Digital dømmekraft i KI-alderen. Når det ikke lenger er nok å vite hva som er sant.

Kunstig intelligens påvirker elevens evne til kritisk tenkning, men hvilke konsekvenser kan dette få for digitalt medborgerskap og medienes samfunnsrolle i et demokratisk samfunn?

Kunstig intelligens (KI) har blitt en stadig større del av elevens digitale hverdag, men også i skolen. Elevene kan bruke KI til å finne informasjon og få raske svar på spørsmål. Men hvordan kan de vite at informasjonen de får er riktig? KI kan gi svar som virker troverdig selv om det ikke alltid stemmer. Dette gjør at det blir viktigere å lære elevene å tenke kritisk og ha god digital dømmekraft. Samtidig kan KI påvirke hvordan informasjonen blir laget og delt i samfunnet, noe som også kan få betydning for medienes rolle. 

Digitalt medborgerskap 

På FN-sambandet sin nettside betegnes begrepet medborgerskap til å omhandle to dimensjoner: «inkludering og like rettigheter for alle borgere, og borgernes aktive deltakelse i samfunnet» (FN-sambandet, 2026). Digitalt medborgerskap er en konsekvens av en rask fremvekst av digitale medier, og har ifølge NOU 2011: 20 (s. 74) gitt «en ny og viktig dimensjon til unges medborgerskap».

Elevkanalen som er en digital læremiddelplattform og nyhetsportal deler opp tema digitalt medborgerskap inn i fire temaer: teknologi og samfunn, digital dømmekraft, digitale spor og digital samhandling. Dette innebærer altså at det ikke nødvendigvis er så enkelt å definere hva digitalt medborgerskap er. Dette er noe også Bergsjø (2022, s. 136) påpeker i sin artikkel om samme tema, der særlig en «trygg og positiv bruk av digital teknologi» fremheves. Dessuten påpeker Bergsjø at digitalt medborgerskap forutsetter at man både har digital teknologi og kompetanse tilgjengelig for å bruke det. Her bruker Bergsjø (2022, s. 137) begrepet kompetanse innen digitaletisk refleksjon, noe som samsvarer godt med Elevkanalens tema om dømmekraft. Erfaringsmessig, opplever vi at barn har behov for opplæring og modning innenfor både digital etikk og kritisk tenkning, noe som gjenspeiles godt i Elevkanalens tematisering.

Det finnes flere sider ved den digitale plattformen man kan stille seg kritisk til. NOU 2011:20 (s. 78) peker blant annet på «at de nye mediene ikke utelukkende innebærer overføring av makt til sivilsamfunnet.», fordi digitale medier i økende grad tas i bruk av både myndigheter og kommersielle aktører. Dessuten advares det mot å undervurdere negative sider ved digitale medier ved at for eksempel anonymitet kan bidra til å senke terskelen for å for eksempel fremme ekstreme ytringer (NOU 2011:20, s. 78). Dette viser etter vår mening hvor viktig det er at elevene må utvikle sin kritiske tenkning og digitale dømmekraft.

Falske nyheter 

Kunstig intelligens har gjort det enklere og raskere å produsere og spre falske nyheter, og dette kan være en stor utfordring for medienes viktige samfunnsrolle i et demokratisk samfunn. Kalsnes (2019, s. 40) viser blant annet til «automatiserte Twitter bots, manipulerte videoer (deep fakes), falske nyheter og falske profiler i sosiale medier». Dette betyr at informasjon kan manipuleres og se troverdig ut, selv om den ikke er riktig. I dag bruker mange elever digitale medier som informasjonskilder og derfor kan det være vanskelig for dem å skille mellom sann og falsk informasjon. 

Medienes samfunnsrolle handler blant annet om å gi befolkningen riktig og pålitelig informasjon, undersøke kilder og kontrollere informasjonen før den publiseres. Kalsnes (2019, s. 129) fremhever journalistenes «viktige rolle som faktasjekkere og kildegranskere». Hun viser også til at kunstig intelligens kan brukes til å utvikle nyttige verktøy for faktasjekking (Kalsnes, 2019, s. 130). Samtidig påpeker Kalsnes (2019, s. 135) at «dette informasjonskaoset har også økt behovet for å lære å praktisere kildekritikk». Elevene trenger derfor å lære å undersøke hvor informasjonen kommer fra, om den er troverdig og om andre kilder kan bekrefte den. 

Kritisk tenkning 

Dette krever kritisk tenkning som ifølge Ryen og Sandvik (2022, s. 57-58) handler blant annet om å kunne stille spørsmål, vurdere informasjon og se en sak fra flere sider. Dette er spesielt viktig når elever bruker KI som informasjonskilde. KI kan produsere informasjon som fremstår både troverdig og godt formulert, selv om informasjonen ikke nødvendigvis er riktig. Det er derfor viktig at elevene ikke bare vurderer informasjonen de får, men også stiller kritiske spørsmål til hvor informasjonen kommer fra, hvilke synspunkter som blir presentert, og hva som eventuelt ikke er tatt med.

Samtidig trenger ikke KI bare være en utfordring for kritisk tenkning. Hvis man bruker den på en bevisst måte, kan den også gi elevene mulighet til å undersøke ulike synspunkter, stille kritiske spørsmål og sammenligne informasjon fra ulike kilder. Holmes et al. (2022) viser samtidig til at bruk av KI i utdanning kan føre til utfordringer knyttet til blant annet pålitelighet, skjevheter og elevenes selvstendige tenkning. Dersom elevene blir vant til å få ferdige svar fra KI uten at de selv må undersøke eller reflektere over innholdet, kan teknologien bidra til å redusere læringen i stedet for å støtte dem.

Konklusjon 

Digitale medier har gitt en ny og viktig dimensjon til unges medborgerskap. Dette fordrer trygg og positiv bruk av digital teknologi, digitaletisk refleksjon som igjen påvirker dømmekraften og evnen til å reflektere kritisk. Samtidig påpekte vi at elevene bør ha kunnskap om hvordan anonymitet kan fremheve ekstreme ytringer og dermed skape ekkokamre. Dessuten ser vi en økende tendens til at det blir enklere og raskere å produsere og spre falske nyheter gjennom digitale medier. Informasjon kan manipuleres slik at den ser troverdig ut, og det er krevende å skille mellom sann og falsk informasjon. Her har læreren en viktig rolle i å veilede elevene i å være kritiske i bruk av informasjonen de møter på nettet. 

Medienes samfunnsrolle handler blant annet om å gi pålitelig informasjon, undersøke kilder før den publiseres. I denne sammenhengen kan kunstig intelligens brukes til å utvikle nyttige verktøy for faktasjekking. En direkte konsekvens er at hvis KI er brukt som den eneste informasjonskilden, kan dette påvirke evnen til kritisk tenkning, vurdere informasjon, stille kritiske spørsmål og oppfatte en sak fra flere sider. Derfor er det viktig at det blir utviklet digital dømmekraft, slik at vi blir ansvarlige og kritiske digitale medborgere!

Kilder

Bergsjø, L.O. (2022). Digitalt medborgerskap. I Håvard Friis Nilsen (redaktør), Myndig medborgerskap: demokrati i læreutdanningen (ss. 135-154). Universitetsforlaget

Elevkanalen. (u.å.). Digitalt medborgerskap. Lest 20.10.2026 på: https://www.elevkanalen.no/fag/989/produkt/1776/del/11665

FN-sambandet. (2026, 15. juni). Demokrati og medborgerskap. Lest 20.10.2026 på: https://fn.no/tema/menneskerettigheter/demokrati-og-medborgerskap#hva-er-medborgerskap

Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Council of Europe. https://www.coe.int/en/web/education/-/artificial-intelligence-and-education- 

Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter: løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk. 

NOU 2011: 20. (2011). Ungdom, makt og medvirkning . Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-20/id666389/

Ryen, E., & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. I K. M. Jegstad, E. Andersson-Bakken & T. Bjørkvold (Red.), Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis). OsloMet – storbyuniversitetet.

Bildet: 

OpenAI. (2026). Bilde generert med ChatGPT [KI-generert bilde]. ChatGPT. www. chatgpt.com 


Publisert

i

av

Stikkord: