Forestill deg et klasserom der elevene får hjelp av kunstig intelligens til å skrive tekster, løse oppgaver og finne svar på spørsmål, et tastetrykk og svaret de leter etter er der. Læringen går tilsynelatende i rekordfart. KI-verktøy og digitale assistenter har på kort tid blitt en naturlig del av skolehverdagen. Elevene mister evnen til å tenke selvstendig, og blir flinkere til å samarbeide med maskiner. Når elever spør ChatGPT om hjelp til en skriveoppgave, eller lar den forklare et vanskelig tema, skjer læring på en ny måte. De får da støtte, inspirasjon og mestringsfølelse, men kanskje også mindre trening i å streve, reflektere og tenke selv. Så er da spørsmålet om elevene lærer ved bruk av KI eller om det blir mer samarbeid mellom robot og mennesket?
Å lære en programvare slik som Chat GPT å forstå et språk er en veldig vanskelig oppgave, da det er mulig å kombinere de ulike reglene innenfor språk på ufattelig mange måter (Sørhaug, 2025, s. 50). Ja det er et sett med regler man kan sende inn til programvaren og den skal i teorien ha lært seg hvordan språket funker, men vanskelig blir det når man endrer språket etter konteksten man er igjennom metaforer eller uttrykk. KI er et bra hjelpemiddel hvis man bruker det på rett måte og i rett anledning. Eksempelvis er Chat GPT flink til å gi relevante kilder til det man eventuelt skal skrive om. På den måten er den med på å støtte læringen, bygge den opp og gi enda mer kunnskap videre. Samtidig som dette er bra bruk av KI, er det ikke alltid like lett å bruke det på en så forsiktig måte.
En tendens som vokser er at elever kopierer oppgavelyder, spør om KI slik som Chat GPT kan skrive oppgaven, for så å endre litt her og litt der. Problemet med dette er at man da «produserer» en robottekst, generert etter spesifikke regler som begrenser både språket og samtidig gjør språket enda mer voksent. For ofte bruker den ord og uttrykk som man ellers ikke ville brukt i hverdagen ellers.
Selvfølgelig er KI perfekt til å bruke som skrivestillas, for den kommer med mye nyttig som er med på å utvide skrivekompetansen til elevene (Sørhaug, 2025, s. 54). KI er fin til akkurat dette ved at du bare trenger å legge inn selve oppgaveteksten, før så å spørre om den kan lage enten en disposisjon, eller finne ting som burde være med i teksten. Dette er noe mange elever sliter med, det å finne eller lage en god disposisjon til oppgaven de skal skrive. Her er det også viktig at dem som bruker KI, bruker det til sin fordel og bruker det til å styrke teksten sin, uten at det blir for mye “robot” i teksten. Elever i dagens klasserom burde få opplæring på hvordan de bruker KI på en mest effektiv måte, da vi vet nå at KI forsvinner ikke, og elever kommer ikke til å slutte å bruke det. Da er det viktig at elevene kan lære å bruke KI på en slik måte at den er med på å fremme læringen, og gjøre læringsutbyttet bedre hos elevene.
KI har mange positive sider, men har også en del negative, deriblant ligger feiltolkninger. Det har skjedd mange ganger at i det du har lagt inn oppgaveteksten i KI og spurt den om å lage en disposisjon eller komme med ideer, har den feiltolket enten det du spør om eller oppgaveteksten i seg selv. Dette kan ha store konsekvenser hos elever som kanskje ikke har fulgt godt nok med eller ikke er nok observant når de leser gjennom hva KI har kommet med, og kan resultere i en dårlig elevtekst, eller en elevtekst som ikke henger sammen. ChatGPT som er en av de mer kjente KI-ene som ligger ute gratis på internett har en advarsel i liten skrift under tekstboksen hvor det står at “ChatGPT kan gjøre feil. Sjekk viktig informasjon.” Dette er viktig at flere elever og folk generelt er klar over at KI ikke er 100 prosent pålitelig.
En negativ side ved KI, som kanskje ikke er en hindring for læring, men kan være med å skape forvirringer blant elever, er hvordan KI kan være med å skape “fake news”. “Fake news”, altså falske nyheter er spredningen av falsk informasjon eller informasjon som ikke er riktig. Falsk nyheter kan også bli sett på som løgn og desinformasjon (Kalsnes, 2022, s. 23). KI kan være med å spre falske nyheter ved at KI kan manipulere bilder på en slik måte at det ser nesten realistisk ut. Du vil alltid klar å finne en noe som ikke er helt realistisk i et bilde som KI har skapt, da KI ikke er 100 prosent, men med bare små øyekast kan konsekvensene bli store hos elever når de ser et bilde som har blitt manipulert. Dette vil ikke være en direkte hindring hos elevene, men kan være med på å skape en hindring.
Det er ingen tvil om at KI er kommet for å bli. Derfor må elever lære å bruke den på en klok og reflektert måte. Den kan støtte læring når den brukes som et hjelpemiddel, men hindre den når den tar over tenkningen. Ekte læring handler om å forstå, reflektere og skape selv, ikke bare å kopiere det maskinen sier og late som om det er sitt eget. Derfor bør målet ikke være å unngå KI som hjelpemiddel alene og heller lære å bruke den slik at mennesket fortsatt står i sentrum.
Refereanseliste
Kalsnes, B. (2022). Falske Nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk.
Sørhuag, J. O. (2025). Samskriving i skolen: med og uten kunstig intelligens. Samlaget.