Utviklingen til kunstig intelligens skjer i enorm fart. Mange elever og lærere ser positivt på dette, men er det egentlig bra? Hvilke utfordringer og muligheter finnes det i skolen for denne intense utviklingen av kunstig intelligens?
Muligheter- fra lærerens perspektiv
Kunstig intelligens kan være et nyttig hjelpemiddel i en travel lærerhverdag. Eksempelvis i utarbeidelse av undervisningsopplegg, i sammenheng med tilpasset opplæring, utforming av læringsmateriell og rutineoppgaver kan effektiviseres, som deretter kan frigjøre mer tid til elevoppfølging (Utdanningsdirektoratet, 2024b). I tillegg kan bruk av KI i planlegging få lærere til å tenke nytt og få ideer til mere motiverende læringsaktiviteter. Det kan tenkes at noen lærere som har jobbet i yrket i mange år ofte kan gjøre de samme tingene i klasserommet, uten å se utviklingen i samfunnet og elevgruppenes interesser og egenskaper. I følge (Klemp, 2013) er det å reflektere rundt utøving av læreryrket svært viktig. KI gir muligheter for ny refleksjon og idemyldring, som tidligere kun skjedde alene eller sammen med andre lærere.
Digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter i overordna del av læreplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Denne ferdigheten blir viktigere og viktigere, nettopp på grunn den store digitale utviklingen som skjer i dag, spesielt med tanke på kunstig intelligens (Utdanningsdirektoratet, 2024a). Uavhengig av positive og negative sider med KI, kan KI sees på som en mulighet for å belyse viktige tema rundt samfunnsutviklingen og drøftes/diskuteres med elever. (Holmes et al., 2023) trekker frem at sammenhengen mellom KI og utdanning er bredere enn kun et støtteverktøy for elever, lærere og administrasjon.
Utfordringer fra lærerens perspektiv
Bruken av KI i skolen kan ha flere fallgruver sett fra lærerens ståsted. Et viktig spørsmål handler om personvern og data. KI-systemer samler ofte inn informasjon, og det kan være utydelig hvor disse dataene lagres og hvem som får tilgang til dem. Når elever bruker KI, kan det være en risiko for at personlige opplysninger deles eller brukes videre uten at skolen eller foreldrene har kontroll. Dette gjør personvern til et sentralt tema, fordi barn og unges digitale rettigheter må beskyttes ekstra godt (Bergsjø, 2022).
Et annet perspektiv er hvordan KI kan påvirke lærerrollen. Dersom lærere blir for avhengige av KI til å planlegge undervisning, lage oppgaver eller vurdere elever, kan det føre til mindre kreativitet i yrket. En viktig del av læreryrket er å bruke egen erfaring, kunnskap og faglig vurderingsevne for å tilpasse undervisningen til klassen. Hvis KI tar for mye av denne delen, kan undervisningen bli mer standardisert og mindre personlig. Dermed kan KI være en nyttig ressurs, men lærere må være bevisste på hvordan den brukes, slik at både elevenes personvern og lærerens profesjonelle kreativitet blir tatt vare på
Elevenes muligheter ved å bruke KI i skolen:
Kunstig intelligens kan brukes som adaptiv læringsstøtte, og tar dette mange hakk videre i tillegg til å ha blitt tilgjengelig i mye større grad enn lignende system har vært tidligere (Sørhaug, 2025, s. 55). For at elevene skal bruke kunstig intelligens på en læringsfremmende måte kreves det planlegging og organisering (Sørhaug, 2025, s. 69). Å utvikle disse egeneskapene tidlig kan bidra til at elevene blir mere strukturerte i arbeidet, samtidig som at bruken av kunstig intelligens kan bidra i å differansiere og tilrettelegge for elevene. Hvis man lar elevene vurdere informasjonen kunstig intelligens gir ut, kan dette også bidra i å utvikle kildekritiske ferdigheter hos elevene (Sørhaug, 2025, s. 70).
Bruk av kunstig intelligens kan også brukes i tilpassing av opplæringen, ved at det kan analysere elevens nivå og behov, for så å foreslå oppgaver som passer for dem. Det kan også være nyttig å bruke kunstig intelligens som en samarbeidspartner, eller sparringspartner i læringsprosessen. Dette kan gi eleven rask tilbakemelding, og dermed lære av feil med en gang. Siden dette kan gi eleven glede og tilfredstillelse, kan vi si at det kan bidra i å øke den indre motivasjonen hos eleven, som er positivt for videre læring (Skaalvik & Skaalvik, 2015, s. 66).
Ulike utfordringer ved å bruke KI i skolehverdagen:
Når det gjelder eleven sin kritisk tenkning, kan KI være en støtte ved å gi raske svar og forklaringer. Samtidig kan denne tilgjengeligheten føre til at elever ikke får utforske og undersøke flere kilder, sammenligne og stille spørsmål til innholdets troverdighet. Om elevene ukritisk stoler på svarene de får, mister de muligheten til å utvikle evnen til å reflektere, vurdere og argumentere. Kritisk tenkning krever tid, nysgjerrighet og utholdenhet, og KI kan i verste fall gjøre at elevene hopper over de viktigste refleksjons prosessene (Sørhaug, 2025, s. 57-59).
Elevens identitets utvikling er et sentralt tema i læreplan. Identitet formes igjennom å reflektere, analysering og tolke. Dersom elever alltid får ferdige løsninger av KI, kan de gå glipp av disse viktige prosessene ved at de ikke får prøve og feile igjennom utforskende læring og erfaringer. Dette kan svekke utviklingen av en selvstendig faglig stemme. Bruken av KI går også utover enkelte elevenes kreative uttrykk, som er en av driverne til elevens sosiale utvikling (Richardson & Milovidov, 2019, s. 35-36). Dette viser til at lærere bør ha klare og konkrete retningslinjer for bruk av KI i skolehverdagen slik at det ikke står i strid med læreplan og elevenes utvikling.
Oppsummering
I skolesammenheng har kunstig intelligens mange ulike muligheter og utfordringer. Det kan blant annet gjøre flere ting enklere og mere effektiv for både lærere og elever. Spørsmålet er om dette i utdanningssammenheng er positivt? Ødelegger det elever og lærers egne kreativitet og arbeidsinnsats? Eller hjelper det til i sammenheng med tilpasset opplæring og motivasjon? I denne oppgaven legges det vekt på begge sider av saken. Det er altså viktig å være kritisk, men også åpen og observant innenfor bruk av kunstig intelligens i skolen. Problemet med dette er at det kan være utfordrende å henge med i denne raske utviklingen innenfor kunstig intelligens og hvordan dette påvirker samfunnet vårt. Likevel er dette et tema som påvirker såpass mange aspekter av skole og utdanning, at der er betydningsfullt å tilegne seg kunnskap om.
Litteraturliste
Bergsjø, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. Myndig medborgerskap. Demokrati i lærerutdanningen. Universitetsforlaget.
Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B. & Dimitrova, V. (2023). Artificial Intellegence and Education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law- post conference summary. https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary/1680aae327
Klemp, T. (2013). Refleksjon – hva er det, og hvilken betydning har den i utdanning til profesjonell lærerpraksis? Uniped (Lillehammer), 36(1), 42-58. https://doi.org/10.3402/uniped.v36i1.20957
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del-verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon.
Richardson, J. P. & Milovidov, E. (2019). Digital citizenship education handbook. Council of Europa. https://rm.coe.int/prems-003222-gbr-2511-handbook-for-schools-16×24-2022-web-bat-1-/1680a67cab
Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2015). Motivasjon for læring : teori og praksis. Universitetsforl.
Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen : med og utan kunstig intelligens. Samlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2024a). Hvorfor må skolene jobbe med KI? https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering-skole/kunstig-intelligens-ki-i-skolen/hvorfor-ki-skolen/
Utdanningsdirektoratet. (2024b). Råd om kunstig intellegens i skolen. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/digitalisering-skole/kunstig-intelligens-ki-i-skolen/kunstig-intelligens-ki-i-skolen/