Kunstig intelligens er med full fart på vei inn i skolen. Gir denne teknologien rom for læring, eller skaper den nye hindringer? Dette innlegget reflekterer over hvordan KI både kan støtte og hindre elevenes utvikling i klasserommet.
Risiko for falsk trygghet
Selv om KI kan være et nyttig verktøy, ligger det store utfordringer i teknologien. Falske nyheter og desinformasjon kan undergrave tilliten til både medier og samfunnsinstitusjoner. KI kan forsterke denne utfordringen ved å produsere tekster som fremstår som nøytrale og autoritative, men som mangler kildebelegg eller inneholder direkte feil (Kalnes, 2019).
Med KI på full rulle inn i skolen vil fokuset på kildekritikk hos elever måtte spisses enda mer. Bare det å skulle klare å skille mellom fakta og falske nyheter vil kunne være utfordrende. Konspirasjonsteorier kan ha svært mange likheter med vanlige nyheter og kan derfor fort forveksles om man ikke er obs. (Ryen & Sandvik, s.59) Ulike mediafigurer kan bruke KI til å lage bilder av ulike situasjoner som ikke er reelle for å spille på følelser.
KI har evnen til å lage bilder videoer og tekster som kan lure det menneskelige øye. Det er da ikke umulig for noen å skulle opprette uekte bilder eller andre medier av andre mennesker, som kan brukes på negativt vis. Det er en god grunn til at man skal jobbe med kildekritikk når det kommer til sosiale media generelt, men også spesifikt inn mot KI. Fake news er ikke et nytt fenomen. Men blir lett styrket når KI kan brukes til å skape er relativt realistisk bilde. Problemene vi ser i dag med fake news, alternative fakta og rett ut feilinformasjon er en stor grunn for at vi har en opptrapping av kildekritikk i læreplanen og i klasserommet. (Ryen & Sandvik, s.57).
Algoritmenes grep om vår virkelighetsforståelse
Aalen & Iversen (2021, s. 189) skriver i Sosiale medier at det å gjøre seg opp en mening, er et første skritt i retning av politisk deltakelse. Læreplanen i samfunnsfag åpner for elevenes meningsutveksling blant annet gjennom fagets relevans og sentrale verdier, som beskriver samfunnsfag som «et sentralt fag for at elevene skal bli deltakende, engasjerte og kritisk tenkende medborgere» (Utdanningsdirektoratet, 2020).
Ifølge filosofen og sosiologen Jürgen Habermas, finnes det en del krav til hvordan en fungerende diskusjon bør foregå. Blant annet skal argumentene være rasjonelle og universelle og temaene skal ha allmenn interesse, og dermed være åpen for alle. I tillegg skal en ha respekt for motparten og lytte til den andres argumenter. En må også begrunne sine egne synspunkter, og kommunisere på tvers av politiske forskjeller. En slik ideell møteplass for ulike syn, kaller han den offentlige sfære (referert i Aalen & Iversen, 2021, s. 189-190).
En utfordring med dagens KI-skapte algoritmer er deres tendens til å gi oss brukere mer av det vi har respondert på tidligere på sosiale medier. Vi sender ut signaler i det vi stopper opp og ser videoer, leser kommentarene, reagerer med en «like», kommenterer, deler eller lagrer. Algoritmene samler data om det vi er interessert i, og denne informasjonen brukes blant annet til å vise oss innhold fra andre mennesker vi interagerer med, og til å servere innhold knyttet til et bestemt tema (Aalen & Iversen, 2021, s. 140).
En konsekvens av dette kan være at en befinner seg i såkalte ekkokammer. Det vil si at en får bekreftet allerede eksisterende meninger, og slipper å forholde seg til de som er uenige (Aalen & Iversen, 2021, s. 192). Elever som i stor grad får informasjon fra algoritmestyrte plattformer, mangler innsikt i andre perspektiver, og tar med seg denne skjevheten inn i skolens diskusjoner. Dette kan føre til at elevene blir mindre åpne for motargumenter, og at klassediskusjonen preges av manglende dialogferdigheter og økt polarisering. Dette kan påvirke elevenes utvikling negativt gjennom å hemme utviklingen av demokratiske og kritisk tenkende medborgere, i tråd med læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2020).
KI som verktøy for å fremme samfunnskritisk tenkning
Etter å ha pekt på risikoene, må vi også se på mulighetene. Kunstig intelligens (KI) kan, brukt bevisst, være et nyttig verktøy for å fremme samfunnskritisk tenkning hos elever. Holmes et al. (2022) peker på at KI kan bidra til nye former for læring dersom teknologien brukes aktivt og på en god måte til å stille spørsmål, analysere kilder og sammenligne ulike perspektiver, i stedet for å bare gi raske svar. Bergsjø (2022) understreker at digitalt medborgerskap forutsetter evnen til å vurdere og reflektere kritisk over informasjon i digitale miljøer. Når elever lærer å bruke KI til å undersøke påstander og sette informasjon inn i en samfunnsmessig kontekst, kan de utvikle den type kildekritiske ferdigheter som læreplanen (LK20) vektlegger i samfunnsfag. Samtidig må læreren legge til rette for at KI ikke blir en snarvei som hindrer kritisk refleksjon, men et verktøy som hjelper elevene til å delta i offentlig diskusjon på et mer informert og reflektert grunnlag.
I praksis kan KI dessuten senke terskelen for deltakelse. Det kan gi forklaringer på flere nivåer og språkstøtte, slik at flere elever opplever mestring. KI kan også brukes som sparringspartner for ideutkast eller til å sammenligne alternative løsninger, noe som gir elevene et bredere grunnlag for refleksjon og diskusjon. For noen kan KI være en støtte til å komme i gang, for eksempel ved å gi enkle eksempler som setter tankene i gang, eller stille spørsmål som får elevene til å utdype egne resonnementer.
Til sist handler det ikke om å si ja eller nei til KI, men hvordan vi velger å bruke det. For elever kan KI være både en snarvei som gjør dem passive, eller en døråpner til å stille bedre spørsmål og tenke mer kritisk. Og akkurat den forskjellen er det læreren som kan være med å skape.
Referanseliste:
Aalen, I. & Iversen, M.H. (2021). Sosiale medier (2. utg.). Fagbokforlaget.
Bergsjø, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap: Demokrati i lærerutdanningen (s. 135–154). Universitetsforlaget.
Holmes et. Al. (2022) – Artifical intelligence and education: a critical view through the lense of human rights, democracy and the rule of law (s. 1-23).
Kunnskapsdepartementet. (2020). Læreplan i samfunnsfag (SAF01-04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://data.udir.no/kl06/v201906/laereplaner-lk20/SAF01-04.pdf?lang=nob
Ryen, E. & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenking. Jegstad, K. M. Andersson-Bakken, E. & Bjørkvold, T. (Red.), Kritisk tenking i barneskolen – teori og praksis. (s.56- 61). Oslo Metropolitan University.

