I dagens samfunn ser vi at kunstig intelligens har blitt en stor del av hverdagen til mange elever og lærere. Teknologien kan gi nye muligheter for læring, men det er også viktig å stille spørsmål ved hva elevene lærer dersom de får for mye hjelp. Hvordan kan vi bruke KI som et støtteverktøy uten at den overtar tenkningen til elevene?
Kunstig intelligens er ikke et nytt fenomen (Council of Europe, 2023, s. 2), men med introduksjonen av KI-verktøy som ChatGPT har denne typen teknologi blitt tilgjengelig for flere enn tidligere. Dette har skapt store debatter, hvor det diskuteres hvilken plass KI har i skolen. Noen ser muligheter ved bruken, mens andre bekymrer seg for at elevene bruker teknologien til å gjøre jobben for dem.
Vi mener at KI kan være et godt faglig verktøy, så lenge både elevene og lærerne er bevisste på hvordan det brukes på en trygg og god måte. Fra egen erfaring med bruken av KI i skolen ser vi at det kan fungere som en digital veileder og hjelpe elevene i læringsarbeidet. Det er også viktig at elevene tenker selv, vurderer og utvikler forståelse, slik at dette ikke er kunnskap som raskt forsvinner. I denne teksten vil vi derfor diskutere hvordan KI kan støtte elevers læring uten å overta tenkningen deres.
Riktig bruk av KI kan være et nyttig verktøy for elever i ulike læringssituasjoner. Hvis en elev sliter med et begrep, kan de be om en enklere forklaring eller få det forklart gjennom eksempler. KI kan også brukes til å dele opp en oppgave i mindre deler, slik at det blir lettere å komme i gang.
Bruker man KI på denne måten, kan det fungere som et stillas. Det betyr at eleven får støtte til å komme videre uten at arbeidet blir gjort for dem. Et eksempel på dette kan være at en elev skal skrive om demokrati. Eleven bruker da KI til å forstå begrepet eller finne spørsmål som kan undersøkes videre. Etter dette må eleven selv vurdere informasjonen, finne kilder og formulere sine egne tanker.
Selv om dette høres ut som en god arbeidsmåte, er det viktig å være bevisst på hvor mye hjelp elevene faktisk får. Hvis de lar KI gjøre hele oppgaven for seg, kan de gå glipp av muligheten til å utvikle egen forståelse. I konferanseoppsummeringen trekkes det frem kritikk av at enkelte kommersielle KI-verktøy kan svekke elevenes selvbestemmelse i læringsarbeidet (Council of Europe, 2023, s. 6). Dette viser at lærere har en viktig rolle i å veilede elevene i hvordan teknologien kan brukes på en måte som fremmer læring.
En utfordring med KI er at skillet mellom hjelp og ferdige løsninger ofte kan være uklart. Mange KI-verktøy kan produsere hele tekster, løse oppgaver og gi detaljerte svar på svært kort tid. Selv om dette kan virke effektivt, er det ikke sikkert at eleven lærer mer av den grunn.
Læring handler ikke bare om å komme frem til et riktig svar. Minst like viktig er prosessen fram mot svaret. Gjennom å lese, undersøke, reflektere og gjøre feil utvikler elevene både kunnskap og ferdigheter. Dersom KI gjør denne prosessen for enkel, kan elevene bli passive mottakere i stedet for aktive deltakere i eget læringsarbeid.
Richardson og Milovidov (2022, s. 46) understreker betydningen av kritisk tenkning og vurdering av informasjon på nett. Hvis elevene venner seg til at teknologien alltid gir et svar, kan det bli mindre rom for utforsking, refleksjon og kreativ problemløsing. På lang sikt kan dette gjøre dem mindre selvstendige som lærende.
Samtidig er det viktig å understreke at problemet ikke nødvendigvis er teknologien i seg selv, men hvordan den brukes. En kalkulator kan være nyttig i matematikk, men eleven må fortsatt forstå regneoperasjonene. På samme måte kan KI være et godt hjelpemiddel, så lenge elevene fortsatt må tenke selv og begrunne valgene sine.
En annen utfordring er at KI ikke alltid gir riktige svar. Generative KI-systemer er utviklet for å lage sannsynlige svar, men de kan presentere feil som om de er fakta. Dette betyr at elevene ikke ukritisk kan stole på informasjonen de får.
Her blir kritisk tenkning spesielt viktig. Elevene må lære å kontrollere informasjonen opp mot pålitelige kilder og vurdere om svarene virker troverdige. Dersom en elev bruker KI til å hente informasjon om et samfunnsfaglig tema, må vedkommende fortsatt undersøke hvor informasjonen kommer fra og om den stemmer med andre kilder.
Konferanseoppsumeringen fremhever at opplæringen om KI må omfatte både teknologien og dens betydning for mennesker (Council of Europe, 2023, s. 6). Dette handler ikke bare om tekniske ferdigheter, men også om digital dømmekraft. I et samfunn der kunstig intelligens blir stadig mer utbredt, er evnen til å vurdere informasjon en viktig del av det å være en aktiv og ansvarlig samfunnsborger.
Bruken av KI reiser også spørsmål om personvern. Konferanseoppsumeringen fremhever behovet for å ivareta personvern og menneskerettigheter ved bruk av KI (Council of Europe, 2023, s. 4-5). Skolen må derfor være bevisst på hvilke digitale verktøy som tas i bruk og hvordan elevdata behandles.
I møte med utviklingen av KI blir lærerens rolle viktigere enn noen gang. Selv om teknologien kan støtte læring, kan den ikke erstatte lærerens faglige vurderinger, relasjoner og pedagogiske kompetanse.
Læreren må hjelpe elevene til å forstå når KI kan være nyttig, og når de bør arbeide mer selvstendig. Det innebærer blant annet å lage oppgaver som krever refleksjon, drøfting og egne vurderinger. På denne måten blir det vanskeligere å overlate tenkningen til teknologien.
Council of Europe (2023, s. 4-5). Fremhever også at lærere trenger kompetanse til å vurdere både muligheter og risikoer knyttet til KI. Dette betyr at lærere må få opplæring i teknologien og utvikle strategier for hvordan den kan brukes pedagogisk. Målet er ikke å forby KI, men å sørge for at den brukes på en måte som styrker læring og demokratiske verdier.
Vi mener at læreren bør fungere som en veileder som hjelper elevene med å bruke KI kritisk og ansvarlig. Da kan teknologien bli et supplement til undervisningen, i stedet for en erstatning for elevenes egen innsats.
Vår vurdering er at KI kan støtte elevenes læring uten å overta tenkningen deres dersom den brukes som et hjelpemiddel og ikke som en erstatning for egen refleksjon. Da kan teknologien bidra til læring, samtidig som elevene utvikler kunnskapen og ferdighetene de trenger for å delta aktivt i samfunnet.
Litteraturliste
Council of Europe. (2023). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law: Post–Conference summary. https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary/1680aae327
Richardson, J., & Milovidov, E. (2022). Digital citizenship education handbook: Being online, well-being online, rights online. Council of Europe. https://rm.coe.int/prems-003222-gbr-2511-handbook-for-schools-16×24-2022-web-bat-1-/1680a67cab

