
Kunstig intelligens (KI) har muligheten til å utvikle utdanningssektoren, men kan også påvirke den på en negativ måte. KI kan brukes til personlig læring, effektivisering av arbeid, og kan forbedre undervisning og læring. Dette er både i klasserommet og hjemme. Hvordan har denne teknologien påvirket elevene og lærere?
For å først kunne se på hvordan KI kan påvirke skolen på en positiv og negativ måte, må vi først få en forståelse for hva KI er. Store Norske Leksikon sin definisjon er at «Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent» («Kunstig intelligens», 2024). Selv om KI ikke er intelligent så klarer den å produsere tekst basert på utregninger etter å ha blitt matet med mengder av informasjon fra nettet. Som Agnar Lirhus sier «Den aner ikke hva den sier, men er fantastisk god til å beregne hvilket ord som bør være den neste.» (Lirhus, 2024 s. 5)
Selv om KI i skolen blir ofte sett på som en negativ ting så trenger det ikke nødvendigvis å være det. KI utvikler seg fort og har allerede nådd et punkt hvor adaptive læringssystemer har kommet. Disse systemene kan hjelpe med å tilpasse undervisning for elevene. KI kan derfor hjelpe med at undervisningen kan treffe hver enkelt elev bedre. Noe som ikke har blitt tatt i bruk mye enda er et verktøy for lærere. Det å bruke KI til å hjelpe med retting og tilbakemeldinger av oppgaver vil kunne hjelpe lærere med å frigjøre tid for læreren. Et problem med dette i dagens skole er ressurser fra kommunen. Som det står i NRK sin artikkel «Det skyldes blant annet mangel på ressurser, kompetanse og informasjon fra myndighetene.» (NRK, 13.juni 2024)
Den delen av KI som blir mest brukt i dagens skole er Chatbots. Det er programmene som du kan spørre spørsmål til og får svar. Problemet med disse er at flere elever gir oppgaven til disse programmene og de vil svare på oppgaven for deg. Verktøyet blir altså brukt som en snarvei, istedenfor et hjelpemiddel. På den andre siden så er det også en mer effektiv måte å finne informasjon på hvis du vet hvordan du skal bruke programmet. Chatbots er flinke på å finne informasjon og levere det til deg på en strukturert måte. Det største problemet med dette er ofte kildene. Chatbots er ikke nødvendigvis kildekritiske, og de gir deg den informasjonen du vil har selv om det ikke nødvendigvis er sant.
Likt som når internettet begynte å bli mer vanlig og ble tatt i bruk i skolen, så må skolen nå hjelpe elever med å forstå hvordan vi kan bruke KI. Kritisk tenkning blir derfor mer viktig enn noen gang. Udir har også opprettet en egen del som handler om Kunstig intelligens i skolen hvor de blant annet skriver om dette. Verktøyene må bli brukt kritisk og ikke som en snarvei (Udir 2024)
KI har blitt en så stor del av samfunnet at det ikke kommer til å forsvinne. Det blir derfor viktig for lærere og skolen å sette seg inn i KI. Det å finne måter å bruke de effektivt på, men også lære elevene om bruken av KI. Det har potensialet til å effektivisere utdanningen, men det må da brukes på en god og etisk måte.
Referanseliste:
Lirhus, A. (2024). Kunstig intelligens i skriveopplæringen. Cappelen Damm Akademiske
Arnesen, L. & Tidemann, A. (2024, 26. august). Kunstig intelligens. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/kunstig_intelligens
NRK.no. (2024, 13. juni). Skoler sliter med KI. Nå varsler regjeringen at de vil ta grep. NRK.
Utdanningsdirektoratet. (2024, 28. juni). Hvorfor må skolen jobbe med KI?
