Se for deg en skole der hver elev får sin egen digitale støttespiller i klasserommet – alltid klar til å svare, forklare og drøfte. Kunstig intelligens vil nok revolusjonere læringen, men den kan også skape nye utfordringer vi må ta på alvor. Spørsmålet er ikke om KI skal inn i skolen eller ei, men hvordan vi kan bruke den fornuftig.
Bruk av KI-programmer krever tilgang på digitale midler, som datamaskiner. Utdanningsforskere har uttrykt en uro for bruken av datamaskiner i skolen. De peker på at elever over tid vil få en konsekvens av tap av fellesskapet og konsekvenser av et mer individuelt og privatisert læringsforløp. Elevene blir sittende i sitt eget private digitale univers (Sørhaug,2025, s.47). Dette kan føre til et hinder i læringen om vi ser på den sosiokulturelle teorien som Vygotsky tidlig på 1900-tallet påpekte, at det er i sosiale situasjoner at enkeltpersoner utvikler sine faglige og sosiale ferdigheter (Sørhaug, 2025, s.25).
For at elever skal kunne delta digitalt, forutsetter det at de må ha tilgang til både den digitale teknologien og den digitale kompetansen for å bruke det på riktig måte. Å åpne opp for bruk av KI hos elever, kan være et godt verktøy når alt ligger til rette for det, men forskjeller i privatøkonomi og skoleøkonomi vil spille en viktig rolle som kan føre til hinder for like læringsmuligheter blant elevene. I skolen skal elevene i en klasse ha de samme mulighetene, men i hjemmet vil det være forskjeller på mulighetene. Det er ikke alle som har lik tilgang på det digitale, og det vil skape en hindring for læringen for dem i forhold til de som har denne tilgangen (Bergsjø, 2022. s.137). Privat økonomi og ressurser i skolen vil kunne gi økte forskjeller hos elevene og være til hinder for læring.
KI har potensial til å være en verdifull ressurs i læringssammenheng, men det finnes også en risiko for at bruken av KI vil overskygge selvstendige ide- og arbeidsprosesser, og at elevene dermed ikke vil opparbeide seg kompetansen skolen i utgangspunktet skal utruste dem med. I Europarådets utarbeiding av kompetanse for demokratisk kultur trekkes eksempelvis både selvstendig læring og kritisk tenkning frem som essensielle evner (Richardson & Milovidov, 2022, s. 12), og at skolen har som oppgave å trene frem disse i demokratisk øyemed gjenspeiles i overordnet del av læreplanverket (Kunnskapsdepartementet, 2017). Om elever i for stor grad benytter seg av den reelle muligheten de har til å la KI både utforske, analysere, vurdere og produsere arbeid for dem, blir mulighetene til å utvikle disse evnene få. Det er ikke umulig å opparbeide kompetanse tilknyttet selvstendig læring og kritisk tekning i samråd med KI, men dette vil kreve tett oppfølging fra kyndige lærere (Sørhaug, 2025, s. 53).
Om læreren har den rette kompetansen kan bruk av kunstig intelligens som et verktøy i klasserommet bidra til å heve det generelle nivået blant elever på skoler rundt om i landet. Det kan brukes effektivt i språklæring hvor mange allerede har utfordringer med alt fra ordforråd til utforming. Ifølge Holmes (2022, s.20) så kan det være et tilpasset læringsverktøy «for komplekse domener som programmering av språk, matematikk … (Wasson 1997:572) hvor en får hjelp til å bygge opp setninger, ordstilling og ikke minst få inn en god struktur på teksten. Ulike KI-baserte programmer eller applikasjoner vil kunne gi en umiddelbar tilbakemelding på grammatikkfeil eller setningsoppbygging som kan få dem til å bli klare over egne feil i skriftspråket. Slike programmer kan tilpasse seg hver elevs nivå og progresjon, med algoritmer som registrerer ordbruken og dermed kan sørge for å gjenta disse i en variert og motiverende stil for å forbedre ordforrådet.
På denne måten vil kunstig intelligens gjøre språklæring mer dynamisk og individuelt tilpasset eleven som gir et godt supplement til den tradisjonelle undervisningen hvor en gjerne ikke alltid har kapasitet til å komme over alt og alle i løpet av en økt.
Nivåforskjellen på elever i dagens skole er stor, og behovet for tilpasset undervisning øker. Lærerne jobber stadig med å finne metoder til å tilrettelegge undervisningen. Resursene strekker ofte ikke til og i en travel hverdag er det vanskelig å møte alle elevers behov til enhver tid. Kunstig intelligens (KI) åpner opp for nye muligheter til tilpasset læring og kan være et viktig hjelpemiddel til både elever og lærere. Ved bruk av KI kan undervisningen tilrettelegges den enkelte elevs nivå og tempo. Dette kan føre til en mer inkluderende læring, hvor elever føler på økt motivasjon og mestring.
Ifølge Holmes (2022, s. 11) kan KI hjelpe elever til å lære gjennom objektive tilbakemeldinger som igjen kan vurderes av lærer for å tilrettelegge undervisningen til hver enkelt elev. KI kan bidra til bedre læring gjennom å komme med skreddersydde anbefalinger og innhold som kan engasjere elevene og skape mestringsfølelse. En svak elev kan få forenklet oppgaver og muligheten til å ta i bruk systemer som tekst til tale for å kunne besvare og mestre en oppgave. På lik linje kan en sterk elev få mer utfordrende oppgaver for å øke motivasjonen og fremme læring.
Kunstig intelligens har kommet for å bli, og om den skal kunne brukes fornuftig i denne sammenhengen er vi avhengige av å finne løsninger som sørger for at KI bidrar til å fremme læring fremfor å hindre læring. Blant de viktigste utfordringene er at ulik tilgang til digitale ressurser kan bidra til å forsterke forskjeller mellom elever, og at muligheter til sosial læring og utvikling av selvstendig, kritisk tenkning svekkes. Samtidig kan KI være en viktig læringsressurs om skolen innehar kompetanse til å lære elevene hvordan dette verktøyet kan brukes på en konstruktiv måte. I alle fag blir skriftspråket brukt og i noen fag vektlagt i større grad, her vil KI kunne hjelpe med struktur og ordvalg som vil føre til et bedre resultat på arbeidet. Kunstig intelligens kan i tillegg bidra til en mer tilpasset og motiverende læring for alle elever. KI kan være en verdifull ressurs i skolen, dersom det blir brukt på en klok måte i samspill mellom det faglige og pedagogiske i klasserommet.
Litteraturliste:
Holmes, W., Persson, J., Chounta, I-A., Wasson, B & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Council of Europe.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Leonora Onarheim Bergsjø, (2022). Digitalt medborgerskap.I H. F. Nilsen (Red.) Myndig medborgerskap: Demokrati i lærerutdanningen (s. 135-154). Universitetsforlaget.
Richardson, J & Milovidov, E. (2022). Digital Citizenship Education Handbook. Council of Europe Publishing.
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen med og utan kunstig intelligens. Samlaget.