Elever kan få svar fra KI på noen sekunder. Men hva gjør vi når vi ikke vet om svaret stemmer?
Kunstig intelligens kan være et godt læringsverktøy på mange måter i skolen. Det kan blant annet hjelpe med rettskriving, foreslå endringer i en oppgave eller oppsummere tekster. KI kan brukes til mye i skolen, men det er viktig at elever lærer å vurdere svarene de får. Dette kan sees i sammenheng med kritisk tenkning og etisk bevissthet, som er et av punktene i opplæringens verdigrunnlag i LK20. Kritisk tenkning handler enkelt fortalt om at elevene skal utvikle evnen til å undersøke informasjon og vurdere hvor pålitelig den er (Kunnskapsdepartementet, 2026). I denne teksten ønsker vi å undersøke hvordan lærere kan legge til rette for at bruk av kunstig intelligens fremmer elevenes læring og kritiske tenkning.
Med utviklingen av KI over tid har man fått tilgang til ekstremt smarte chatbotter, som er tilgjengelig til enhver tid. Disse chatbottene kan støtte i læring både i skolen, og hjemme. Samtidig trekkes det frem i Holmes et al. (2022, s. 20–21) at den hyppige bruken av KI i klasserom av høy standard har begrenset verdi. Videre vises det til at kunstig intelligens kan fungere godt som et verktøy for hjemmelekser. Kunstig intelligens trekkes frem som et verktøy for å spare lærere tid, som kan for eksempel hjelpe lærere med å gi elever en bedre tilbakemelding på arbeidet deres (Holmes et al., 2022, s. 22–23).
Når KI-svaret må sjekkes
Når elever har stilt spørsmål som det ikke var mulig å svare på med en gang, har KI blitt brukt i noen tilfeller til å finne et forslag. Det gir et utgangspunkt for videre undersøkelse, men også et ansvar for å vurdere om svaret er riktig og relevant før det formidles. KI kan være en nyttig støtte for læreren, men erstatter ikke den faglige vurderingen. Holmes et al. (2022, s. 34–35) beskriver hvordan mange kommersielle KI-verktøy for læring gir elever ferdig innhold tilpasset nivået deres. Forfatterne advarer mot at denne typen støtte kan legge mer vekt på å huske fakta enn på å tenke kritisk. De understreker også at læring omfatter samarbeid og samtaler med andre, noe KI-verktøy ikke alltid legger så godt til rette for (Holmes et al., 2022, s. 35).
Dette er relevant når et KI-svar skal brukes i møte med elever. Hvis elevene kun videreformidler KI-svar, blir det mindre rom for at de kan stille spørsmål ved informasjonen, eller forklare hva de selv tenker. Læreren kan i stedet undersøke svaret sammen med elevene, for eksempel ved å sammenligne det med læreboka eller spørre hva som gjør svaret troverdig. Et raskt svar kan være nyttig, men det viser ikke nødvendigvis hva eleven har forstått. Når elevene også får forklare svaret med egne ord, kan KI bidra til samtalen og samtidig gi rom for egen tenkning.
Kritisk tenkning og kildevurdering
I dagens samfunn er det viktig at elevene lærer seg å tenke kritisk og finne ut av hvor kildene kommer fra. Elever har tilgang til nyheter, sosiale medier og KI tjuefire timer i døgnet, og mottar store mengder med informasjon daglig. Det er derfor viktig at de lærer seg å tenke kritisk og å finne ut om kildene til informasjonen er troverdige, som det også presiseres i LK20 om kritisk tenkning (Kunnskapsdepartementet, 2026). Gjennom å for eksempel arbeide med nyheter i skoletimene kan eleven lære seg å tenke kritisk gjennom å stille spørsmål, undersøke begge sider av saken og danne en forståelse av at man har ulike meninger i forskjellige saker (Ryen og Sandvik, 2022, s. 57).
Når elevene for eksempel bruker KI for å undersøke en nyhetssak, må de vurdere informasjonen de får ved å se på kildene. Hvilke kilder blir brukt? Er det gode kilder? Er det falske nyheter? KI gir oss raske svar om det vi ønsker å finne ut av. Men elevene må undersøke om informasjonen kan underbygges gjennom å se på og sammenligne med andre kilder de finner. Ryen og Sandvik (2022, s. 60) viser til at bilder og videoer kan være med på å bestemme hvordan man ser på en sak. Bilder og videoer kan være med på å vekke sterke følelser. Det er da viktig at elevene klarer å skille mellom egne meninger, fakta og hvordan informasjonen blir presentert (Ryen & Sandvik, 2022, s. 58 og 60). Gjennom bruk av KI kan elevene få praktisk øving i kritisk tenkning og kildekritikk. Det handler om å gjøre elevene bevisste på at KI ikke alltid har rett og at det er eleven selv som må finne ut av og undersøke om det KI legger frem stemmer.
Egne erfaringer med KI
Vi har selv opplevd hvordan det å bruke kunstig intelligens har vært til stor hjelp, både i egne studier og i arbeid. Samtidig har denne bruken av KI gjort at vi har oppdaget hvordan den også har sine begrensninger. Blant annet å produsere tekst eller oppgaver, har vi opplevd at KI ikke alltid mestrer. Et konkret eksempel er når en av oss skulle bruke en chatbot for å generere et enkelt kryssord for 3. trinn. Kryssordet så først greit ut, men antallet bokstaver i ordene passet ikke med rutene. Chatboten rettet heller ikke feilen da den ble bedt om det. Kryssordet viser at feil kan dukke opp selv i en enkel oppgave. I faglige svar kan de være vanskeligere å oppdage. Derfor må elever øve på å undersøke KI-svar, og ikke ta svarene for gitt.
Et nyttig læringsverktøy
Samlet sett viser dette at lærere kan legge til rette for at KI fremmer læring, kritisk tenkning og kildevurdering ved å bruke KI som et utgangspunkt for utforsking, fremfor som en fasit. Selv om KI kan gi raske svar og nyttige tilbakemeldinger, er det viktig at elevene lærer å undersøke om informasjonen er korrekt, sammenligne den med andre kilder og reflektere over ulike perspektiver. Gjennom diskusjoner, kildevurdering og arbeid med blant annet nyheter kan læreren hjelpe elevene med å utvikle selvstendige resonnementer og begrunne egne vurderinger. På denne måten kan KI bli et nyttig læringsverktøy som støtter elevenes læring, samtidig som det bidrar til å utvikle kritisk tenkning og etisk bevissthet i tråd med LK20.
Bruk av KI: Vi har brukt KI til idéutvikling og språkvask av teksten. Gruppen har selv vurdert forslagene og har ansvar for innholdet og kildebruken.
Litteraturliste
Holmes, W., Persson, J., Chounta, I.-A., Wasson, B., & Dimitrova, V. (2022). Artificial intelligence and education: A critical view through the lens of human rights, democracy and the rule of law. Council of Europe Publishing. https://rm.coe.int/1680a956e3
Kunnskapsdepartementet. (2026). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Ryen, E., & Sandvik, M. (2022). Nyheter som inngang til kritisk tenkning. I K. M. Jegstad, E. Andersson-Bakken, & T. Bjørkvold (Red.), Kritisk tenkning i barneskolen – teori og praksis (s. 56–61). OsloMet – storbyuniversitetet. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/773

