Kunstelig intelligens (KI) i skolen stiller et nytt ansvar for dagens elever, lærere og spesialpedagoger. Det er ikke lenger en diskusjon om vi skal bruke kunstig intelligens, men hvordan. Morgendagens samfunnsfagundervisning må også ta høyde for dette i undersøkelsen av sentrale historiske og nåtidige konflikter, når elevene oppfatter “chat” som objektivt? Det kommer særlig til uttrykk i Palestina-Israel-konflikten, hvor kunstig intelligens viser sine begrensninger i hvordan den omtaler de to landene.
Muligheter og utfordringer
LK20 tar høyde for digitale ferdigheter, men nevner ikke kunstig intelligens spesifikt. KI i skolen åpner både spennende muligheter og tydelige utfordringer. På den ene siden kan KI støtte læringen ved å gi rask tilbakemelding, tilpasse undervisningen til elever og støtte elever med spesielle behov (Holmesl, 2022, s.9). I vår erfaring kan KI hjelpe elever som sliter med struktur, ved å gi bedre oversikt over lengre oppgaver. Samtidig kan KI også være problematisk, særlig dersom systemene bygger på begrenset informasjon eller politiske skjevheter. Elever kan bli forvirret over hvordan KI fungerer og deres deltakelse kan påvirkes av KI sitt perspektiv på samfunnsproblemer. Et aktuelt eksempel er hvordan KI fremstiller en skjev fremstilling av Palestina og Israel-konflikten, der informasjonen kan gi ufullstendige eller ensidige narrativer. Vi har erfart at elever ofte aksepterer svar fra KI, uten å stille spørsmål. Dette kan føre til en begrenset forståelse av samfunnsproblemer, noe som kan svekke evnen til kritisk tenkning. Læreren spiller derfor en avgjørende rolle i å veilede elevene, stille kritiske spørsmål og hjelpe dem med å vurdere ulike perspektiver når KI benyttes som en del av undervisningen. På denne måten kan KI bli et hjelpemiddel som ikke bare gir informasjon, men også fremmer refleksjon og kritisk tenkning. Derfor kreves det tydelige regler, rammer og forventninger, samt aktiv lærerrolle for å sikre at teknologien fremmer læring uten å svekke elevenes ferdigheter (Holmes, 2022, s.10-14).
Kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og medias samfunnsrolle
Hvordan nyheter produseres og elevene møter nyhetene, påvirkes også av KI. Ressursen «Nyheter som inngang til kritisk tenkning» fra KriT ved OsloMet understreker at nyheter har en viktig samfunnsrolle som å informere, overvåke makt og skape en offentlig debatt (Ryen og Sandvik, u, å.). I undervisningen har vi erfart at elever ofte stoler på første kilde de møter. KI-verktøy kan hjelpe ved å hente inn nyhetssaker, analysere språkbruk og synliggjøre hvilke perspektiver som kommer frem og hvilke som mangler. Dette kan gi elevene innsikt i hvordan medier former virkelighetsforståelsen, og hvorfor kildekritikk er nødvendig. Læreren har et ansvar for å kombinere KI med etisk refleksjon og kildekritikk. På denne måten kan teknologien bidra til at media beholder sin demokratiske rolle i stedet for å svekke den. Bergsjø (2022) fremhever at medborgerskap innebærer deltakelse i samfunnet som fullverdig medlem og påvirkning av demokratiske prosesser. Når slike prosesser skjer via digitale plattformer, kalles det digitalt medborgerskap.
For å styrke elevenes digitale medborgerskap, er det viktig at de utvikler forståelse for hvordan algoritmer fungerer. Ifølge Bergsjø (2022) bør elever få både kunnskap og erfaring med digitale verktøy, inkludert en bevissthet rundt algoritmer. Dette gjør dem mindre utsatt for vilkårlig påvirkning og mer mediemyndige. Algoritmer og KI henger sammen. Algoritmene til KI er bygd til å generere mye informasjon, analysere og ta menneskelignende valg. KIs algoritmer spiller dermed en sentral rolle, fordi den styrer mye av det vi får som resultater i søkemotorer og digitale læringsverktøy. Elevene trenger derfor å systematisk øve seg på å være kritiske til kildene og verktøyene de tar i bruk, og reflektere over hvordan algoritmer påvirker svarene de får. Å bruke KI kritisk og reflektert er derfor avgjørende for å utvikle elevenes digitale medborgerskap og gjøre dem i stand til å finne informasjon på en ansvarlig måte.
Samtidig kan KI utfordre medias rolle. Algoritmer kan skape ekkokamre, spre feil informasjon eller gjøre det uklart hvem som egentlig står bak nyhetene. Eksempelvis kan medias dekning av Israel-Palestina-konflikten vise hvordan ulike perspektiver fremheves, noe som kan gi et ensidig bilde av virkeligheten. Derfor er kritisk tenkning i skolen viktig for at elevene skal kunne vurdere kilder og forstå flere sider av en sak.
Læreres profesjonelle ansvar i møte med KI
Læreres profesjonelle ansvar i møte med kunstig intelligens blir særlig tydelig når vi ser på tema som Palestina–Israel konflikten. Som Kalsnes påpeker i Falske nyheter: løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten, er ikke all informasjon nøytral eller objektiv. Tvert imot formes den av politiske interesser, algoritmer og medienes egne prioriteringer (Kalsnes, 2019, s. 21–24). Når KI-systemer bygger på disse informasjonsstrømmene, risikerer vi at elevene møter skjeve framstillinger uten å være klar over det.
Her får læreren en nøkkelrolle i å utruste elever til å møte KI med kritisk blikk. Profesjonalitet handler ikke bare om å mestre nye digitale verktøy, men også å være bevisst på deres begrensninger og etiske konsekvenser. Læreren må modellere kritisk tenkning ved å stille spørsmål som: Hvem har skrevet dette? Hvilke perspektiver mangler? Hvorfor framstilles konflikten på denne måten? (Kalsnes, 2019, s.49–53). Slik bidrar læreren til å gjøre elevene mer robuste mot feilinformasjon og ensidige fortellinger.
Samtidig innebærer lærerrollen et ansvar for å integrere KI på en måte som fremmer demokratisk dannelse. Kalsnes understreker at feilinformasjon ikke bare truer enkeltmenneskers forståelse, men også den offentlige samtalen og tilliten i samfunnet (Kalsnes, 2019, s.133–136). Når elevene møter KI i klasserommet, må læreren derfor veilede dem til å bruke verktøyet som et supplement, og ikke som en fasit. Dette krever både faglig trygghet, didaktisk refleksjon og løpende oppdatering.
Å ta KI inn i undervisningen betyr dermed ikke å slippe kontrollen, men heller å utøve profesjonelt skjønn som sikrer at teknologien brukes på en måte som fremmer både læring og kritisk medborgerskap. “Bare la oss spørre chat”, har blitt en gjenganger i norske klasserom. Det er ikke det første vi vil at elevene skal gjøre når de får en oppgave, og da må elevene bli veiledet av oss til å ikke gjøre det. Det er derfor helt sentralt at vi som undervisere blir godt kjent med mulighetene som ligger i KI, og hvordan de kan implementeres på en hensiktsmessig måte i undervisningen.
Litteraturliste
Bergsjø, L-O. (2022). Digitalt medborgerskap. I Håvard Friis Nilsen (redaktør), Myndig medborgerskap: demokrati i lærerutdanningen (s. 135–154). Universitetsforlaget
Holmes, W. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. 9–14. https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary/1680aae327
Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter: løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk.
Ryen, E., & Sandvik, M. (u.å.). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. OsloMet. Hentet fra https://uni.oslomet.no/krit/undervisningsressurser/didaktiske-tips/nyheter-som-inngang-til-kritisk-tenkning/