KI i skolen: En støtte til læring eller en erstatning for egen tenkning?

Innledning

Kunstig intelligens har de siste årene fått en stadig større plass i samfunnet, og utviklingen påvirker også skolen. Elever har i dag tilgang til digitale verktøy som kan svare på spørsmål, produsere tekster og gi tilbakemeldinger på skolearbeid i løpet av sekunder. Dette gir nye muligheter for læring, men reiser samtidig spørsmål om hvordan teknologien påvirker elevenes læringsprosess. Selv om KI kan fungere som en støtte i skolearbeidet, kan det også føre til at elevene blir for avhengige av teknologien.

Bruken av kunstig intelligens i skolen er derfor et aktuelt tema. Regjeringen (2026) har kommet med nasjonale anbefalinger om at KI i all hovedsak ikke skal brukes av elever på 1.-7. trinn, mens elever på ungdomstrinnet gradvis kan ta i bruk teknologien under lærerens veiledning. Dette viser viktigheten av å ha kunnskap om både mulighetene og utfordringene ved bruk av KI i undervisningen. I denne teksten skal vi undersøke hvordan kunstig intelligens kan påvirke elevenes læring, med særlig vekt på ungdomstrinnet. Vi vil først se på mulighetene KI gir som støtte i læringsprosessen, før vi undersøker utfordringer knyttet til kritisk tenkning, selvstendighet og lærerens rolle. Avslutningsvis oppsummerer vi tankene våre.

Muligheter ved bruk av KI

Innenfor skriving kan KI gi skrivestøtte i form av å informere om temaet, lage modelltekster, idémyldring eller gi tilbakemeldinger på skrivemåte, rettskriving og sjanger (Sørhaug, 2025, s. 55-56). Dette gir dermed elevene en underveisvurdering raskt, mens de fremdeles er i skriveprosessen. Det er noe Holmes et al. (2022, s. 10) viser til at deltakerne av konferansen så på som positivt siden «[…] digital technology is good for formative assessment, giving quick feedback on smaller tasks». I likhet med Sørhaug, ser Holmes et al. fordeler ved kunstig intelligens siden det kan brukes til å «pointing out frequent mistakes and diagnosing where in the process of learning mistakes happen» (2022, s. 10). For å oppsummere, kan kunstig intelligens gi muligheter og støtte elevenes læring, ved å gi raske tilbakemeldinger tilpasset elevenes nivå. Dette kan også gjøres ved å bruke program som Grammarly.

Kunstig intelligens kan fungere som et utmerket stillas for elevene, så lenge det brukes riktig (Sørhaug, 2025, s. 54). Dette krever at læreren har kunnskap om hvordan det brukes, i tillegg til at elevene er gamle nok til å være kritiske til den informasjonen KI-en presenterer (s. 11). Tidligere i høst tok en av oss bussen, der hun overhørte to elever, trolig i ungdomsskolealder, som snakket om at de brukte Chat GPT til å øve til en prøve. Dette vitner om at de har teknologiske ferdigheter siden de er i stand til å kommunisere med og bruke AI. Det virket som elevene brukte Chat GPT som en læringspartner, der den ble brukt til å repetere fagstoff og forbedre deres forståelse av det de allerede har lært. Utfra det kan det tenkes at elevene fikk en kort forklaring og oversikt over relevante begreper og temaer, noe som kan gjøre øvingen til prøven mer effektiv og oversiktlig.

Utfordringer ved bruk av KI

Som nevnt innledningsvis, tillater regjeringen elever fra 8.-10. klasse å bruke kunstig intelligens som et verktøy dersom læreren har satt seg inn i det (Regjeringen, 2026). Derfor er det viktig at både elevene og læreren er klar over både muligheter og konsekvenser av å bruke kunstig intelligens i klasserommet. I denne delen av teksten skal vi se på hvordan kunstig intelligens kan være med på å hindre læring.

Selv om kunstig intelligens gir muligheter for læring, kan det også være til hinder. Holmes et al. (2022, s. 10-11) rapporterer om muligheten for at elever kan slutte å tenke selv og bli for avhengig av kunstig intelligens. Dette kan føre til at elevene ikke utvikler kritisk tenkning til sin fulle kapasitet, som igjen kan føre til mindre bevisste valg. Rapporten trekker også frem viktigheten av læreren sin rolle som formidler av kunnskap gjennom relasjonen læreren har til elevene (Holmes et al., 2022, s. 6). Dersom kunstig intelligens tar for stor plass i undervisningen og minsker rollen til læreren, kan dette gå utover læringsutbyttet til elevene. Ifølge Bjørkvold et al. (2022, s. 13-15) handler kritisk tenking om å vurdere informasjon, reflektere, stille spørsmål og deretter konkludere. Dersom elevene bruker kunstig intelligens til å finne alle svar for seg uten å reflektere over svarene, kan de miste et stort læringsutbytte. Dette kan gi feilinformasjon, samt at elevene mister muligheten til å øve seg på å lete frem svar. For å trekke frem eksempelet presentert tidligere i teksten, vil det være uheldig dersom elevene på bussen kun belager seg på informasjonen gitt av Chat GPT, uten å sjekke det opp mot sine egne lærebøker. Det er også nødvendig for oss som lærere å være klar over at elevene bruker kunstig intelligens, for å veilede elevene i kritisk tenkning og bruk av KI.

Avslutning

Kunstig intelligens har blitt en del av skolehverdagen, og skolen må ta stilling til hvordan teknologien kan brukes på måter som fremmer læring. KI kan gi støtte og tilbakemeldinger når elevene står fast og læreren ikke er tilgjengelig. Slik kan teknologien hjelpe elevene videre i arbeidet og gi dem mulighet til å prøve igjen med nye forklaringer og innspill. Samtidig er det en fare for at støtten tar over for arbeidet elevene selv må gjøre for å lære. Dersom KI brukes til å produsere ferdige svar uten at elevene vurderer eller bearbeider dem, kan de gå glipp av muligheter til å utvikle kunnskap, ferdigheter og kritisk tenkning. Skolens ansvar handler derfor både om å sette grenser og om å veilede elevene i bruken av KI. Læreren må vurdere når teknologien kan være nyttig, og når elevene trenger å arbeide uten den. Elevene trenger også øvelse i å stille spørsmål ved svarene de får, og begrunne egne vurderinger. Det avgjørende er dermed ikke bare om elevene får hjelp til å løse oppgaven, men hva de lærer gjennom arbeidet. KI kan være en støtte i denne prosessen, så lenge elevenes egen tenkning fortsatt står sentralt.

Litteraturliste

Bjørkvold, T. (Red.), Jegstad, K. M. & Andersson-Bakken, E. (Mai, 2022). Kritisk tenkning i          barneskolen – teori og praksis. Oslo Metropolitan University.

Holmes, W., Persson, J., Chounta, I-A., Wasson, B. & Dimitrova, V. (2022). Artificial               intelligence and education: A critical view through the lens of human rights,               democracy and the rule of law. 1-23.                                                                                         https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-post-conference-                                 summary/1680aae327

Regjeringen. (2026, 19. juni). Kunstig intelligens skal i all hovedsak ikke brukes i               barneskolen.                                                                                                                                                        https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kunstig-intelligens-skal-i-all-hovedsak-ikke-              brukes-i-barneskolen/id3166807/

Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen: med og utan kunstig intelligens. Samlaget.


Publisert

i

av

Stikkord: