Kan kunstig intelligens gjøre elevene mer selvstendige, eller risikerer vi at teknologien tenker for dem? KI gir nye muligheter for tilpasset undervisning, men stiller samtidig større krav til kritisk tenkning og lærerens profesjonelle vurderinger.
Nye muligheter for læring
Kunstig intelligens (KI) har på kort tid blitt en del av hverdagen vår, og teknologien får stadig større plass i skolen. KI kan blant annet brukes til å lage undervisningsmateriell, tilpasse oppgaver og forklare fagstoff på ulike nivåer. Dette gir lærere nye muligheter, men reiser også spørsmål om hvordan teknologien påvirker elevenes læring.
I Europarådets konferanseoppsummering om KI og utdanning understrekes det at teknologien må vurderes i lys av blant annet demokrati, menneskerettigheter og elevenes selvstendighet (Council of Europe, 2023). Det er derfor ikke tilstrekkelig å spørre hva KI kan gjøre, men vi må også vurdere om bruken faktisk bidrar til bedre læring.
Fra egen arbeidshverdag i skolen ser vi muligheter for å bruke KI til å tilpasse undervisningen til elever med ulike behov. I spesialundervisning kan teknologien for eksempel hjelpe læreren med å utforme enkle tekster, konkrete oppgaver og forslag til visuell støtte. Dette kan gjøre det lettere å tilrettelegge undervisningen og gi elevene tilgang til fagstoff på sitt nivå.
Samtidig er det viktig å skille mellom tilpasset undervisningsmateriell og faktisk læring. Selv om KI kan gjøre undervisningen mer tilgjengelig, mener vi at det er viktig å være oppmerksom på at forenklede oppgaver også kan redusere elevenes muligheter til å møte faglige utfordringer. Dersom læreren bruker KI til å gjøre alle oppgaver enklere, kan elevene gå glipp av muligheter til å utvikle selvstendighet og problemløsningsferdigheter. Utfordringen blir derfor å bruke KI som støtte uten å fjerne de læringsprosessene elevene har behov for.
Når KI har svarene
En utfordring med KI er at teknologien raskt kan produsere ferdige svar. Dersom elevene bruker KI til å løse oppgaver uten å reflektere over innholdet, kan viktige deler av læringsprosessen gå tapt. Dette gjelder særlig i samfunnsfag, der elevene skal lære å undersøke informasjon, vurdere ulike perspektiver og begrunne egne meninger.
Ryen og Sandvik (2022) viser hvordan arbeid med nyheter kan fremme kritisk tenkning i barneskolen og betydningen av å møte ulike perspektiver og undersøke aktuelle samfunnsspørsmål. Lærerens rolle handler dermed ikke bare om å formidle kunnskap, men også om å hjelpe elevene med å stille spørsmål og se sammenhenger.
Dette perspektivet er særlig relevant i møte med KI. En KI-generert tekst kan fremstå som både troverdig og faglig korrekt, selv om den inneholder feil eller gir et ensidig bilde av en sak. Dersom elevene ukritisk godtar svarene, kan teknologien svekke nettopp de ferdighetene samfunnsfaget skal utvikle.
Samtidig kan KI brukes som utgangspunkt for kritisk tenkning. Elevene kan for eksempel undersøke et KI-generert svar om en aktuell nyhetssak og sammenligne det med informasjon fra andre kilder. Hvilke opplysninger stemmer? Mangler det viktige perspektiver? Hvem kommer til orde? Slik kan KI bli noe elevene undersøker kritisk, fremfor en fasit de stoler på.
Dette er også viktig i et demokratisk perspektiv. Dersom elever ikke lærer å vurdere informasjon kritisk, kan det bli vanskeligere å skille mellom fakta, meninger og feilinformasjon. Vi mener derfor at arbeid med KI også bør handle om å utvikle elever som kan delta aktivt og reflektert i samfunnet.
Lærerens ansvar
Bruk av KI stiller også krav til lærerens profesjonelle ansvar. Europarådets konferanseoppsummering peker på at det fortsatt mangler tilstrekkelig kunnskap om effekten av flere KI-verktøy i utdanning. Det reises blant annet spørsmål om personvern, overvåking og hvorvidt teknologien faktisk gir bedre læringsutbytte (Council of Europe, 2023).
Som lærere må vi derfor være bevisste på hvilke verktøy vi bruker, og hva vi ønsker å oppnå. Det er også viktig å unngå å dele personopplysninger om elever i KI-tjenester som ikke er godkjent for slik bruk.
I arbeid med elever som trenger tett oppfølging, blir lærerens vurderinger særlig viktige. KI kan foreslå aktiviteter og tilpasninger, men teknologien kjenner ikke nødvendigvis elevens kommunikasjon, dagsform eller behov. Dette krever kunnskap, relasjoner og vurderinger som ikke uten videre kan overlates til et digitalt verktøy.
En annen utfordring er at elever har ulike forutsetninger for å bruke KI på en hensiktsmessig måte. Noen elever vil kunne bruke teknologien selvstendig, mens andre trenger mer veiledning for å forstå og vurdere informasjonen de får. Vi mener derfor at læreren må tilpasse både bruken av KI og graden av støtte til den enkelte elev. Samtidig bør elevene få mulighet til å prøve, feile og finne egne løsninger. Dersom KI alltid gir raske svar, kan elevene miste verdifulle erfaringer med å løse utfordringer selv. Det er derfor viktig at teknologien brukes på en måte som fremmer mestring, selvstendighet og læring.
Vi mener derfor at KI først og fremst bør fungere som et supplement til lærerens arbeid, ikke som en erstatning for lærerens kompetanse.
Et verktøy som krever kritisk tenking
KI kommer sannsynligvis til å bli en stadig større del av elevenes hverdag. Derfor bør skolen verken avvise teknologien eller ta den i bruk ukritisk. Elevene trenger erfaring med hvordan KI fungerer, hvilke muligheter den gir, og hvorfor svarene må vurderes.
For oss handler god bruk av KI om å finne en balanse. Teknologien kan bidra til tilpasset opplæring og nye undervisningsmuligheter, men læring krever fortsatt at elevene får tenke, utforske og stille egne spørsmål. Lærerens viktigste oppgave blir dermed ikke bare å lære elevene å bruke KI, men å lære dem å tenke kritisk når de gjør det.
Litteraturliste
Council of Europe. (2023). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law: Post-conference summary. Council of Europe.
Ryen, E., & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. I K. M. Jegstad, E. Andersson-Bakken & T. Bjørkvold (Red.), Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis (s. 56–63). OsloMet – storbyuniversitetet.

