De siste årene har KI fått en stadig større plass i samfunnet. KI handler om hvordan datasystemer blir kapable til å drive med problemløsning, og systemene lærer av erfaring, planlegger handling, forstår språk og trekker slutninger (Velldal, Tidemann & Arnesen, 2026). Dermed kan vi forstå at KI blir et svært attraktivt verktøy for barn og unge, både i skolesammenheng, og privat. Det skaper muligheter for oss i samfunnsfag, men det er også viktig å være obs på utfordringene denne teknologien fører med seg. Videre vil vi se på noen av disse utfordringene, men også hvordan KI kan brukes, ved å knytte bruken til tre begreper: kritisk tenkning, digitalt medborgerskap og medias samfunnsrolle.
Digitalt medborgerskap – å delta krever ansvar
Bruk av KI i skolen handler også om hvordan elevene deltar og tar ansvar i digitale fellesskap. Å tenke kritisk rundt informasjonen vi møter, er også en viktig del av det å være en digital medborger. Bergsjø (2022, s.136) beskriver digitalt medborgerskap som blant annet ansvarlig deltakelse i digitale samfunn, hvor kunnskap, verdier og holdninger har betydning. Dette handler dermed om mer enn å kunne bruke digitale verktøy. Elevene må også forstå hvordan det de lager og deler, kan påvirke andre. KI kan gi elever nye muligheter til å delta. For eksempel kan en elev som synes det er vanskelig å formulere egne meninger, bruke KI som støtte til å skrive et innlegg om en samfunnssak. Dette kan gjøre det lettere å delta i diskusjoner. Samtidig kan vi stille spørsmål ved hvor selvstendig deltakelsen blir dersom eleven lar KI velge både argumentene og formuleringene. Her blir det viktig at eleven selv vurderer innholdet og kan begrunne meningene som kommer frem.
Ansvaret gjelder også når elever bruker KI til å lage bilder eller tekster om andre. Et KI- generert bilde kan være ment som en spøk, men likevel oppleves som krenkende for personen som blir fremstilt. I samfunnsfag kan slike tenkte situasjoner brukes til å diskutere hvilke konsekvenser deling kan få, og hvilke hensyn elevene bør ta. Bergsjø (2022, s.149) trekker frem teknologiforståelse, konsekvensvurdering og velbegrunnende avgjørelser som sentrale sider ved digitaletisk refleksjon. Dette kan gi et utgangspunkt for å jobbe med ansvarlig bruk av KI i undervisningen. Når KI-generert innhold deles videre, handler ansvaret også om hvordan vi bidrar til informasjonen og samtalene i offentligheten.
Kritisk tenkning
Tall fra Statistisk sentralbyrå (2026) viser at KI er flittig brukt. Så mange som 89 % av unge kvinner og menn i alderen 16-24 år har tatt i bruk et generativt KI-verktøy, slik som for eksempel ChatGPT eller Bing Chat, i løpet av de siste tre månedene. Når det gjelder bruk knyttet direkte til utdanningsformål, så er tallet 71 % for den samme aldersgruppen. Bruk av KI kan som nevnt være et nyttig verktøy, men det er ikke gitt at den informasjonen som KI gir oss er sann, og det er derfor viktig å tenke kritisk rundt bruken av KI. I dag kan hvem som helst produsere og spre informasjon på nett, det kan for eksempel være falsk informasjon som tilsynelatende kommer fra et kjent mediehus, og denne desinformasjonen kan det være vanskelig å oppdage (Kalsnes, 2020, s. 16). I Norge er det forsket på ungdom og hvordan de navigerer på nett, og der kommer det frem at de har utfordringer med å evaluere det digitale innholdet, og dette understrekes av en internasjonal undersøkelse som viser at så mange som 82 % av skolebarn ikke klarer å skille reklame fra annet innhold (Bergsjø, 2022, s. 139). Dette, i tillegg til at KI bygger på all den offentlige informasjonen som finnes ute på nett, om den er sann eller ei, viser hvor viktig det er å jobbe med elevene og kritisk tenkning.
Når KI preger offentligheten
Som beskrevet i avsnittet over, er kritisk tenkning svært viktig i et samfunn der KI blir stadig mer utbredt. Feilinformasjon og falske nyheter er ikke nye fenomener som har oppstått med KI, men utviklingen av teknologien kan gjøre det vanskeligere å skille mellom sann og falsk informasjon. Dette stiller større krav til menneskers evne til å vurdere informasjon kritisk og undersøke om kildene er troverdige.
En av utfordringene ved bruk av kunstig intelligens er at teknologien kan gjøre det lettere å villede, manipulere eller skade andre. KI kan blant annet brukes til å lage såkalte deepfakes. Ifølge NORSIS er en deepfake «… et bilde, en lydfil eller en video som er laget eller endret av kunstig intelligens slik at den virker helt ekte» («Deepfakes», u.å.). Slike manipulerte medier kan brukes til blant annet utpressing, mobbing og svindel. Dersom det lages deepfakes av personer som oppfattes troverdige, for eksempel politikere eller helsepersonell, kan dette få alvorlige konsekvenser. Falsk informasjon som fremstår troverdig, kan spres raskt og påvirke hvordan mennesker oppfatter både enkeltpersoner og viktige samfunnsspørsmål. Selv om det ikke finnes et generelt forbud mot å lage deepfakes, kan bruken og spredningen av slikt materiale få rettslige konsekvenser, avhengig av omstendighetene.
Samtidig er det viktig å være klar over at KI ikke bare brukes til å spre feilinformasjon, men også har en stadig større plass i blant annet arbeidslivet. Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde åtte av ti store foretak tatt i bruk KI i 2026 (Rybalka, 2026). Bruksområdene har også endret seg i perioden fra 2023 til 2026. Mens KI i 2023 hovedsakelig ble benyttet til regnskapsføring, var organiseringen av administrative prosesser det vanligste bruksområdet i 2026. Dette viser hvordan KI har blitt en stadig mer integrert del i samfunnet. Den økte bruken av teknologi understreker derfor betydningen av kritisk tenkning, både når mennesker vurderer informasjon de møter på nettet, og når de bruker KI som et verktøy i hverdagen og arbeidslivet.
Litteraturliste
Bergsjø, L., O. (2022). Digitalt medborgerskap. I H. F. Nilsen (Red.), Myndig medborgerskap: demokrati i lærerutdanningen. (s. 135-154). Universitetsforlaget.
Deepfakes. (u.å.). NorSIS. Hentet 21. oktober 2026, fra https://norsis.no/fakta-og-veiledninger/deepfake/
Frøsland, T.-A. (2026, juli 22). OpenAI sin KI hacket seg inn i selskap på egen hånd. NRK. https://www.nrk.no/norge/openai-sin-ki-hacket-seg-inn-i-selskap-pa-egen-hand-1.17965655
Kalsnes, B. (2020). Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Cappelen Damm Akademisk
Rybalka, M. (2026, 25. september). Bruken av KI i næringslivet akselererer. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/informasjons-og-kommunikasjonsteknologi-ikt/statistikk/bruk-av-ikt-i-naeringslivet/artikler/bruken-av-ki-i-naeringslivet-akselererer
Statistikk sentralbyrå. (2026). 14365: Bruk av kunstig intelligens (KI) de tre siste månedene (prosent), etter alder, år og kjønn. Hentet 17. Oktober 2026 fra https://www.ssb.no/statbank/table/14365
Velldal, E., Tidemann, A. & Arnesen, L. (2026, 2. oktober). Kunstig intelligens. Store norske leksikon. Hentet 17. oktober 2026 fra https://snl.no/kunstig_intelligens
Bilde generert av ChatGPT.

