KI – lærerens hjelper eller fiende?

Kunstig intelligens åpner for nye muligheter i skolen, men utfordrer samtidig elevenes selvstendighet og kritiske tenkning. Hvordan kan lærere bruke KI som en støtte i undervisningen uten at teknologien overtar for elevenes egen læring?

KI åpner nye muligheter i skolen

Kunstig intelligens (KI) har på kort tid blitt et aktuelt tema i norsk skole og åpnet for nye muligheter i undervisningen. Lærere kan bruke teknologien til å tilpasse opplæringen, mens elever kan få hjelp til å forstå vanskelige fagbegreper, løse oppgaver og utvikle egne tekster. Verktøy som ChatGPT kan dermed fungere som en støtte i læringsprosessen. Samtidig reiser bruken av KI spørsmål om læring, kildekritikk og ansvar. Selv om teknologien kan bidra til økt forståelse, kan den også føre til at elever blir mindre selvstendige dersom de overlater for mye av arbeidet til KI.

Som lærere i norsk skole har vi et ansvar for å utvikle elevenes kritiske tenkning og bidra til at de blir myndiggjorte borgere. Dette innebærer å lære elevene å vurdere informasjon og bruke digitale verktøy på en ansvarlig måte. I møte med KI oppstår derfor et sentralt spørsmål: Hvordan kan lærere bruke kunstig intelligens som en støtte for elevenes læring, uten at teknologien svekker deres kritiske tenkning og selvstendighet?

KI som støtte – ikke erstatning for læring

En av de største mulighetene med KI i skolen er at teknologien kan gi elevene støtte tilpasset deres individuelle behov. Elever lærer på ulike måter og i ulikt tempo. Noen trenger ekstra forklaringer på fagbegreper, mens andre har behov for hjelp til å strukturere en tekst eller utvikle argumentene sine. KI kan bidra med slike tilpasninger og gi elevene mulighet til å arbeide videre med fagstoffet på egen hånd.

Sørhaug (2025) understreker at KI bør brukes til å utvikle elevenes eksisterende ferdigheter og kunnskaper, fremfor å erstatte dem:

«Å nyttiggjere seg av denne teknologien [KI] på læringsfremmande måtar dreier seg om å bruke KI til å utvikle eksisterande ferdigheiter og kunnskap, og ikkje som erstatning» (s. 11).

Dette viser at KI ikke nødvendigvis er en trussel mot læring, men at bruken må være læringsfremmende. Dersom en elev bruker KI til å forstå et vanskelig fagbegrep, kan det bidra til økt forståelse. Dersom eleven derimot lar KI produsere hele teksten, kan eleven gå glipp av viktige deler av skriveprosessen.

Det er derfor viktig å skille mellom å bruke KI som et hjelpemiddel og å overlate læringsarbeidet til teknologien. En elev som får hjelp til å strukturere en tekst, må fortsatt arbeide med innholdet, formulere egne tanker og vurdere hvilke argumenter som er relevante. På denne måten kan KI støtte læringen uten å ta over for elevens egen innsats.

Skriving, samskriving og eierskap

Skriving er en viktig del av læringsprosessen. Gjennom å skrive må elevene organisere tanker, formulere argumenter og utvikle forståelse for faglig innhold. Når KI kan produsere sammenhengende tekster på kort tid, oppstår det spørsmål om hvilken rolle teknologien bør ha i elevenes skrivearbeid.

Sørhaug (2025) viser hvordan KI kan fungere som en skrivepartner ved å gi elevene modeller for tekstoppbygging, tilbakemeldinger og hjelp til å forbedre egne tekster. Dette kan være særlig nyttig for elever som strever med å komme i gang. Samtidig er det viktig at elevene selv vurderer forslagene fra KI, slik at de ikke mister eierskapet til teksten.

Her oppstår et dilemma. KI kan gjøre skrivearbeidet mer tilgjengelig, men også gjøre det fristende å hoppe over selve skriveprosessen. Dersom eleven bare kopierer et ferdig svar, kan det bli vanskeligere å vite om eleven faktisk har forstått fagstoffet. Skriving handler ikke bare om å produsere en ferdig tekst, men også om å utvikle tanker underveis. Derfor bør læreren legge til rette for at elevene bruker KI til å utforske og videreutvikle egne ideer, fremfor å overlate hele skrivearbeidet til teknologien.

Kritisk tenkning og digitalt medborgerskap

En sentral utfordring ved bruk av KI er at teknologien ikke alltid gir korrekte eller pålitelige svar. KI kan presentere feilaktig informasjon på en overbevisende måte, og det kan være vanskelig for elever å skille mellom fakta og feil. Dette gjør kritisk tenkning til en viktig del av elevenes digitale kompetanse.

Sørhaug (2025) understreker betydningen av kritisk tenkning før elevene tar i bruk KI:

«Elevene har behov for å være kritisk tenkende før de begynner å bruke programmene» (s. 52).

Dette kan forstås som at elevene må ha evne til å vurdere informasjon før de bruker KI som en kilde til kunnskap. Samtidig kan det diskuteres om elevene først må utvikle kritisk tenkning, eller om de også kan utvikle denne kompetansen gjennom aktiv bruk av KI. Ved å undersøke svarene, sammenligne informasjon med andre kilder og stille spørsmål ved innholdet, kan elevene lære å bli mer kritiske Holmes et al. (2022) trekker også fram betydningen av at KI ikke overtar menneskets ansvar i skolen. De skriver: «Teaching, assessment and accreditation should not be delegated to an AI system» (s. 548). Dette understreker at undervisning og vurdering fortsatt må være lærerens ansvar. Selv om KI kan gi elevene støtte og tilbakemeldinger, er det viktig at læreren følger opp elevenes læring og hjelper dem med å utvikle egne vurderinger. Læreren må derfor sørge for at KI brukes som et hjelpemiddel, samtidig som elevenes selvstendighet og kritiske tenkning blir ivaretatt.

.

Dette handler også om digitalt medborgerskap. Elevene skal ikke bare kunne bruke digitale verktøy, men også forstå hvordan teknologien påvirker samfunnet og deres egen rolle som borgere. De må lære å ta ansvar for informasjonen de deler, vurdere troverdigheten til digitale kilder og forstå at teknologien ikke alltid er nøytral.

KI kan dermed både støtte og utfordre elevenes kritiske tenkning. Det avgjørende er at skolen ikke bare lærer elevene hvordan de skal bruke teknologien, men også hvorfor og når det er hensiktsmessig å bruke den.

Sørhaug (2025) og Holmes et al. (2022) viser på ulike måter at KI må brukes med bevissthet om læring, menneskelig selvbestemmelse og lærerens profesjonelle ansvar. KI bør derfor ikke forstås som en entydig hjelper eller fiende. Det avgjørende er hvordan teknologien brukes, og hvilke pedagogiske mål bruken skal støtte.

Som lærere må vi legge til rette for at elevene utvikler evnen til å tenke selv, vurdere informasjon kritisk og bruke digitale verktøy på en ansvarlig måte. KI kan være en verdifull læringspartner, men den må aldri bli en erstatning for elevenes egen tenkning.

Litteraturliste

Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education

Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen: Med og utan kunstig intelligens. Samlaget.


Publisert

i

av

Stikkord: