En kunstig, men mer intelligent fremtid?

Innledning

Kunstig intelligens har gjort det enkelt å finne informasjon, få forklart begreper man er usikker på, eller å lage bilder og tekster. Alt er tilgjengelig på sekunder med bare noen få tastetrykk. Både mulighetene og de potensielle fallgruvene er mange, og med disse vokser det fram nye utfordringer knyttet til elevenes kildekritiske evne og digitalt medborgerskap. De nye digitale verktøyene gjør det enkelt å produsere og spre komplekst innhold på sekunder. Dette stiller skolen overfor nye utfordringer når det gjelder å lære elever kritisk tenkning, kildekritikk og digitalt medborgerskap.

Store muligheter – og utfordringer med KI i skolen

Den raske framveksten av automatisert teknologi og kunstig intelligens påvirker allerede måten informasjon blir skapt, delt og konsumert på i samfunnet så vel som i skolen. Holmes et al. (2022, s. 5) fremhever at manglende regulering av KI i utdanningen og samfunnet, for lengst har begynt å reise flere grunnleggende spørsmål knyttet til alt fra demokrati og rettsstat til menneskerettigheter.

I utdanningssektoren åpner KI mange dører som kan fremme læring, men teknologien fører også med seg betydelige utfordringer. Det er en allerede etablert sannhet at KI-systemer kan spre feilinformasjon og forsterke disse gjennom algoritmer, og dermed utfordre både elevenes læringsutbytte og virkelighetsoppfatning dersom systemene ukritisk tas i bruk. Det advares samtidig mot å overlate for mye pedagogisk og didaktisk arbeid eller vurderinger til kunstig intelligens, da det fryktes at dette kan føre til en depersonalisering av undervisningen som i verste fall svekker relasjonen mellom læreren som profesjonell pedagog og den enkelte elev med sine egne individuelle forutsetninger. Skolen bør derfor utvikle rutiner for bruk av KI som ivaretar både tekniske ferdigheter og den menneskelige dimensjonen i undervisningen.

Den hurtige utviklingen i det digitale medielandskapet har gjort at det å arbeide med kildekritikk og nyheter er mer aktuelt og viktig i skolen enn noen gang. Konsepter som «fake news», feilinformasjon, «alternative fakta» og kommersiell vinkling utgjør sammen et økende samfunnsproblem som stiller nye krav til kildekritikken. Samtidig er det neppe realistisk å se for seg et scenario der elevenes evne til kritisk tenkning oppstår helt av seg selv, bare ved at de eksponeres for nyheter. Likevel gis det i Ryen og Sandvik (2022, s. 56-57) sterke indikasjoner på at nyhetssaker i undervisningen, kan være en svært velegnet inngang for å utvikle elevenes kritiske tenkning. Det er viktig at læreren evner å tilrettelegge for at elevene lærer å se sakene i en større sammenheng, stille undersøkende og kritiske spørsmål ved avsenderens perspektiv, og avdekke underliggende hensikter. For å lykkes med dette i klasserommet vil det innebære at samfunnsfaglæreren, ved å ta i bruk aktuelle saker fra mediebildet, innhenter og aktualiserer et bredt utvalg av samfunnsfaglige temaer som gir elevene øvelse i å vurdere kilder og analysere ulike perspektiver som presenteres for dem, med et innlært kritisk blikk.

Generativ KI gjør det mulig å produsere overbevisende tekster, bilder og fiktive nyheter som kan fremstå troverdige. Samtidig kan KI produsere feilaktig eller misvisende informasjon, noe som stiller større krav til elevenes kildekritiske kompetanse. Opplæring i kildekritikk kan bidra til at elever blir bedre rustet til å vurdere informasjon og oppdage desinformasjon (Kalsnes, 2019, s. 133). Elevene må derfor lære å undersøke KI-generert informasjon ved bruk av uavhengige kilder, samtidig som de utvikler forståelse for teknologiens begrensninger.

Digitalt medborgerskap

Arbeidet med kildekritikk og kritisk tenkning må flettes sammen med et overordnet rammeverk for digitalt medborgerskap. Digitalt medborgerskap handler om hvordan vi lever, samhandler og engasjerer oss med teknologien rundt oss i hverdagen.

I Europarådets definisjon av den digitale medborgeren beskrives en person som er i stand til å delta aktivt, positivt og ansvarlig i fellesskap både på og utenfor nettet, lokalt, nasjonalt og globalt (Richardson & Milovidov, 2022, s. 11). Elever må kunne løse problemer, finne pålitelig informasjon, vurdere kildekvalitet og formidle egne standpunkter. Digitalt medborgerskap forutsetter også digital dømmekraft, som innebærer etisk refleksjon over teknologibruk og hvilke konsekvenser teknologien kan ha for samfunnet (Bergsjø, 2022, s. 137). Richardson og Milovidov (2022, s. 11-12) peker på at det å bli digital medborger involverer en livslang prosess som bør starte tidlig i skolen.

Utdanningsinstitusjonene har derfor et særskilt ansvar for kontinuerlig å bidra til byggingen av broer mellom elevers digitale fritidsliv og skolehverdagen. Ved å gi elevene kunnskap om egne rettigheter så vel som deres plikter på nett, bidra med å hjelpe dem til å beskytte eget personvern, og trene dem i etisk kommunikasjon, kan skolen være en sterk bidragsyter til et robust digitalt medborgerskap. At elever ukritisk formes av teknologien må forhindres, de må heller gjøres i stand til å forme teknologi og samfunn i tråd med gode demokratiske verdier.

Lærerens profesjonelle ansvar og pedagogiske rolle

KI og komplekse digitale mediers beleiring av skolehverdagen nødvendiggjør i enda større grad en tydelig og bevisst klasseleder. Holmes et al. (2022, s. 4) fremhever at lærere må styrkes og støttes, og ikke erstattes av eller overkjøres til fordel for teknologiske systemer. Det må alltid være lærerens fagdidaktiske skjønn og pedagogiske kompetanse, samt lærerens relasjon til elevene som danner hovedgrunnlaget for god læring.

I klasserommet har læreren derfor et viktig ansvar for å tilpasse bruken av digitale verktøy slik at de fremmer elevenes læringsutbytte, gjennom å opptre som den gode, nysgjerrige klasselederen og stillasbyggeren, som stiller utfordrende spørsmål, stimulerer til refleksjoner og dialog, og hjelper elevene til å se sammenhenger mellom enkeltsaker og overordnede samfunnsstrukturer. Så lenge KI-generert innhold eller aktuelle nyhetssaker på en god måte kan drøftes i fellesskap, blir ikke digitale verktøy en passiv snarvei, men heller gjenstand for felles utforskning og utvikling av kritisk vurderingsevne.

Gjennom egne erfaringer med KI har vi sett at teknologien kan gjøre det enklere å forstå vanskelige begreper, men også at svarene må vurderes kritisk. Dette viser hvordan KI kan støtte læring, samtidig som elevene må utvikle selvstendig vurderingsevne.

Konklusjon

Fremveksten av kunstig intelligens gir skolen mange potensielt gode verktøy og muligheter, men innebærer også store utfordringer, særlig dersom teknologien tas i bruk uten klare retningslinjer. Å utnytte kunstig intelligens i skolen på en god måte krever altså en god balanse mellom teknologi og pedagogikk.

Fra et faglig perspektiv forsterker KI-generert innhold, med tilhørende «hallusinasjoner», samt falske nyheter behovet for å utvikle elevenes kildekritiske kompetanse og belyser samtidig viktigheten av å tilrettelegge for et aktivt digitalt medborgerskap blant elevene. For å unngå at teknologien svekker elevenes evne til læring eller bidrar til en dehumanisering av det faglige innholdet, må det menneskelige elementet ivaretas. Til syvende og sist er det lærerens fagdidaktiske skjønn, og rolle som profesjonell pedagog og stillasbygger som er avgjørende for at KI skal kunne fungere som en trygg læringsstøtte og et verktøy i samfunnsfaget.

Litteraturliste

Bergsjø, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap:

Demokrati i lærerutdanningen (s. 135-154). Universitetsforlaget.

Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B. & Dimitrova, V. (2022). Artificial             intelligence and education: A critical view through the lens of human rights,             democracy and the rule of law. Council of Europe Publishing.

Kalsnes, B. (2019). Falske nyheter løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale             offentligheten. Cappelen Damm akademisk.

Richardson, J. & Milovidov, E. (2022). Digital citizenship education handbook: Being online,             well-being online, rights online (2. utg.). Council of Europe Publishing.

Ryen, E. & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. I K. M. Jegstad, E.      Andersson-Bakken & T. Bjørkvold (Red.), Kritisk tenkning i barneskolen – teori og           praksis (s. 56–61). OsloMet – storbyuniversitetet.             https://hdl.handle.net/11250/2998242


Publisert

i

av

Stikkord: