Fra gruppearbeid til robotfremføring
I et elevaktivt gruppearbeid ble det gjort mulig å presentere de faglige funnene av arbeidet ved fleksibel presentasjonsform. Samtlige grupper valgte ulike estetiske multimodale KI-løsninger som formidlingsform eksempelvis sang, PowerPoint, og video. Den siste gruppen valgte å gjennomføre en tradisjonell podkast uten bruk av KI.
Erfaringer
Ved å inkludere KI i den estetiske delen av presentasjonene ble det gjort ulike erfaringer fra mottakernes side. Det ble spesielt nevnt at den KI-genererte sangen begrenset mulighetene til å ta til seg fagstoffet, da man ble sittende og lytte til melodien og ikke lyrikken som ble sunget. I tillegg til dette ble noen av fagordene ytret feil, som igjen kan ta bort en del av alvorlighetsgraden på fagstoffet som skulle presenteres.
Filmen som ble KI-generert ble det presentert samme fonologiske problemer som ved sangen, i og med at noen av ordene ble feil uttalt. I tillegg byttet fortelleren i KI-filmen dialekt flere ganger som også ble et forstyrrelsesmoment. I tillegg tar det enormt lang tid å genere en film eller en sang ved bruk av KI, slik at man også bør vurdere de miljømessige aspektene i og med at kunstig intelligens er krever mye energiressurser (Holmes et al, 2022, s. 9). Elever bør gjøres oppmerksom på dette ettersom et av kjerneelementene i samfunnsfag er å fremme et bærekraftig miljø (Utdanningsdirektoratet, 2020).
Gruppen som presenterte ved bruk av PowerPoint rapporterte at KI kun ble brukt til å oppgradere det estetiske uttrykket på lysbildene. Selve innholdet ble presentert av gruppens medlemmer. Mottakerne ytret at denne presentasjonsmåten gav dem mest læring da kommunikasjonen la opp til mer samspill som står sterkt i det sosiokulturelle læringssynet (Sørhaug, 2025, s. 26).
Ved å involvere kunstig intelligens i arbeid med presentasjoner kan det gi visuelt slående presentasjonsformer og uttrykk, men samtidig reiser denne fleksible formen pedagogiske utfordringer. Hvorvidt KI fremmer læring er sterkt avhengig av hvordan KI blir brukt, og i hvor stor grad elevene utfører forarbeidet selv. Når det er sagt, er det viktig at elevene gjøres klar over at vurderingen for læring (Engh & Gran, 2021, s. 110) må flyttes over til læringsprosessen og ikke selve sluttproduktet ved bruk av kunstig intelligens.
Uendelig informasjonstilgang
Det er en kjent sak at KI kan produsere feilinformasjon, som KI-produktene selv sier «KI kan gjøre feil, dobbeltsjekk svaret». Demokratisering av informasjonstilgang har ført til en markant økning av informasjon som ikke er verifisert og faglig vurdert. Mengder med informasjon er laget for å villede, som medfører at elever ender opp med å bruke informasjon som er feilaktig (Bergsjø, 2022, s. 138). I det elevaktive gruppearbeidet ble det tildelt spesifikke nettsider elevene skulle arbeide med. Risikoen for feilinformasjon reduseres ved at tekstene eller nettsidene er tildelt og kvalitetssikret fra lærer på forhånd, slik at KI ble brukt kun til å utforske det estetiske arbeidet som å lage en sang, eller film av fagkunnskapen elevene selv hadde produsert. Samtidig åpner KI for nye måter å innhente informasjon og data på. Dermed er det viktig å la elevene arbeide med innøving av digital dømmekraft ved å reflektere kritisk over hvilken påvirkning denne teknologien har på individ, samfunn og miljø (Utdanningsdirektoratet, 2024).
Det er lite forsket på om KI kan føre til bruk av mindre kognitiv kraft, og om bruk av KI er tidsbesparende i forhold til bruk av mer tradisjonelt undervisningsmateriell (Holmes et al., 2022, s. 6-7). Ut ifra erfaringen gjort med gruppearbeidet ble det utarbeidet mer faglig innhold enn tidsbruk på det estetiske, dermed i denne konteksten ble ikke en KI-generert presentasjon overskygget av arbeidet med det faglige innholdet. Risikoen for at elevene bare kopierer materiellet over i en KI-generator og får den til å utarbeide en presentasjon vil være til stedet, men ved avgrensing av presentasjonsmåte, samt kildeinnhenting på forhånd kan man forhindre dette, eksempelvis ved å kreve en muntlig presentasjon eller en podkast med påfølgende redegjørelser og spørsmål.
Ved disse forskjellige presentasjonsformene ble tydelig det sosiale samspillet i et læringsmiljø ble begrenset ved bruk av KI, samtidig som deler av kunnskapsformidlingen ble redusert, spesielt ved bruk av sang og video. Vygotsky påpeker at det er i de sosiale sammenhengene enkeltindivider utvikler sine faglig og sosiale ferdigheter (Sørhaug, 2025, s. 25). Da KI var den som presenterte i to av disse gruppene, mistet disse elevene en verdifull læringsmulighet til å innøve de muntlige ferdighetene sine, som er en av de grunnleggende ferdighetene fastsatt av Utdanningsdirektoratet (Utdanningsdirektoratet, 2017). Det er også verdt å nevne at i de gruppene der KI stod for fremføringen av gruppearbeidet, ble det heller ikke stilt noen oppfølgingsspørsmål eller videre samtale når dette var gjennomført. Dette kan være fordi det var vanskelig å få med seg innholdet ved de valgte presentasjonsformene, eller elevene ikke gikk i dybden nok på fagstoffet som skulle presenteres. Man kan også stille seg spørrende til om det var KI som fremstilte fagstoffet som gav en mer upersonlig formidling, og det var derfor det ikke oppstod noe dialog med gruppene og mottakerne.
Bruk av KI til dette gruppearbeidet kan være et støttende stillas ved å styrke elevene som vil vegrer seg for et muntlig fremlegg. KI bidra med å strukturere innhold, forklare begreper i forkant og til å lage spørsmål til muntlig øving, samtidig ved å overlate selve fremføringen til en KI-generert løsning kan gi et inkluderende læringsmiljø. Men det legges til grunn for at det er elevene som må kritisk vurdere innholdet som blir fremlagt og ha visst kildekritisk forståelse.
Læreplanen legger til grunn for mange positive sider ved bruk av KI, samt at digitale ferdigheter er veldig relevant fordi vi bor i et digitalisert samfunn (Utdanningsdirektoratet, 2026). Elever og lærere må utvikle digitalfortolkningskompetanse, som gjør de stand til å gå dypere inn i bruk av digitale verktøy. De må også bli i stand til å kritisk vurdere påstandene KI kommer med, og utforme egne refleksjoner på hvordan man skal bruke disse kildene på en anstendig måte (Krumsvik et al., 2019, s. 284 – 285). Med bruk av KI kan elevene øve på kildekritikk, og undersøke hvordan bruk av KI kan påvirke hvordan vi vurderer fagstoff og våre egne meninger.
Konklusjon
Gruppearbeidet viste KI kan støtte læring på det premisset at elevene bearbeider stoffet selv. Elever og lærere må stille seg kritisk til all informasjon KI gir. Samtidig er det lite forsket på om KI kan være med på å svekke kognitiv læring. Det bør legges til grunn hvordan KI skal brukes i arbeidet og hvordan det skal vurderes før man setter gang. Riktig bruk av kunstig intelligens kan gi både positive og negative innvirkninger for læringsmiljøet i gruppen.
Kilder:
Bergsjø, L.O. (2022) Digitalt medborgerskap. I Håvard Friis Nilsen (red.) Myndig medborgerskap: demokrati i lærerutdanningen (s. 135 – 154). Universitetsforlaget
Engh, R. & Gran, L. (2021). Vurdering for læring. I R. Engh & L. Gran, Vurdering for læring i skolen: på vei mot en bærekraftig og demokratisk vurderingskultur (2. utg., s. 66 -74). Cappelen Damm Akademisk
Holmes W., Persson, J., Chounta, I-A., Wasson, & Dimitrova, V. (2022). Artificial Intelligence and Education. A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Council of Europe Publishing.
Krumsvik, R. J., Røknes, F. M., Letnes, M-A. (2019). Digital kompetanse i lærerutdanning og skole 5-10. I M.B. Postholm, P. Haug, E. Munthe og R. Krumsvik. Lærer i skolen 5-10 – lærerarbeid og læringsmiljø (s. 248 – 289). Cappelen Damm Akademisk
Sørhaug, J.O. (2025). Samskriving i skolen med og utan kunstig intelligens. Samlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2024). Digital dømmekraft og kunstig intelligens. Hentet 7. oktober 2026 fra https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering-skole/kunstig-intelligens-i-skolen/ki-i-lareplanen/digital-dommekraft/
Utdanningsdirektoratet. (2025). Kjerneelementer. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stotte/kjerneelementene/
Utdanningsdirektoratet (2017). Muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.2-muntlige-ferdigheter/#
Utdanningsdirektoratet (2026) Digital dømmekraft i møte med kunstig intelligens. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering-skole/kunstig-intelligens-i-skolen/ki-i-lareplanen/digital-dommekraft/

