Algoritmene styrer mer av livet ditt, enn du kanskje er klar over. De bestemmer hvilke nyheter du ser, hvilke annonser som dukker opp, og vet akkurat hva du liker. De skreddersyr internett til deg. Så hvor stor makt har egentlig algoritmene over våre liv, meninger og oppfatninger? Og kan det bli en trussel for vårt demokrati?
Algoritmer og ekkokammer
Enkelt forklart er algoritmer et sett med instruksjon eller oppskrift som følges for å løse et problem eller utføre en oppgave. Algoritmer er programmert til å finne mønstre i dine dataspor og sammenligne dem med andre brukere, for så å sortere ut og eksponere deg for skreddersydd reklame (Aaberge & Moe, 2019). Eksempel hvis du søker på «Sko» på google, vil din algoritme finne de mest relevante nettsidene for ditt søk, og det vil være helt andre resultater enn det din onkel får opp.
Ekkokammer blir brukt om en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom gjentatt kommunikasjon innenfor en avgrenset gruppe (Overland & Tørdal, 2018). Ensidig informasjon er en del av algoritmen problem. I et demokrati er vi helt avheng av ulike meninger og synspunkter, men blir vi kun utsatt for politiske ytringer på internett som er vi er enig i (uansett som dette kan være falsk informasjonen) kan det bli en trussel mot demokratiet.
Algoritmer forsterker bekreftelsetendensene
Når mennesker kun eksponeres for informasjon som støtter og bekrefter ens politiske preferanser eller antakelser, vil det begrense ens evne til å utvide sin forståelse og utvikling. Ifølge Bente Kalsnes har mennesker en tendens til å søke informasjon som bekrefter våre meninger og oppfatninger, og overse observasjoner som ikke stemmer med dette (Kalsnes, 2019, s.113). Dette kaller vi bekreftelsetendens (Kalsnes, 2019, s.113). Algoritmen svekker utvikling og forståelse av andre synspunkter. For når folk får skreddersydd informasjon som bekrefter deres fordommer, styrker politisk polarisering og bekreftelsetendensene, og svekker konstruktiv debatt.
Majoritetsillusjon
Når du kun blir eksponert for innhold som bekrefter dine eksisterende meninger, kan det skape en illusjon av at disse meningene er mer utbredte enn de faktisk er – en såkalt majoritetsillusjon. Dette er ifølge Kalsnes en opplevelse av at synspunkter (som egentlig er sjeldne) fremstår som overrepresentert i personens nettverk (Kalsnes, 2019, s.117). Noe som gjør at personen opplever meningen sin som «normal». For eksempel, hvis man ser på nyheter fra NRK, vil man kunne få et nyansert og objektivt bilde av en hendelse. Derimot hvis man liker en video på Facebook som støtter Russlands krigføring mot Ukraina, kan algoritmen begynne å vise flere videoer med lignende innhold, som støtter Russland og fremstiller Ukraina i et negativt lys. Dette kan skape en opplevelse av at «alle» støtter Russland, og at hovedstrømsmedier fremstiller saken feil.
Filterboble
Algoritmer styrer informasjonstilgangen vår, og skreddersyr søkeresultatene til oss (Overland & Tørdal, 2018). Eli Pariser kaller dette for en filterboble der internett viser oss det tjenestene tror vi ønsker å se, men ikke nødvendigvis det vi trenger å se, og at alle filtrene/ algoritmene begrense vår informasjon (Overland & Tørdal, 2018). Selv om algoritmene opererer i det skjulte, har de en betydelig indirekte makt over våre liv. De påvirker våre meninger, opplevelser og oppfatninger av både samfunnet og verden. De spiller en sentral rolle i (ut)formingen av våre standpunkter, særlig blant unge og uvitne. Derfor kan det være problematisk og en trussel mot demokratiet; at 60 prosent av nordmenn får med seg nyheter via sosiale medier, og 1 av 3 unge voksne ikke følger med på nyheter i tradisjonelle medier lenger (Foss, 2022).