Den nye assistenten i klasserommet

Hvordan kan KI fremme kritisk tenkning hos elever?

Holmes et al. (2022, s. 6-7) beskriver at det finnes lite forskning på den faktiske kognitive effekten av KI i klasserommet, men at det fremstilles mange håp for hvordan det kan fungere i et klasserom. Noen av de mulige positive effektene er bedre læring og økt engasjement i problemløsning. KI kan også oppmuntre elevene til å stille spørsmål og tenke kritisk. I tillegg kan KI presentere ulike forslag og perspektiver som elevene selv må vurdere (Holmes et al., 2022, s. 11-12). KI kan dermed være et nyttig verktøy for å utvikle elevenes kritiske tenkning, dersom det brukes på en måte som oppmuntrer til at elevene skal reflektere selvstendig.

KI har også blitt et sentralt hjelpemiddel for studenter. Gjennom våre erfaringer med bruk av KI i lærerutdanningen og praksis har vi opplevd at teknologien kan være et nyttig hjelpemiddel til å utvikle undervisningsopplegg. KI kan komme med mange gode ideer, men forslagene må alltid vurderes og tilpasses elevenes forutsetninger, kompetansemålene, klassemiljøet og elevenes interesser.

Våre erfaringer kan også overføres til samfunnsfagundervisningen. Elevene kan bruke KI til å undersøke ulike perspektiver på samfunnsfaglige spørsmål, men må samtidig vurdere informasjonen de får presentert kritisk. På denne måten kan KI bidra til læring av kritisk tenkning i klasserommet, gjennom å utforske og reflektere over informasjonen de selv har fått, slik Holmes et al. (2022, s. 11-12) beskriver.

På hvilken måte svekker KI elevers kritiske tenkning?

På den andre siden trekker Holmes et al. (2022, s. 11) også frem flere bekymringer knyttet til bruken av KI. Blant bekymringene er at mennesker kan begynne å stole mer på KI enn egne vurderinger, og at selvstendig refleksjon og kritisk tenkning kan svekkes. En kritisk tenkende elev er en elev som er aktiv, og det å tenke kritisk innebærer å utforske muligheter og perspektiver i en prosess. Hvis elevene stoler på KI til å gi ferdige svar, skjer det Ryen og Sandvik (2022, s. 14) advarer mot, altså passiv aksept. Elevene kan dermed gå glipp av den kognitive motstanden som kan være nødvendig for å utvikle en dypere forståelse. Ettersom KI kan gi feilaktig informasjon eller oppgi kilder som ikke eksisterer, kan ukritisk bruk føre til at elevene ikke undersøker informasjonen mer enn det. Ryen og Sandvik (2022, s. 27-28) viser også til sammenhengen mellom dybdelæring og kritisk tenkning. Dersom elevene overlater store deler av arbeidet til KI, kan det gå på bekostning av dybdelæringen.

Et eksempel fra praksis på ungdomstrinnet viser hvordan KI kan påvirke elevenes læring. I en undervisningsøkt i kroppsøving på ungdomstrinnet lagde elevene presentasjoner om ulike livredningssituasjoner, med caser de hadde fått utdelt. Flere av elevene hadde i etterkant problemer med å forklare hva de selv nettopp hadde presentert, etter å ha brukt KI aktivt i arbeidet. Det var ikke gitt noen restriksjoner for bruk av KI, men elevene var forberedt på at det skulle komme spørsmål etter presentasjonen. Elevene det gjaldt forklarte etterpå at de hadde brukt ChatGPT, og at de knapt hadde lest gjennom fagstoffet selv. Dette kan tyde på at KI gjorde arbeidet enklere, men samtidig førte til at elevene i mindre grad bearbeidet fagstoffet selv. Erfaringen kan knyttes til det Ryen og Sandvik (2022, s. 14) beskriver som passiv aksept, der elevene tar imot informasjon uten å vurdere den kritisk. Denne erfaringen fikk oss til å reflektere over hvordan KI kan brukes som et hjelpemiddel i undervisningen, uten at det går på bekostning av elevenes egen forståelse og læring.

Lærerens rolle i utviklingen av kritisk tenkning

Læreren har en sentral rolle i å utvikle elevenes kritiske tenkning, spesielt i et samfunn der digitale medier og KI blir stadig mer utbredt. Ryen og Sandvik (2022, s. 56-57) fremhever at arbeid med nyheter kan bidra til å utvikle elevenes kritiske tenkning, men at dette ikke skjer automatisk. Læreren må legge til rette for at elevene kan undersøke informasjon, vurdere ulike perspektiver og sette informasjonen inn i en større sammenheng. Ansvarlig bruk av KI kan knyttes til dette perspektivet. Selv om Ryen og Sandvik ikke diskuterer KI direkte, kan deres tanker om kildekritikk overføres til denne teknologien. Læreren bør lære elevene å stille spørsmål ved KI-genererte svar og undersøke om informasjonen er troverdig. Dette kan eksempelvis gjøres ved å sammenligne svar fra KI med andre kilder. Digitalt medborgerskap handler blant annet om å kunne delta aktivt og ansvarlig i det digitale samfunnet. Ryen og Sandvik (2022, s. 57) understreker betydningen av kildekritikk i møte med feilinformasjon og falske nyheter. Dette er særlig relevant i dag, ettersom KI gjør det enklere å produsere og spre informasjon som kan være misvisende.

Samtidig kan KI fungere som et nyttig hjelpemiddel i undervisningen. Elevene kan bruke teknologien til å utforske problemstillinger og undersøke ulike argumenter. Lærerens oppgave blir å sikre at KI støtter elevenes selvstendige refleksjon fremfor å erstatte den. Gjennom egne erfaringer med KI har vi opplevd at teknologien kan være nyttig for å forstå fagstoff og få nye perspektiver. Samtidig har vi erfart at svarene ikke alltid er korrekte. Som fremtidige lærere mener vi derfor at det er viktig å lære elevene å bruke KI kritisk og bevisst. Målet bør være at elevene utvikler selvstendig dømmekraft og ikke blir passive mottakere av informasjon.

Avslutning

Bruk av kunstig intelligens i samfunnsfagundervisningen kan både fremme og utfordre elevenes evne til kritisk tenkning. På den ene siden kan KI bidra til økt engasjement, utforskning og refleksjon ved å presentere ulike perspektiver på samfunnsfaglige problemstillinger. Dette kan gi elevene mulighet til å sammenligne argumenter, stille spørsmål og utvikle egne meninger. På den andre siden kan KI svekke elevenes kritiske tenkning dersom teknologien brukes ukritisk, og elevene godtar ferdige svar uten å undersøke eller reflektere over innholdet.

Som Ryen og Sandvik (2022) fremhever, krever kritisk tenkning at elevene aktivt vurderer informasjon fremfor å akseptere den passivt. Dette understreker betydningen av samfunnsfaglærerens rolle. Læreren må legge til rette for undervisning der KI brukes som et hjelpemiddel til refleksjon og læring, samtidig som elevene utfordres til å tenke selvstendig og være kildekritiske.

Vi kan derfor konkludere med at KI kan fremme elevenes kritiske tenkning når teknologien brukes til å utforske, diskutere og vurdere informasjon, men utfordre den dersom KI erstatter elevenes tankeprosesser. Det avgjørende blir dermed hvordan samfunnsfaglæreren legger til rette for bruken av KI, slik at elevene utvikler kritisk tenkning og digital dømmekraft.

Litteraturliste

Holmes, W., Persson, J., Chounta, I. A., Wasson, B., & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law.. Council of Europe. https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary/1680aae327

Ryen, E. & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning (K. M. Jegstad, Red.; Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis., s. 56–61). OsloMet Skriftserien. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/773


Publisert

i

av

Stikkord: