Hjelper eller snarvei?

Kunstig intelligens kan hjelpe elever i gang med skrivingen, men den kan også tenke for dem og gjøre det lettere å spre falske nyheter. Hva betyr det for samfunnsfaget, og hvilket ansvar har læreren?

KI som støtte i undervisningen og læring

Kunstig intelligens kan gi nye muligheter i utdanningen både ved å støtte lærerens undervisning og elevenes læreprosess. For lærere kan KI brukes til å utforske faglige temaer, forberedelse av undervisningen, utvikling av oppgaver og få støtte til vurdering (Sørhaug, 2025). Denne støtten kan bidra til å effektivisere deler av lærerarbeidet og gi mer tid til oppfølging av elevenes behov. KI kan også gi læreren ideer til alternative måter å presentere fagstoffet på og bidra til å variere undervisningen.

For elever kan KI fungere som en ressurs i ulike deler av arbeidet. Sørhaug (2025) viser til at prateroboter kan støtte skrivearbeidet ved å forklare temaer, utvikle modelltekster, bidra til idémyldring og hjelpe elevene med å utarbeide disposisjoner og utkast. Denne støtten kan gjøre det lettere for elevene å komme i gang med skrivearbeidet og gi elevene flere muligheter til å bygge videre på egne ideer. KI kan også brukes for å tilpasse forklaringer og tilbakemeldinger etter elevenes behov. Sørhaug (2025) trekker frem at prateroboter er tilgjengelige til enhver tid og elevene har mulighet til å få respons mens de fortsatt arbeider med teksten. Dette gir elevene mulighet til å bearbeide utkast og prøve ut forslag før teksten ferdigstilles. KI kan dermed støtte elevene i å arbeide mer selvstendig, men det forutsetter at de vurderer forslagene kritisk og selv tar ansvar for innholdet i teksten.

KI som hinder for læring

En sentral bekymring ved bruk av KI i skolen er at teknologien kan bidra til at elever lærer mindre dersom KI overtar deler av læringsarbeidet. Når elever lar KI formulere svar eller løse oppgaver for dem, får de mindre trening i å organisere egne tanker, argumentere og utvikle skriveferdigheter. Holmes et al. (2022) viser til bekymringer fra konferansedeltakere om at elevene kan bli avhengige av KI, noe som potensielt kan bidra til å redusere egen tenkning og kritisk refleksjon. Dette er særlig utfordrende fordi kritisk tenkning ikke er noe som kommer av seg selv hos elevene (Ryen & Sandvik, 2022). Dersom elever ukritisk aksepterer svar generert av KI, kan dette svekke deres evne til å vurdere informasjon og reflektere over innhold.

Dette kan illustreres gjennom en egen erfaring fra praksis. I forbindelse med en naturfagsprøve fikk elevene utdelt spørsmål på forhånd som de kunne forberede seg på. Da prøven ble gjennomført, viste det seg at mange elever hadde formulert tilnærmet identiske svar på ett av spørsmålene. Svaret samsvarte verken med undervisningen eller læreboken, og innholdet var faglig feil. Det var tydelig at flere hadde hentet informasjonen fra KI uten å vurdere om svaret var korrekt.

Eksempelet viser hvordan elever kan komme til å stole blindt på KI-genererte svar fremfor å anvende egne kunnskaper og kritisk vurderingsevne. Samtidig understreker Holmes et al. (2022) at forskningen foreløpig ikke gir klare svar på hvilke kognitive konsekvenser KI-bruk vil ha for barn og unge som fortsatt er i utvikling.

KI, falske nyheter og medienes rolle

KI påvirker både hva vi ser og hva vi tror er sant. KI kan lage bilder og tekster som nesten ikke kan skilles fra ekte innhold. Det gjør det enklere å spre falske nyheter, som spres bevisst for å påvirke meninger (Schwebs, 2020). I mai 2023 ble et KI-bilde av en eksplosjon ved Pentagon spredt på Twitter. Selv om ingenting hadde skjedd, falt aksjemarkedet kort.

Algoritmene i sosiale medier forsterker problemet. De løfter fram innhold som vekker sterke følelser, uansett om det er sant (Aalen & Iversen, 2021). Før var redaksjonelle medier portvoktere (Schwebs, 2020). Nå har algoritmene overtatt mye av denne rollen, og journalistene har blitt mer utvelgere som plukker ut saker fra det som allerede er spredt (Aalen & Iversen, 2021). Pentagon-bildet nådde mange før noen rakk å sjekke det.

Selskapene bruker KI til å flagge innhold, men bestemmer selv hva som fjernes (Aalen & Iversen, 2021). Det gir dem stor symbolsk makt (Schwebs, 2020).

For samfunnsfaget blir kildekritikk viktigere. Pentagon-bildet kunne vært avslørt med enkle spørsmål: Hvem står bak kontoen? Finnes det andre bilder eller vitner? Kritisk tenkning handler også om å forstå algoritmene som velger ut informasjonen for oss.

 

Lærerens ansvar – fra brukere til myndige medborgere

Når elevene bruker KI, holder det ikke at læreren viser dem hvordan verktøyene brukes. Richardson og Milovidov (2022) skriver at KI berører personvern, verdighet og politikk, og at dette er viktig å følge med på når skolen lærer elevene om digitalt medborgerskap. En digital medborger deltar i samfunnet og tar ansvar for hvordan man oppfører seg, både på nett og ellers. Elevene må trene på å delta i et demokrati, og det skjer ikke uten opplæring. Da må også lærerne kjenne godt til verktøyene elevene bruker (Richardson & Milovidov, 2022).

Et nyttig begrep her er mediemyndighet. Begrepet kommer fra Bleckmann (2012, referert i Bergsjø, 2022). Det betyr at man selv styrer bruken av digitale medier, for eksempel hvor mye tid man bruker og hva man bruker dem til. Den som ikke klarer dette, kan i stedet bli avhengig. Ingen er født mediemyndige, så evnen må læres over tid (Bergsjø, 2022). Derfor foreslår Bergsjø (2022) at lærere snakker med elevene om hvordan teknologien virker, hva den kan føre til, og hva som er god bruk.

Dette tyder på at KI bør være noe elevene lærer om i samfunnsfag, ikke bare et verktøy de bruker. De kan for eksempel sjekke et svar fra en KI-tjeneste mot andre kilder, og snakke om hvem som eier tjenesten og hva eieren tjener på den. Slik øver de på å bli kritiske digitale medborgere.

Avslutning

KI er verken bare en hjelper eller bare en trussel i skolen. Den kan gjøre det lettere for elever å komme i gang og gi dem rask respons. Samtidig kan den ta over tenkningen, gi feil svar og gjøre falske nyheter vanskeligere å avsløre. Hvilken vei det går, avhenger i stor grad av hvordan KI brukes i undervisningen. Elevene må lære å bruke verktøyene, men også å stille spørsmål ved svarene, sjekke kildene og forstå hvem som står bak teknologien. Samfunnsfaget er et naturlig sted for dette arbeidet. Målet er elever som møter KI med kritisk sans, og som blir trygge digitale medborgere.

Litteraturliste

Aalen, I. & Iversen, M. H. (2021). Sosiale medier (2. utg.). Fagbokforlaget.

Bergsjø, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap – demokrati i lærerutdanningen (s. 135-154). Universitetsforlaget.

Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B. & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Council of Europe. https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary/1680aae327

Richardson, J. & Milovidov, E. (2022). Digital citizenship education handbook. Council of Europe Publishing.

Ryen, E. & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. I K. M. Jegstad, E. Andersson-Bakken & T. Bjørkvold (Red.), Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis (OsloMet Skriftserie 2022 nr. 5, s. 56-61). OsloMet – storbyuniversitetet.

Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I T. Schwebs, B. Ytre-Arne & H. Østbye, Media i samfunnet (8. utg., s. 291-331). Samlaget.

Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen med og utan kunstig intelligens. Det Norske Samlaget.


Publisert

i

av

Stikkord: