Kunstig intelligens har kommet for å bli. KI er i ferd med å endre hvordan elevene innhenter og bearbeider informasjon, derfor er det viktigere enn noen gang at elevene utvikler sine digitale ferdigheter, evne til kritisk tenkning, refleksjon rundt digitalt medborgerskap og samfunnsrollen til media er sentrale temaer.
Kunstig intelligens, ofte referert til som KI, er informasjonsteknologi som justerer egen aktivitet, samtidig som den i noen tilfeller etterligner og anvender KI informasjon og kunnskap på en “menneskelig” måte (Tidemann & Arnesen, 2025). Med digitale ferdigheter som en av de grunnleggende ferdighetene, gjør dette KI til et interessant verktøy å bruke i skolen. KI er i stadig utvikling, og blir stadig mer avansert. Ferdighetsområdene til digitale ferdigheter er; bruke og forstå, finne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og samhandle, og ikke minst utøve digital dømmekraft (Utdanningsdirektoratet, u.å.). Disse ferdighetene er viktig kompetanse å opparbeide seg, og er svært relevante for sentrale begreper i samfunnsfaget som kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og medias samfunnsrolle.
Kritisk tenkning
Et av kjerneelementene i samfunnsfaget er “samfunnskritisk tenkning og sammenhenger” (Kunnskapsdepartementet, 2024). Kjerneelementet dreier seg blant annet om å lære elevene å analysere maktforhold, vurdere kunnskap, hendelser og fenomener fra ulike perspektiver, og reflektere over hvorfor menneskene har gjort og gjør ulike valg (Kunnskapsdepartementet 2024). I overordnet del av læreplanverket kommer det også fram at kritisk tenkning er en sentral del av skolens verdigrunnlag (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette kjerneelementet samt den overordnede delen er særlig relevant i møte med KI, som påvirker hvordan informasjon og kunnskap formidles og hvordan mennesker tar valg.
Digitalt medborgerskap
Bevisstgjøringen av et godt digitalt medborgerskap er viktigere enn noen gang før, i dagens samfunn er det ingen muligheter utenom, hvis man ønsker å delta. Det å kunne bruke digitale ressurser for å kommunisere og samhandle er en naturlig del av hverdagen til de unge i dag, som “digital natives” (Richardson & Milovidov, 2023), derfor er det viktig at de kan bruke digital teknologi på en måte som er trygg og positiv, slik at de kan delta i det digitale samfunnet på en ansvarlig måte, samtidig som de bruker medier til læring som varer livet ut og forsvarer menneskeverdet (Frau-Meigs et al., 2017, sitert i Bergjø, 2022, s.136). Dagens chatboter lærer av interaksjoner med mennesker, dette gjør at de ikke alltid kan stoles på, og menneskers fordommer kan komme til syne gjennom KI. Dette er derfor ikke en troverdig kilde alene, men med tanke på ferdighetsområdene for digitale ferdigheter, ser vi at det å kunne tolke, vurdere og behandle digitale kilder gjennom å utøve kildekritikk er en viktig ferdighet. Derfor kan det tenkes å bruke chatboter i undervisning slik at de kan få forskjellige eksempler på hvordan KI bruker kilder og innhenter informasjon.
Samtidig kan KI gi råd og veiledning når det kommer til empati og velvære, da rådene som blir gitt er, igjen, noe å være kildekritisk til. Kan KI hjelpe individer med å bevisstgjøre sin egen mediemyndighet eller medieavhengighet, som da omhandler enkeltpersonens evne til å bestemme hvordan, hvor og hvor mye individet bruker digitale medier på. (Bleckman, 2012, som sitert i Bergjø, 2022, s.146-147). Ungdata (2025) undersøkelsen viser at 76% bruker minst 1 time på sosiale medier hver dag, og 15% har opplevd psykiske plager de siste 7 dagene. Da terskelen for å spørre KI om råd kan oppleves som lavere enn å spørre en lærer eller helsesykepleier, og KI er allerede integrert i de fleste digitale plattformene, som gjør det lett tilgjengelig. For å kunne utnytte KI som det verktøyet det kan være er det viktig at elevene opparbeider seg ferdigheter som er kritiske, samtidig som de kan lære å bruke det som et verktøy fremfor en måte å drive fusk på.
Medias samfunnsrolle
Ifølge Schwebs (2020, s. 304) kan medias samfunnsrolle forstås med utgangspunkt i tre viktige funksjoner som er fundamentale for demokratiet:
– Informasjonsfunksjonen: Media skal spreie kunnskap om viktige hendingar.
– Vaktbikkjefunksjonen: Media skal vere ei fjerde statsmakt som overvaker mektige institusjonar, grupper og enkelte menneske.
– Arenafunksjonen: Media skal sikre plass for og aktivt fremme debatt om viktige samfunnsspørsmål.
I dagens digitale verden har internett generelt, særlig sosiale medier, endret hvilken informasjon som spres og hvordan informasjonen spres (Aalen & Iversen, 2021, s. 139 ). Aalen og Iversen (2021, s. 139-140) fremhever hvor enkelt alle kan delta i deling av informasjon gjennom sosiale medier, og understreker videre rollen algoritmer spiller i denne prosessen. Med algoritmer som er designet for å tilpasse og filtrere innhold etter individuelle interesser og engasjement, vil man ofte havne i digitale arenaer med informasjon og meninger som samsvarer med allerede eksisterende synspunkter (Aalen & Iversen, 2021, s. 139-140.). Bruk av KI forsterker denne effekten, fordi den gjør prosessene med informasjonsflyt mer effektiv. Schwebs (2020, s. 304-305) hevder dermed at mangfold i media er avgjørende for demokratiet, for å fremme ulike perspektiver slik at synspunkter blir utfordret og ikke bare bekreftet. Med dette ser vi hvordan medier og KI, for eksempel gjennom bruk av algoritmer, bidrar til å begrense kunnskapen den enkelte eksponeres for, selv om de gir rom til at alle med tilgang kan delta i samfunnsdebatter.
Hva betyr dette for læring i samfunnsfaget?
Utviklingen av media og KI stiller nye krav til hvordan samfunnsfaget skal forberede elevene til å navigere kritisk i et komplekst hav av informasjon. Det handler om å lære elevene å benytte KI til å undersøke perspektiver, men læreren skal fungere som veileder og hjelpe elevene å lære å vurdere informasjonen KI genererer kritisk. Holmes et al. (2022, s. 6) diskuterer hvordan vi kan lære med KI, men understreker også at det er essensielt å lære om KI, altså å kunne reflektere over og forstå hvordan denne typen teknologi fungerer. På denne måten vil bruk av KI støtte elevene i læringsprosessen og ikke hindre utviklingen av deres kritiske refleksjonsevne.
Litteraturliste:
Aalen, I. o. I. (2021). Del 3: Skala. I (redaktør), Sosiale medier (Ny utgave, 2. utgave, s. 136–167). Fagbokforlaget
Bergsjø, Leonora O. (2022). Digitalt medborgerskap. I Håvard Friis Nilsen (redaktør), Myndig medborgerskap: demokrati i lærerutdanningen (s. 135–154). Universitetsforlaget.
Holmes, W. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. . 1–23. https://rm.coe.int/artificial-intelligence-and-education-post-conference-summary/1680aae327
Kunnskapsdepartementet (2024). Læreplan i samfunnsfag (SAF01‑04). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Verdier og prinsipper for grunnopplæringen – overordnet del av læreplanverket. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Richardson, J., & Milovidov, E. (2023). Digital citizenship education handbook: Being online, well-being online, rights online (2nd ed.). Council of Europe. https://www.coe.int/en/web/education/-/digital-citizenship-education-handbook
Schwebs, T. (2020). Media i samfunnet. I (redaktør), Media i samfunnet (8. utgåva, s. 291–331). Samlaget.
Tidemann, A., & Arnesen, L. (2025). Kunstig intelligens. I Store norske leksikon. https://snl.no/kunstig_intelligens
Ungdata. (2025). Kartside. Hentet 3. oktober 2025, fra https://www.ungdata.no/kartside/
Utdanningsdirektoratet (u.å.). 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/