KI i samfunnsfag: Hjelper eller hindrer?

Når teknologien møter samfunnsfaget

Kunstig intelligens (KI) har på kort tid blitt en del av hverdagen, også for elever. Teknologien kan forklare begreper, produsere tekst og bilder og svare på spørsmål på få sekunder. I samfunnsfag kan den derfor være nyttig når elevene skal utforske aktuelle saker og ulike perspektiver. Samtidig er det ikke gitt at et raskt svar fører til bedre forståelse. For oss som lærere er det sentrale spørsmålet ikke hva KI kan produsere, men hva elevene faktisk lærer av å møte teknologien.

I læreplanen for samfunnsfag skal elevene utvikle evnen til å utforske samfunnet, tenke kritisk og vurdere om kilder er pålitelige og relevante (Utdanningsdirektoratet, 2026). KI må derfor vurderes opp mot disse målene, ikke bare ut fra hvor effektivt et verktøy virker. Elever har dessuten ulike forkunnskaper, språkferdigheter og digitale erfaringer. En løsning som hjelper én elev i gang, kan gjøre en annen mer passiv. Vi må derfor også spørre hvem teknologien faktisk hjelper.

Muligheter i undervisningen

I vår undervisningspraksis har vi erfart at KI kan fungere som en nyttig idébank i planleggingen av undervisning. På kort tid kan verktøyet foreslå ti–femten aktiviteter, noe som gjør det lettere å komme i gang med et opplegg. Erfaringen er at mange forslag er nyttige, men at noen bommer på nivået eller det som fungerer i elevgruppen. Derfor må læreren velge, tilpasse og iblant forkaste forslagene. KI kan også brukes til å lage begrepsoppgaver, bildelotto og illustrasjoner, men det er læreren som kjenner klassen og må avgjøre hva som gir mening.

Et eksempel kan være undervisning om en lokal miljøkonflikt. Læreren kan lage to korte, KI-genererte argumentasjonstekster: én som støtter utbygging av et grøntområde, og én som vil bevare det. Elevene kan diskutere hvem som blir hørt, hvilke interesser som står mot hverandre, og hvilken informasjon som mangler. Her er KI først og fremst et utgangspunkt for samtale og undersøkelse, ikke en fasit. To tilsynelatende balanserte tekster er heller ikke nødvendigvis like godt dokumentert. Elevene bør undersøke hvem som har faktisk belegg for påstandene.

Når hjelp blir en snarvei

På ungdomstrinnet kan KI i noen situasjoner hjelpe elever med å forstå vanskelige begreper, få forslag til disposisjon eller øve på fagstoff gjennom spørsmål. En elev som strever med å komme i gang, kan få støtte til å strukturere tankene sine. Teknologien kan slik gi flere innganger til læring, men bare dersom eleven arbeider aktivt videre med innholdet.

Vi er særlig bekymret for at elever kan få mindre trening i å tenke selv og finne fram til svar. Dersom KI skriver en ferdig tekst, kan resultatet se godt ut selv om eleven har lært lite. Læreren må derfor skille mellom støtte som hjelper eleven videre, og støtte som overtar tenkningen. Elevene kan for eksempel forklare valgene sine muntlig, vise utkast og begrunne hvilke kilder de har brukt.

Kildekritikk og digitalt medborgerskap

Det er særlig viktig i samfunnsfag at elevene ikke behandler KI-genererte svar som nøytral kunnskap. Et svar kan virke overbevisende, men inneholde feil, utelate vesentlige perspektiver eller presentere udokumenterte påstander som fakta. Bergsjø (2022) knytter digitalt medborgerskap til teknologiforståelse, vurdering av konsekvenser og evnen til å ta begrunnede valg. Det er derfor viktig å forstå hva KI kan og ikke kan gjøre, slik at vi bruker teknologien på en ansvarlig måte.

Kalsnes (2019) viser at falske nyheter og desinformasjon er vedvarende utfordringer i den digitale offentligheten. Med KI blir det enda mer aktuelt å diskutere hvordan tekst, bilder og videoer kan påvirke hva vi oppfatter som sant. I undervisningen kan elevene sammenligne en KI-generert fremstilling av en samfunnssak med redaktørstyrte nyhetskilder og undersøke avsender, dokumentasjon og mulige utelatelser. Redaktørstyrte medier har rutiner for å kontrollere og rette informasjon, mens et KI-svar ikke i seg selv har en ansvarlig redaktør. Slik kan arbeid med KI også bli arbeid med medienes samfunnsrolle og demokratisk deltakelse.

Hva med elevene på barnetrinnet?

Regjeringens nasjonale anbefaling fra juni 2026 er at elever på 1.–7. trinn i all hovedsak ikke skal få tilgang til generativ KI i skolearbeidet. På ungdomstrinnet åpnes det for gradvis og forsiktig bruk når lærerne har tilstrekkelig kompetanse (Statsministerens kontor & Kunnskapsdepartementet, 2026). Vi opplever at KI sjelden blir diskutert blant elevene på barnetrinnet. Enkelte forsøker å bruke det, men det blir gjerne raskt lagt bort. Likevel står vi overfor et dilemma: Hvordan skal barn utvikle forståelse for KI hvis de ikke skal bruke den selv?

Et mulig svar er å skille mellom å lære om KI og å bruke KI selv. På barnetrinnet kan læreren vise forhåndskontrollerte eksempler og la elevene lete etter feil i et KI-svar uten at de selv trenger tilgang. Da kan elevene utvikle teknologiforståelse og kildekritikk, samtidig som lesing, skriving og selvstendig problemløsing får plass.

Lærerens profesjonelle ansvar

Holmes et al. (2022) peker på at KI i utdanning reiser spørsmål om blant annet personvern, elevenes selvstendighet og rettigheter. Derfor kan ikke læreren overlate pedagogiske eller etiske vurderinger til teknologien. KI-verktøy som brukes i skolen, må være godkjent og personvernvurdert av skoleeier, og læreren må unngå å dele personopplysninger i uegnede tjenester (Utdanningsdirektoratet, 2025).

Ansvaret gjelder også vurdering. Når en elev får omfattende hjelp fra KI, blir det vanskeligere å vite hva eleven faktisk mestrer. Derfor bør læreren vektlegge prosessen gjennom samtaler, egne utkast og begrunnelser. Erfaringen med å måtte endre KI-forslag til undervisningen illustrerer også hvorfor teknologien ikke kan erstatte lærerens kjennskap til elevgruppen. Profesjonelt skjønn handler om å bruke gode forslag, men også om å velge bort KI når elevene lærer mer av å lese, skrive eller undersøke selv.

Avslutning

KI er verken en automatisk løsning på skolens utfordringer eller en teknologi som bør avvises ukritisk. I samfunnsfag kan den bidra med variasjon, flere perspektiver og gode utgangspunkt for kritisk utforsking. Samtidig kan den svekke læring dersom svarene erstatter elevenes egen innsats. Vi mener derfor at lærerens viktigste oppgave er å styre bruken etter faglige mål, elevenes alder og behov, og å lære elevene å stille spørsmål – også til svarene de får fra KI.

Litteraturliste

Bergsjø, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap: Demokrati i lærerutdanningen (s. 135–154). Universitetsforlaget.

Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Council of Europe Publishing. https://rm.coe.int/1680a956e3

Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk.

Statsministerens kontor & Kunnskapsdepartementet. (2026, 19. juni). Kunstig intelligens skal i all hovedsak ikke brukes i barneskolen [Pressemelding]. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kunstig-intelligens-skal-i-all-hovedsak-ikke-brukes-i-barneskolen/id3166807/

Utdanningsdirektoratet. (2025, 2. desember). Råd om kunstig intelligens i skolen. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering-skole/kunstig-intelligens-i-skolen/rad-om-kunstig-intelligens-skolen/

Utdanningsdirektoratet. (2026). Læreplan i samfunnsfag (SAF01-05). https://www.udir.no/lk20/saf01-05?lang=nob


Publisert

i

av

Stikkord: