk KI for å støtte skriveutviklingen deres, og bruke det som en ressurs og et verktøy – ikke bare for å skrive tekster for dem.
KI og utfordringer for lærerens profesjonelle skjønn
Europarådet (Council of Europe, 2023, s.9-10) peker på flere utfordringer ved bruk av KI i opplæringen, blant annet knyttet til kommersielle aktørers innflytelse og risikoen for at lærerens profesjonelle skjønn svekkes. Ettersom KI trolig vil bli en stadig mer integrert del av utdanningen, blir det viktig å utvikle en kritisk og ansvarlig tilnærming til hvordan teknologien brukes i undervisningen. Ben Williamson fremhever i Europarådets konferanse at fremtidens utdanning i stor grad formes av at private aktører og teknologiselskaper får makt over hva og hvordan det læres (Council of Europa, 2023, s.2-3). Rapportens forfattere viser også til at mange av KI-verktøyene som tas i bruk, mangler dokumentert forskningsmessig bevis for at de faktisk gir pedagogisk gevinst (s. 6-7). På denne måten kan lærerne og elevene bli utsatt for en teknologisk overstyring der avgjørelser og innhold overlates til ugjennomsiktige algoritmer. Et tenkt scenario fra rapporten til Europarådet illustrerer dette ved en elev som klaget på en automatisk vurdering av arbeidet sitt (s.8). Læreren klarte ikke å forklare vurderingsgrunnlaget til eleven da læreren selv ikke forstod hvordan systemet som genererer vurderingen fungerte. Når læreren mister muligheten til å forklare og begrunne vurdering, svekkes det faglige og etiske skjønnet som kjennetegner god undervisning.
Hvordan bruke KI som ressurs?
Verktøy som gir raske tilbakemeldinger, tilpasser læringsressurser og effektiviserer ulike arbeidsoppgaver, fremstilles ofte som nyttige hjelpemidler for læreren. En av de mest populære applikasjonene som blir brukt i skolen i dag erprateroboter(Sørhaug, 2025, s. 48). En kan bruke en slik praterobot for å bygge skrivestillas for elever, som støtte i deres skriveutvikling. Sørhaug (2025, s. 55) viser til forskning som redegjør for hvordan prateroboter kan bli brukt til stillasbygging. Mulighetene for støtte kan være å redegjøre for temaet eleven skal skive om, lage og diskutere modelltekster og bidra med idemyldring og tips til innhold. Prateroboter kan bli brukt for å teste ut argumenter, motargumenter og faktainnhold. Den kan foreslå eller vurdere disposisjoner, gi startsetninger eller skriverammer. Videre kan prateroboter bidra i repetering av regler for grammatikk eller sjangerkrav og gi faglige tilbakemeldinger på elevtekster. Forskningen viser også til at prateroboter kan hjelpe elever med å redesigne, utforme eller foreslå endringer på bakgrunn av elevenes instruksjoner. På denne måten kan prateroboten likne på en svært kompetent medelev eller lærerer, enn et «verktøy» i et prosessorientert skriveforløp.
Avslutningsvis kan KI være en verdifull ressurs i undervisningen dersom teknologien brukes kritisk og på en måte som fremmer elevenes læring. Det er derfor viktig at læreren veileder elevene i ansvarlig bruk av KI, samtidig som lærerens profesjonelle skjønn og faglige ansvar ivaretas. KI bør være et hjelpemiddel i læringsprosessen, ikke en erstatning for elevens egen innsats eller lærerens vurderinger.
Referanseliste:
Council of Europe. (2023, 17. mars). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Post-conference summary. https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary/1680aae327
Ryen, E., & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. KriT – Kritisk tenkning i barneskolen. https://uni.oslomet.no/krit/undervisningsressurser/didaktiske-tips/nyheter-som-inngang-til-kritisk-tenkning/
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen: Med og utan kunstig intellegens. Samlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i samfunnsfag (SAF01-05). https://data.udir.no/kl06/v201906/laereplaner-lk20/SAF01-05.pdf

