KI, kritisk tenkning og digitalt medborgerskap

Kunstig intelligens har kommet inn i skolen, og på kort tid blitt en del av hverdagen til både lærere og elver. I denne teksten skal vi reflektere over hvordan KI kan sees som en utfordring mot elevenes digitale medborgerskap med utgangspunkt i egne erfaringer som lærere. Vi argumenterer for at KI kan være en sterk støtte for elever innen læring, men at teknologien uten veiledning, modellering og bevissthet svekker den kritiske tekningen samfunnsfaget og en medborger skal ha.

KI i klasserommet – En ny hverdag
Under våre år som lærere på ungdomstrinnet har vi sett at KI har gått fra å være en «litt smartere google» til å bli en naturlig del av elevenes skolehverdag. Elevene bruker KI til å hjelpe til med innleveringer, skrive om setninger for å unngå plagiat, få forklart fagstoff på andre måter og et knippe andre bruksområder. Som lærere bruker vi det til planlegging av undervisning, tilpasninger av undervisningsopplegg, produksjon av oppgavebanker, klassekart, som en sparringspartner – ja, egentlig alt som kan gjøre en hektisk jobbhverdag noe avlastet. Skolen vi jobber på har tydelige regler. KI er ikke tillat som en form av egenprodusert arbeid og det er sperret på prøver. Elever skal være åpne om bruken, vise hvor i tekster de har brukt chatbot og det er opp til den enkelte lærer om det skal åpnes for bruk av KI fra oppgave til oppgave. Likevel sitter vi igjen med en følelse av at reglene dikterer nårKI skal brukes, ikke hvordanden skal brukes eller hva elevene trenger å forstå om teknologien bak.

Hva er en digital medborger?

Richardson og Milovidov (2022) beskriver en digital medborger som en som kan delta aktivt og ansvarlig i felleskapet både på nettet og utenfor på en positiv måte (s.11). Bergsjø (2022) knytter «digital medborger» til idealtanken om myndig medborgerskap og det å være fri fra vilkårlig makt (s.143). Hun bruker også begrepet «mediemyndighet» som hun har hentet fra Bleckmann (2012, sitert i Bergsjø, 2022). Å være mediemyndig betyr at det er vi som styrer mediebruken, fremfor at det er mediene som styrer oss (s.146). Det er jo en liten selvfølge at ingen blir født mediemyndige. Det er noe vi lærer over tid gjennom kunnskapen vi opparbeider oss og igjennom øvelse på å vurdere selv (Bergsjø, 2022, s.148). Det blir derfor også naturlig å tenke at digitalt medborgerskap er en naturlig samfunnsfaget og samfunnsdanningen.

KI som støtte for tilpasset opplæring 

Vi har erfart at KI kan gi ekte og reelle læringsgevinster. Når elevene anvender KI som en personlig hjelper får de ofte en tilpasning vi ikke rekker å gi dem, og de kan selv justere nivået opp og ned eller spørre om flere oppgaver om nivået treffer riktig. For noen elever gjør dette at igangsettingsfasen blir lettere, og følelsen av manglende mestring blir mindre. Dette er ekstra fordelaktig om man som lærer legger inn en progresjonsstige i chatbotten som brukes. Dette gjør at vi kan spare en hel del tid, som kan investeres tilbake i elevene.

Samtidig minner Holmes et al. (2022) oss på at mange kommersielle KI-agenter mangler dokumentasjon for uttalelser om at de er tidsbesparende eller gir god tilpasset læring. Det er heller ikke kjent hvilken kognitiv påvirkning bruken av KI har på barns utvikling. Rapporten viser også til at KI-verktøy kan svekke elevenes egen handlekraft, noe som bør gjøre oss oppmerksomme og ikke se tilpasningene og arbeidet KI gjør som utelukkende positive.


Når KI tenker for elevene

En bekymring vi har rundt elevers bruk av KI og søkemotorer er at vi i stor grad opplever at elever tar svarene de får som automatisk som sannferdige, og at det kan se ut til at elevenes kritiske tenking i stor grad blir overlatt til algoritmene. Bergsjø (2022) påpeker også at målene til algoritmene meget sjelden handler om allmenn dannelse (s.140) vi mener det derfor er meget viktig å være kritisk til KI-generert tekst. Søkemotorer er også persontilpassede, slik at søkeresultatene vil variere mellom individer (Bergsjø, 2022, s. 141 – 142).  Algoritmer kan heller ikke antas å være nøytrale og det er ikke nødvendigvis enkelt å finne ut av hvorfor noe løftes frem i nyhetsstrømmen (Aalen & Iversen, 2021, s. 165). Dette gjelder i større grad også for KI-boter, som ofte ikke viser hvilke kilder svaret bygger på.

Digitale ferdigheter omfatter også forståelsen av at algoritmer ikke alltid er nøytrale, og skolen er stedet der elevene bør lære å forstå, krititsere og skape informasjon (Richardson & Milovidov, 2022, s. 44-46). Dette kan man også finne igjen i kjerneelementet «undring og utforsking» for samfunnsfag (Utdanningsdirektoratet, 2020). Når dette er sagt er ikke bekymringen vår nødvendigvis direkte knyttet til skole og skolearbeid, men heller knyttet til elevenes hverdag på sosiale medier etter skoletid. Med de algoritmestyrte strømmene i sosiale medier gjør faren for at elevene mottar ensidig informasjon og havner i et ekkokammer reell, selv om det er splid om hvor stor effekten av filterbobler og ekkokammer faktisk er (Bergsjø, 2022, s. 139-140).

Manipulerte bilder og hets

En annen negativ side ved bruk av KI kan være at KI blir brukt til å manipulere bilder. Egne erfaringer viser at KI kan bli brukt til sjikane mot lærere og elever. Vi har selv sett at elever anvender KI til å manipulere bilder for å fremsette vedkommende i et dårlig lys. Disse episodene har vist oss at digitalt medborgerskap ikke ensidig handler om kildekritikk, men like mye om etikk. Richardson og Milovidov (2022) beskriver hvordan akseptert atferd på digitale plattformer ofte kan avvike fra det etiske, og at krenkende kommentarer kan handle om ønsket om anerkjennelse fra jevnaldrende (s. 56).

Lærerens profesjonelle ansvar

Selv mener vi at et av viktigste ansvarene er å lære elevene å bruke KI på en måte som både ansvarliggjør dem, hjelper dem å tenke kritisk samtidig som man ivaretar personvernet og trygg samhandling på internett. Det å forby noe løser intet når elevene har tilgang til KI på telefonene sin og bruker det hjemme. Bergsjø (2022) sin refleksjon innenfor det etiske for det digitale gir oss et godt skjelett med tre ulike inngangsvinker:

  1. At man må forstå hva teknologien gjør
  2. At man må kunne vurdere konsekvensene
  3. At man må kunne ta velbegrunnede avgjørelser

Disse tre vinklingene bør tas med inn, og brukes aktivt i samtaler med elever og kolleger rundt KI og ny teknologi (s. 150). I egen undervisning har vi latt elevene faktasjekke KI-svar om samfunnsfaglige tema. På denne måten blir teknologien det som undersøkes, og ikke en fasit.

Litteraturliste

Bergsjø, L. O. (2022). Digitalt Medborgerskap. I H. F. Nilsen (red.), Myndig Medborgerskap. Universitetsforlaget.

Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law.

Richardson, J., & Milovidov, E. (2022). Digital citizenship education handbook: Being online, well-being online, and rights online.

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i samfunnsfag (SAF01-05). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/saf01-05/om-faget/kjerneelementer?lang=nob

 Aalen, I., & Iversen, M. H. (2021). Del 3: Skala. I I. Aalen, & M. H. Iversen, Sosiale Medier (ss. 136 – 167). Fagbokforlaget.


Publisert

i

av

Stikkord: