Kunstig intelligens (KI) har flyttet rett inn i elevenes hverdag. KI kan gi fart på idéutvikling, samskriving og en dypere forståelse, men også oppmuntre til snarveier, ensrettede kilder og en lite reflektert bruk av informasjon. Hvordan kan vi bruke nyheter og algoritmebevissthet til å trene kritisk tenkning hos elevene og reflektere over hvordan algoritmer former forståelsen vår?
Nyheter som en døråpner til kritisk tenkning
Nyheter kan gjøre samfunnsfag relevant, det trekker frem perspektiver som ofte mangler i lærebøker, skaper engasjement og åpner opp for diskusjon i klasserommet (Ryen & Sandvik, 2022). Elevene må ta stilling til hva som er relevant, vurdere kildenes troverdighet og sammenligne ulike kilder og vinklinger. Med faglig støtte fra lærer kan elevene se på nyheter i en større sammenheng, og se hvordan makt, interesser og strukturer spiller inn. Dette vil trene elevene til å tenke kritisk ved analysere, begrunne og stille spørsmål til informasjonen de møter. Hvis KI tar for stor del i daglig livet og i skolearbeidet vil elevene muligens begynne å spørre KI om å reflektere kritisk. Dette er noe som føre til at generasjonen som elever som går på skole nå ikke vil ta med seg elvene til å tenke kritisk ut i voksenlivet.
Algoritmer styrer perspektivet
Elever møter nyheter i algoritmestyrte medier som er skreddersydd for oppmerksomhet og engasjement. Dette er medier som lærer av signalene vi sender, for eksempel hva vi ser på, reagere på, kommenterer og deler (Aalen & Iversen, 2021). Dermed vil vi også motta mer av lignede innhold siden ifølge algoritmen er dette noe vi vil se mer av eller fortsette å se. Ifølge Aalen og Iversen (2021) så er det fire faktorer som påvirker hva vi ser: hvem vi interagere med, hva «alle andre» engasjerer seg i, hvor nytt innholdet er og om innholdet ligner på det vi har sett på tidligere. Når nyhetsstrømmer personaliseres, får elevene ulike «svar» eller syn presentert på samme søk. Aalen og Iversen (2021) viser til hvordan sosiale medier ofte forsterker allerede etablerte meninger ved å gi oss mer av det vi interesserer oss for eller liker, og mindre av det vi ikke finner interessant. Dette kan skape ekkokamre og filterbobler, der man kun eksponeres for likesinnede og ensrettet informasjon, uten møte med motstemmer (Bergsjø, 2022). Å være i slike ekkokamre eller filterbobler vil da svekke evnen til å delta i en bred offentlig samtale. Erfaringsmessig er det mange elever som sier at de har fått med seg nyheter gjennom TikTok. Uten kunnskap om kritisk tenkning og hvordan KI og algoritmer brukes i slike medier, kan elever lett bli eksponert for ensidig perspektiver, feilinformasjon eller falske nyheter.
Falske nyheter- en utfordring
Når det kommer til nyheter er det også noe som kalles falske nyheter eller «deepfakes». Kalsnes (2019) skriver at falske nyheter er nyhetsartikler som med hensikt er falske og har som mål å villede leserne. KI-verktøy kan nå brukes til både å generere tekst, bilder, og videoer. Disse tekstene, bildene og videoen kan brukes til å generere falske nyheter og «deepfakes», ved at personer legger de ut på for eksempel TikTok. Ved at KI kan brukes til å skape falske nyheter blir skillet mellom ekte og kunstig stadig vanskeligere å trekke. Dette kan påvirke og utfordre skolens arbeid med kildekritikk. Elever kan risikere å ta beslutninger og danne meninger basert på manipulerte eller oppdiktede data. For å møte disse utfordringene kan læreren ta på seg rollen som demokratisk veileder. Læreren kan ikke bare lære elevene å bruke KI og sosiale medier, men må også lære de å stille spørsmål som «Hvem står bak informasjonen?», «Hvilke algoritmer avgjør hva vi ser?» og «Hvordan kan jeg delta ansvarlig i digitale debatter?».
Digitalt medborgerskap og kritisk deltakelse
Richardson og Milovidov (2022) viser til ti digitale domener som rammeverk for digitalt medborgerskap. For elever betyr dette å utvikle ferdigheter som kritisk medieforståelse, etikk og empati, samt forbrukerbevissthet. Læreren har en sentral rolle i å veilede dem i å forstå disse dilemmaene, slik at de kan delta ansvarlig og reflektert i digitale miljøer. Bergsjø (2022) understreker at digitalt medborgerskap ikke bare handler om å være en «bruker» av teknologien, men også det å delta kritisk og ansvarlig i et digitalt fellesskap. Elever må lære å reflektere over hva det vil si å være borger i et samfunn der algoritmer påvirker hva vi ser, hva vi tror og hvem vi samhandler med.
Avslutning
Dette innlegget har vist at KI og algoritmer kan hovedsakelig svekke kritisk tenkning. Nyheter gjør fagstoffet nært og meningsfullt, men de kommer ofte filtrert gjennom plattformer som prioriterer oppmerksomhet framfor bredde og ulike perspektiver. Da må man ta et bevisst valg om å tenke kritisk. Dette er noe elever må øve på og noe vi som lærer kan legge til rette for gjennom samfunnsfag undervisningen.
Falske nyheter og «deepfakes» gjør det stadig vanskeligere å skille mellom ekte og manipulert informasjon, noe som utfordrer skolens arbeid med kildekritikk. Dette viser hvor viktig lærerens rolle er som veileder, der elevene må lære å stille kritiske spørsmål til både kilder og algoritmer. Samtidig handler digitalt medborgerskap om mer enn teknologibruk, det innebærer å delta reflektert og ansvarlig i digitale fellesskap, med ferdigheter som kritisk medieforståelse, etikk og bevissthet rundt hvordan algoritmer påvirker vår virkelighetsoppfatning.
Målet er ikke å skru av teknologien, men å skru på dømmekraften. Når elevene lærer å stoppe opp for å sjekke kilder, se etter manglende stemmer og reflektere over sporene algoritmer setter, arbeider de direkte med hvordan de skal benytte seg av evnen til å tenke kritisk. Kritisk tenkning blir da ikke et tillegg til undervisningen, men en naturlig del av arbeidet med nyheter og KI og noe elevene tar med seg videre som ansvarlige, digitale medborgere.
Litteratur
Bergsjø, L. (2022). Digitalt medborgerskap. I Nilsen, H. F. (Red.), Myndig medborgerskap : demokrati i lærerutdanningen. Universitetsforlaget.
Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter: løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm akademisk.
Richardson, J. & Milovidov, E. (2022). Digital citizenship education handbook.
Ryen, T., & Sandvik, H. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. I OsloMet – storbyuniversitetet, Kritisk tenkning i barneskolen: teori og praksis (E. Andersson-Bakken, T. Bjørkvold, & K. M. Jegstad, Red.). OsloMet – storbyuniversitetet.
Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier (2. utgave.). Fagbokforlaget.