KI som støtte for læring
Ved riktig bruk kan kunstig intelligens (KI) fungere som en ekstra læringspartner. Holmes et al. (2022, 19- 21) trekker frem hvordan KI kan brukes som elevstøtte gjennom tilpassede øvelser, trinnvis veiledning og ulike digitale hjelpemidler.
Dette kan åpne nye muligheter for elever med dysleksi, skrivevansker eller andre funksjonsnedsettelser. Eksempelvis kan KI gjøre om tekst til tale, hjelpe elever med å formulere egne tanker eller gi trinnvis veiledning ved skrivesperre.
KI kan også fungere som en sparringspartner i elevens læringsarbeid. Ved prøveforberedelse kan teknologien raskt lage quizer, flash Cards og øvingsprøver, eller simulere en muntlig fagsamtale. Slike verktøy kan bidra til mer variert og tilpasset undervisning, der elevene får støtte ut fra egne behov og forutsetninger. Samtidig er det viktig at KI brukes som et supplement til elevens eget arbeid, fremfor å erstatte deres selvstendige tenkning. Disse eksemplene illustrerer det Holmes et al. (2022, 19-21) omtaler som Learning with AI, altså læring med kunstig intelligens.
En pedagogisk tilnærming som kan fremme elevers læring gjennom bruk av KI er stillasbygging. Stillasbygging vil si å gi elevene hjelp gjennom tilgang til ressurser som støtter eleven i den videre utviklingen mot neste nivå (Sørhaug, 2025, s. 54). Det trenger ikke bare være læreren eller medelever som tar denne rollen i klasserommet. Ved riktig bruk av KI kan den være et viktig bidrag til læreprosessen.
Ved å gi tilpasset støtte, umiddelbare tilbakemeldinger og mulighet for refleksjon kan KI bidra til at elever utvikler faglig kompetanse og blir mer selvstendige i læreprosessen. Slik Sørhaug skriver i boken Samskriving i skolen kan KI med riktig instruksjonstekst bygge stillas for elever på en rekke språk, til ulike formål og i forskjellige faser av læreprosessen. Når KI tilpasser seg det eleven skriver og assisterer eleven etter behov, har KI en ganske lik funksjon som en svært kompetent medelev eller læreren (Sørhaug, 2025, s. 56).
KI som hindring for læring
Autonomi handler om myndiggjøring av elevene, utvikle dem til selvstendige individer som kan ta gode valg for fellesskapet (Sagdahl, 2026). Holmes et al. (2022, s.34) stiller seg kritiske til bruk av kunstig intelligens (KI) dersom teknologien brukes til å tilpasse oppgaver for å unngå elevene mislykkes. En slik tilnærming kan få store konsekvenser for elevenes læring og utvikling.
Ser man læring og utvikling gjennom Lev Vygotskij`s sosiokulturelle læringsteori (Stai, 2026), må elevene arbeider i sin proksimale utviklingssone for at læring og utvikling skal skje. Her bør eleven få oppgaver som utfordrer som utfordrer dem, samtidig som de får nødvendig støtte for å opprettholde motivasjon for læring. Dersom elevene utelukkende får KI-genererte oppgaver som er tilpasset for å sikre at de lykkes, kan de gå glipp av verdifulle læringsmuligheter. Elevene trenger også å møte utfordringer for å utvikle dybdeforståelse og tilegne seg kunnskap de kan bruke til å løse nye oppgaver.
Når KI brukes som et verktøy for stillasbygging, kan den i enkelte tilfeller hindre utviklingen av selvstendige læringsstrategier og kritisk tenking. Dersom teknologien overtar for mye den støtten som tradisjonelt gis av lærere, kan det får uheldige konsekvenser for elevens læringsutbytte og faglige utvikling. Tilgang til KI stiller dermed krav til elevens selvregulering og evne til å vurdere hvor grensen går før hjelpen er så omfattende at eleven ikke lærer noe av det (Sørhaug, 2025, s. 57).
En annen utfordring med overdrevent bruk av KI er at det kan svekke elevens kritiske tenkning. KI – verktøy presenterer ofte svar på en overbevisende måte, noe som kan gjøre at elevene aksepterer informasjon uten å undersøke om den er korrekt eller troverdig. Særlig i en tid hvor digitale kompetanse er viktig, er det avgjørende at elever lærer seg å stille kritiske spørsmål ved informasjon og ikke akseptere den ukritisk. Man risikerer at elevene reduseres fra å være selvstendige produserende til et produkt av systemet (Sørhaug, 2025, s.104).
Hva blir lærerens ansvar?
I lys av dette kan vi si at lærerens rolle ved bruk av KI i skolen er å finne en balanse mellom bruk av KI som støtte og KI som hinder for læring. En viktig oppgave læreren har er å være kritisk til hvordan KI brukes i skolen. Ett av punktene under opplæringens verdigrunnlag i læreplanen er kritisk tenking, som blant annet innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte (Kunnskapsdepartementet, 2026). Fri bruk av KI til for eksempel innhenting av informasjon vil kunne hindre elevene i å være kritisk til den informasjonen de skriver om. Læreren bør her være kritisk til hva KI brukes til, samt å veilede elevene i hvordan de skal bruke KI på en hensiktsmessig måte som fremmer læring fremfor å hemme den.
Samtidig bør læreren vurdere om KI kan være en støtte for elever som trenger tilpasset opplæring. I en travel hverdag kan KI være et flott hjelpemiddel for eksempel ved å lage modelltekster for elever som trenger ekstra støtte i skriving, eller som en hjelp med språkbarrieren for elever med et annet morsmål enn norsk (Sørhaug, 2025, s. 107). Det er viktig at læreren vurderer hvilke elever som har behov for støtte fra KI, og hvilke elever som kan og bør være selvstendig i arbeidet. Elever som stort sett er selvstendige i læringsarbeidet kan risikere at læringen hemmes av KI, samtidig som elever som trenger støtte fra læreren vil kunne få mye ut av å bruke KI i skolearbeid.
Avslutning
Oppsummert kan vi si at bruken av kunstig intelligens kan inneholde både fordeler og ulemper i skolen. Bruken av KI kan være en god støtte for elever som trenger litt ekstra hjelp i hverdagen og kan være et godt hjelpemiddel for læreren i tilpasset opplæring. Samtidig kan bruken av KI være et hinder for læring for de elevene som ikke trenger en ekstra støtte, og som klarer seg fint på egen hånd. Det er viktig at læreren vurderer hvilke elever som har nytte av kunstig intelligens i skolen, samt hvordan det skal brukes for å kunne skape gode læringssituasjoner for elevene i skolen.
Litteraturliste
Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., & Dimitrova,V. (2022). Artifical intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law (1.utg.).Council of Europe. https://rm.coe.int/1680a956e3
Kunnskapsdepartementet. (2026). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
Sagdahl, M, S. (2026, 30.10) Autonomi- filosofi. Store norske leksikon. https://snl.no/autonomi_-_filosofi
Stai, S. (2026, 10.02) Vygotskij og kognitiv utvikling. NDLA. https://ndla.no/nb/r/pedagogisk-arbeid-hs-bua-vg2/vygotskij-og-kognitiv-utvikling/4217538d18
Sørhaug, J.O. (2025) Samskriving i skolen. Med og uten kunstig intelligens. Det Norske Samlaget.

