KI som læringspartner – støtte eller snarvei?

Ingress: Kunstig intelligens kan gi nye muligheter for læring, tilpasset opplæring og støtte i skriveprosessen. Samtidig utfordrer teknologien elevenes selvstendige tenkning og evne til kritisk vurdering. Hvordan kan vi bruke KI som læringspartner uten at teknologien overtar selve læringsarbeidet

Når KI gjør læringen lettere

Tenk deg en elev som står fast i en skoleoppgave og ber en praterobot om hjelp. På få sekunder får eleven en forklaring, eksempler og forslag til hvordan oppgaven kan løses. Dette kan gjøre læringen mer tilgjengelig, men reiser også et viktig spørsmål: Lærer eleven mer av å få hjelp, eller mister eleven verdifull trening ved å få svaret servert?

Holmes et al. (2022, s. 4) framhever betydningen av å vurdere kunstig intelligens (KI) i utdanning ut fra menneskelige behov og pedagogiske hensyn. Teknologien bør derfor ikke vurderes utelukkende ut fra hvor effektivt den løser en oppgave, men også ut fra hvordan den kan påvirke læringen.

KI kan gi elevene raske tilbakemeldinger og forklaringer. Elever som strever med faglige begreper, kan be om enklere forklaringer eller konkrete eksempler. Teknologien kan også hjelpe med å strukturere tekster og foreslå forbedringer. Dette kan støtte læringen og bidra til mer tilpasset opplæring.

Samtidig er det ikke bare positivt å få hjelp umiddelbart. Dersom KI gir svaret før eleven har forsøkt å løse oppgaven selv, kan eleven gå glipp av viktig læring. Hvis eleven derimot bruker forklaringen til å forstå et begrep og deretter anvender det med egne ord, kan KI fremme læring. Det viktigste er at eleven fortsetter å jobbe  aktivt med stoffet og utvikler sin egen forståelse. 

Snarvei eller samtalepartner?

Sørhaug (2025, s. 55) beskriver hvordan prateroboter kan støtte skriveprosessen ved å hjelpe elevene med å utforske temaer, utvikle ideer og arbeide med modelltekster. KI kan dermed fungere som en samarbeidspartner i skrivearbeidet. Samtidig peker Sørhaug (2025, s. 59) på at omfattende bruk av KI kan føre til at teknologien overtar deler av arbeidet, slik at elevene får mindre trening i skriftlig formulering.

I arbeidet med denne oppgaven har vi erfart at KI kan være nyttig for å strukturere ideer,  finne bedre sammenheng mellom avsnittene, og få en oversikt over om vi har svart på det oppgaven ber om. Samtidig har arbeidet gjort oss mer bevisste på forskjellen mellom å bruke KI som støtte og å overlate for mye av arbeidet til teknologien. Når vi får forslag til formuleringer, må vi selv vurdere om innholdet stemmer med pensumlitteraturen, og om vi faktisk forstår det vi skriver. Erfaringen har vist oss at KI kan være en god støtte i skrivearbeidet, men at læringsutbyttet avhenger av at vi fortsatt arbeider aktivt med stoffet og tar selvstendige faglige valg.

Det er forskjell på å bruke KI til å forbedre eget arbeid og å overlate arbeidet til teknologien. Elever som ber om tilbakemeldinger eller spørsmål til teksten sin, må fortsatt vurdere forslagene og ta selvstendige valg. Dersom KI skriver hele teksten, reduseres behovet for å utvikle egne formuleringer og faglige resonnementer. Sørhaug (2025, s. 57) understreker betydningen av å planlegge bruken av KI og vurdere hvilken støtte elevene trenger.

Her oppstår det et pedagogisk dilemma. Noen elever trenger mye støtte for å komme i gang, mens andre trenger utfordringer som krever selvstendig arbeid. Et generelt forbud mot KI vil derfor ikke nødvendigvis være den beste løsningen. Samtidig kan fri bruk gjøre det vanskeligere å vite hva elevene faktisk mestrer. Vi mener at undervisningen må gi elevene mulighet til å bruke KI som støtte, samtidig som de får øve på å formulere egne tanker, gjøre feil og begrunne faglige valg.

Overbevisende, men feil

KI kan produsere svar som virker overbevisende, selv når informasjonen er feil eller mangelfull. Dersom elevene stoler ukritisk på svarene, kan misforståelser bli videreført i skolearbeidet. Bergsjø (2022, s. 139) framhever betydningen av kildekritikk i et digitalt informasjonssamfunn der informasjon ikke alltid er kvalitetssikret.

Digital kompetanse handler om mer enn tekniske ferdigheter. Bergsjø (2022, s. 137) viser til betydningen av digital dømmekraft og forståelse for juridiske, etiske og sosiale sider ved bruk av digitale verktøy. Selv om perspektivet ikke nødvendigvis gjelder generativ KI direkte, er det relevant når elevene skal lære å vurdere informasjon fra slike verktøy.

Utfordringene gjelder også demokrati og medborgerskap. Bergsjø (2022, s. 139) drøfter hvordan falske nyheter, filterbobler og ekkokamre kan påvirke informasjonsgrunnlaget og den offentlige samtalen. Når KI gjør det enklere å produsere tekst og bilder, blir det enda viktigere å undersøke om informasjonen er troverdig og riktig.

Skolen bør derfor lære elevene å sammenligne svar fra KI med andre kilder, undersøke hvem som står bak informasjonen og vurdere om innholdet er relevant og korrekt. Elevene må også kunne stille spørsmål ved svar de er enige i, ikke bare ved informasjon som utfordrer egne oppfatninger. På denne måten kan undervisningen bidra til at elevene utvikler kritisk tenkning og digital dømmekraft framfor å bli passive mottakere av informasjon. 

Læreren må fortsatt være lærer

Selv om KI kan gi støtte og tilbakemeldinger, kan ikke teknologien uten videre erstatte lærerens rolle og funksjon. Læreren formidler ikke bare  informasjon, de bygger relasjoner, motiverer og følger opp elevenes faglige utvikling. Dette krever gode pedagogiske evner og vurderinger som tar hensyn til elevenes forutsetninger og læringsbehov.

Læreren kan for eksempel be elevene forklare muntlig hvordan de har kommet fram til et svar. Vise hvordan de har  bearbeidet en tekst, eller de kan begrunne hvorfor de har brukt eller forkastet et forslag fra KI. På denne måten kan læreren synliggjøre elevenes forståelse, og gi et bedre grunnlag for vurdering. Holmes et al. (2022, s. 23) peker på at KI ikke kan gi samme forståelse av elevbesvarelser som en menneskelig lærer, og at lærerens arbeid med elevenes tekster gir verdifull innsikt i deres læring.

Elevene trenger tydelige rammer og praktisk erfaring for å få en ansvarlig bruk av KI. Læreren må legge til rette for at teknologien brukes til å utforske og forbedre eget arbeid, samtidig må elevene lære å kontrollere svarene de får opp mot pålitelige kilder.

KI må støtte, ikke overta

KI gir nye muligheter for støtte og tilpasset opplæring, men kan også svekke læringen dersom teknologien overtar elevenes egen tenkning og arbeidsinnsats. Teknologien kan være en verdifull læringspartner, men bare dersom elevene fortsatt deltar aktivt i læringsprosessen.

Etter vår vurdering er ikke målet  at elevene skal unngå KI, men at de må lære å bruke verktøyet på en bevisst og kritisk måte. De må kunne vurdere svarene, begrunne egne valg og forstå det faglige innholdet de arbeider med. KI kan derfor brukes til å støtte elevenes læring og selvstendighet – ikke til å gjøre læringsarbeidet for dem.

Bruk av kunstig intelligens

Vi har brukt KI som diskusjonspartner i arbeidet med oppgaven, til språklige forbedringer og til å generere et bilde til oppgaven. Faglige påstander og kildehenvisninger, samt innhold, drøfting og endelig utforming av teksten er gruppens eget ansvar.

Litteraturliste

Bergsjø, L. O. (2022). Digitalt medborgerskap. In H. F. Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap: demokrati i lærerutdanningen (s. 135-154). Universitetsforlaget.

Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., & Dimitrova, V. (2022). Artificial Intelligence and Education: A Critical View Through the Lens of Human Rights, Democracy and the Rule of Law. Council of Europe.

Sørhaug, J. O. (2025). Samskriving i skolen: med og utan kunstig intelligens. Samlaget.


Publisert

i

av

Stikkord: