Bruken av kunstig intelligens (KI) er et hett tema i både samfunnet og på personalrommet. KI kan åpne opp for nye pedagogiske muligheter som tilpasset opplæring, samt rask hjelp og veiledning under skriving, men på den andre siden også utfordre studentenes faglige læringsutbytte, men også evne til kreativitet og kildekritikk.

Innledning

Denne refleksjonsteksten handler om bruken av KI i klasserommet, og vi ønsker å besvare spørsmålene «utforske muligheter og utfordringer ved bruk av KI utdanning» og «reflektere over læreres profesjonelle ansvar i møte med KI». Ettersom vi tar utgangspunkt i klasserommet ser vi på begrepet «utdanning» som elevenes utdanning, og vi skal altså reflekterer over muligheter til å utvikle utdanningspraksis, samtidig som den drøfter utfordringer knyttet til KI som i dag blir mer og mer sentral i klasserommene.

Muligheter og utfordringer med KI i utdanning

Utfordringer vi kan møte med KI i utdanningen kan være om elevene bruker KI-verktøy til å generere hele tekster uten å få noe læringsutbytte av oppgavene (Sørhaug, 2025). Dette vil gå ut over elevenes faglige utvikling og evne til å analysere, reflektere samt stille kritiske spørsmål. Elevene kan også ha ulike tilganger til KI-verktøy, samt ulike kunnskaper om hvordan de kan benytte dem, noe som kan bidra til å forsterke forskjellene blant dem. Dette kan gå ut over sosial trivsel og læringsmiljø.

Elevenes kreative evne til å oppdage egne ideer og argumenter kan også reduseres om bruken av KI blir økt betraktelig mye. Bruken av KI til å generere tekst kan skape problemer med kildekritikk og akademisk redelighet, samt elevenes læring i å føre en korrekt referanseliste. KI kan gi svar som virker troverdige, men som har faktafeil. Ettersom KI henter informasjonen sin fra internett kan det også inneholde informasjon fra for eksempel Wikipedia, hvor hvem som helst kan legge inn informasjon, noe som ikke alltid trenger å være fakta. Om en da ikke er kritisk til svarene kan det oppstå misforståelser, med mindre elevene ikke dobbeltsjekker informasjonen de har fått (Holmes et al., 2022).

Fordeler med bruk av KI kan være at elevene får rask hjelp til å rette teksten sin, noe alle kan ha læringsutbytte av. Sørhaug (2025) understreker viktigheten av at elevene lærer mer når lærerne gir dem respons i skriveprosessen. Som lærere vet vi at tiden ofte ikke strekker til, men ved hjelp av KI kan vi gi respons både underveis og i etterkant. Responsen elevene får underveis kan motivere dem til å forbedre teksten.  

Om en bruker KI som en metode for å komme med forslag til tekst eller innspill så må elevene likevel gjøre en innsats selv. Det er mye læring i å skrive om tekst, så lenge en ikke bare kopierer og limer inn. Sørhaug (2025) understreker at elevene som bearbeider og vurderer forslagene fra KI kritisk er de som lærer mest. KI kan gi enkle og raske forklaringer på vanskelige temaer så lenge en bruker det fornuftig og presist (Holmes et al., 2022). Dette kan hjelpe studentenes forståelse og læring. En fordel er at en kan få hjelp i sitt eget nivå og i eget tempo. KI kan være nyttige verktøy for tilpasset opplæring, ved at både faglige svake og sterke får hjelp og støtte der de er. I tillegg kan en få hjelp med rettskriving og formulering. Dette kan også brukes for de som har norsk som andrespråk, noe som kan være en fordel for mange i skolehverdagen i dag.

Vi tenker også at KI kan brukes som inspirasjon til å utvikle egne tekster, ved å hjelpe studentene i gang med oppgavene (Holmes et al., 2022). Å få hjelp til formulering og tips til relevante tema er nyttig starthjelp for mange elever. KI er også et effektivt hjelpemiddel, som gjør at en får hjelp raskt om en lurer på noe. Fagkunnskapen får kanskje en annen rolle ved at den ikke først og fremst er noe som skal overføres til elevene, men være et hjelpemiddel som gjør at de kan utvikle evne til refleksjon og læring gjennom eget arbeid (Ryen og Sandvik, 2022).

Læreres profesjonelle ansvar i møte med KI 

Sørhaug (2025) mener at læreren må styre bruken av kunstig intelligens i skolen, og at den må ha et pedagogisk formål. For å få utbytte av KI er det viktig at elevene har gode grunnleggende ferdigheter innenfor lesing og skriving, og også digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter handler om å kunne bruke digitale verktøy, noe vi kan sammen med dannelse se på som byggeklossene til en helhetlig digital kompetanse (Erstad, 2008). Han ser på begrepet «digital kompetanse» som både evnen til å motta, analysere, lytte, lese og forstå, og evnen til å uttrykke seg og produsere, snakke og skrive. Vi mener det er viktig at vi legger til rette for at elevene kan bruke KI til akkurat dette, med et kritisk blikk. Elevene kan da plukke ut deler av KI´s svar og bearbeide disse i tråd med egen oppgave. Som det meste er også KI kommet for å bli. Istedenfor å avstå fra å introdusere elevene for KI, tenker vi det beste er å lære oss og elevene å bruke det som et supplement i læringsprosesser (Richardson & Milovidov, 2022).

KI skal være et hjelpemiddel for at lærerne kan spare seg tid, men det er ikke meningen at den skal ta over læringen (Holmes et al., 2022). Uansett om vi vil eller ikke så tror vi at det å lære og bruke KI som et digitalt hjelpemiddel er med på å utvikle kompetanse, samt forbereder oss på et arbeidsliv der KI nok vil være mye brukt i fremtiden selvom lærerne nok får bestå (Holmes et al., 2022).

Avslutning

Kunstig intelligens vil sannsynligvis prege fremtidens klasserom mer enn det gjør i dag, og det er opp til oss lærere å møte denne utviklingen med både nysgjerrighet og ansvar. Ved å bruke KI som et verktøy i klasserommet kan vi fremme elevenes læring, samtidig som vi må huske å tenke kritisk. Vi skal ikke unngå å bruke KI, men må lære oss å bruke det riktig. Lærerne får nok bestå, men med et nytt ansvar og i en ny rolle.

Litteraturliste

Erstad, O. (2008). Digital kompetanse i skolen. Universitetsforlaget.

Richardson, J. & Milovidov, E (2022). Digital citizenship education handbook: Being online, well-being online, and rights online.

Ryen, E. & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. I K. M. Jegstad, E. Andersson-Bakken & T. Bjørkvold (Red.). Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis. OsloMet Skriftserien.

Holmes, W., Person, J, Chounta, I. A., Wasson, B. & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education.

Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen. Det norske samlaget.