Innledning

Kunstig intelligens blir stadig mer integrert i læringsprosesser og utdanning. Denne teknologien åpner opp for nye muligheter-, men også konsekvenser for læring. På den ene siden kan KI fungere som støtte i en læringsprosess ved å gi tilgang til ressurser, rask tilbakemelding, kreativ problemløsing, tilpasset opplæring og strukturere komplekse temaer. På den andre siden kan KI hindre læring, ved at elevene kan bli mindre selvstendig. Overdreven bruk av KI kan føre til redusert kritisk tenkning og en risiko for at elevene blir passive mottakere i stedet for aktive deltakere i sine egne læringsprosesser. Denne refleksjonen vil derfor se nærmere på hvordan KI både kan støtte og hindre læring, og våre erfaringer rundt dette.

(Bergsjø, 2022) beskriver digitalt medborgerskap som en kombinasjon av ferdigheter, kunnskap og holdninger som gjør mennesker i stand til å delta aktivt, kritisk og ansvarlig i digitale fellesskap. Dette innebærer ikke bare å kunne bruke digitale verktøy, men også forstå de etiske, sosiale og politiske sidene ved digital kommunikasjon og samhandling, inkludert personvern, kildekritikk og nettvett. Ett slikt perspektivet gir et verdifullt utgangspunkt for å drøfte hvilken rolle KI kan spille i skolen, hvordan teknologien kan støtte læring, fremme samarbeid og kreativitet og hvordan teknologien kan påvirke elevers læringsprosess og deres mulighet til å utvikle seg som reflekterte digitale medborgere.

Hvordan KI kan støtte læring

En vanlig måte å se KI på, er at det er en snarvei, eller en løsning for den late eleven. På mange måter stemmer dette. Har elevene en oppgave som lyder: «skriv 500 ord om første verdenskrig» kan de bokstavelig talt kopiere oppgaven og lime det inn i KI, et par sekunder senere vil de ha 500 ord om første verdenskrig.

I dette tilfelle vil KI hindre læring, men man kunne sagt det samme om kalkulatoren. «løs regnestykket 25 x 12» er like lett å løse på kalkulator som det er for KI å løse oppgaven over. Likevel hindrer ikke kalkulatoren læring i matte i det hele tatt, hvis man bruker det rett.

I dagens skole brukes kalkulatoren som et verktøy som muliggjør mer komplisert matematikk, i tillegg effektiviserer den delene av temaene, og regnestykkene som ikke trengs repetisjon på. Dermed er det enda mer tid til det som faktisk blir undervist.

Hvis man ser på KI med samme perspektiv som man ser på en kalkulator, er det mulig å tilrettelegge til mer læring. Der elever lærer grunnleggende fag uten KI, men i videreutvikling av faglig kunnskap kan de bruke KI. For eksempel kan prøver i typiske «skrivefag» være del 1 og del 2 på samme måte som matematikk. Der del 1 er uten hjelpemidler, men betydelige lettere enn del 2, der de kan bruke KI.

Lærer og skoleverk må integrere KI inn i fagene, og bruke det som et verktøy som muliggjør større og mer kompliserte temaer.

Måter KI kan hindre læring

Selv om KI kan være et nyttig verktøy for lærere, kan det også by på sine utfordringer. Holmes et.al. (2022) sier at artificial intelligence in education (AIED) potensielt kan være hjelpsomt for lærere hvis det er få lærere og mangel på hjelp til lærerne. Samtidig understrekes det at unike ferdigheter og erfaring i tillegg til elevenes behov[1]. Det er nok viktig å ikke undervurdere viktigheten av rollen en lærer har som veileder, men også tilstedeværelsen til en lærer. Selv om kunstig intelligens kan være en god samtale- og samarbeidspartner iblant, kan det tenkes at en økt bruk av kunstig intelligens i undervisning vil redusere den muntlige aktiviteten mellom elev-lærer og elev-elev.  

Mange utviklere mener at innføringen av kunstig intelligens i utdanning kan være så sofistikert at lærere kan ende opp med å bli det kunstig intelligens er for lærerne er i dag: et virkemiddel, mens KI blir primærkilden til læring og veiledning [2][3] Hvis KI blir en større del av både planlegging, evaluering og tilpasset opplæring, kan det bli svært vanskelig for en lærer å tilrettelegge for elever med spesielle behov, skape komplikasjoner rundt hvordan læreren skal vurdere elevene og tilpasse undervisningen som utvikler kreativitet og kritisk tenkning. Det er også andre dimensjoner som går på enkelteleven ved innføring av KI i undervisningen. Ulikhetene mellom elever kan økes gjennom ulikt utstyr og ressurser som igjen kan føre til ulike muligheter for læring. En annen ting er lærernes evne til å forstå seg på KI og opparbeide seg kompetanse for bruken av dette verktøyet. Det kan variere i hvilken grad lærere klarer å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse om KI slik at det faktisk blir et nyttig verktøy å bruke i undervisningen.

Konklusjon

Bruken av kunstig intelligens i skolen representerer både store muligheter og betydelige utfordringer. På den ene siden kan KI være et verdifullt læringsverktøy som støtter elevens utvikling gjennom tilpasset opplæring, rask tilbakemelding og mulighet til å utforske komplekse temaer. Teknologien kan, på samme måte som kalkulatoren, bidra til å frigjøre tid og ressurser slik at lærere og elever kan fokusere på mer avansert forståelse og refleksjon. Dersom KI brukes bevisst og pedagogisk, kan det fremme elevers kritiske tenkning, kreativitet og digitale kompetanse- sentrale ferdigheter for å bli reflekterte digitale medborgere (Bergsjø, 2022).

På samme tid kan KI skape utfordringer dersom bruken ikke reguleres eller forstås godt nok. Overdreven avhengighet kan føre til redusert selvstendighet, svekket kritisk tenkning og mindre muntlig og sosial interaksjon mellom elever og lærere. I tillegg kan ulik tilgang til digitale verktøy og varierende kompetanse blant lærere skape større forskjeller i læringsutbytte. Holmes et al., 2022 peker også på at læreren spikker en uerstattelig rolle som veileder og relasjonsbygger- en dimensjon kunstig intelligens ikke fullt ut erstatte.

For å kunne realisere potensialer i KI må skolen derfor integrere teknologien på en måte som både styrker, å ikke svekker læringsprosessen. Læreren må forbli en sentral aktør i opplæringen, og KI bør forståes som et støttende verktøy snarere enn en erstatning. En bevisst og pedagogisk bruk av KI gir rom for mer engasjerende, inkluderende og fremtidsrettet læring.

Referanser

Bergsjø, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen, Myndig medborgerskap. Demokrati i lærerutdanningen (ss. 135-154). Oslo: Universitetsforlaget .

Holmes, W., Bialik, M. & Fadel, C. (2019). Artificial Intelligence in Education: Promises and Implications for Teaching and Learning (1st ed.). Center for Curriculum Redesign.